Selskap: Pride & Joy Music

Release: 21.05.21

Pompøs powermetal fra Nergard.

Nergard@www

Om du liker powermetal, med erketypisk Kiskevokal, og doble basstrommer, pompøse tangenter og en produksjon som føles moderne, da er Nergard rett for deg. Det er en gjennomført utgivelse, sjangeren er som den er, og Andreas og gjengen har sydd sammen en variert og bra skive. Mye av grunnen til variasjonen er at låtene er spredd i tempo og feel, og det benyttes både kvinnelig og mannlig vokal. 

Og variasjonen kan også være farget av at dette er et konseptalbum, og det er alltid kult. Uten at jeg har lest tekster. Slikt sett kan jo oppbyggingen av skiva, hvordan låtene utvikler seg, være basert på historien. 

«Eternal White, er konseptalbum om karolinernes dødsmarsj i januar 1719, hvor 3000 svenske og finske soldater frøs i hjel under tilbaketoget fra den mislykkede invasjonen av Norge.»

En låt som From The Cradle To The Grave er vanskelig å ikke nikke til, den kan minne om finske Leverage. Og hvor refrenget er veldig kommersielt og fengede, litt Amaranthestyle. 

Den litt mørke Beaneath Northern Skies hadde en Sabaton-snert, men kun i små partier. På det jevne var denne litt der jeg likte Nergard best. En tyngre approach, og litt kul thrashlight-riffing. Now Barely Three føyer seg også inn her, den hadde en tyngre og hardere kant, og siden jeg liker det bedre, er disse to låtene favorittene. Soloen her funka bra, når den kom seilende inn. For kort selvsagt. Og på denne er gjestevokalist Tim Ripper Owens til info.

Ellers er dette textbook-powersymfo i stor grad. Veldig bra gjort, fans av sjangeren vil nok omfavne dette. Jeg hadde en nyhet på denne, hvor det stod at «…den nye Nergardæraen beveger seg inn i et mørkt symfonisk landskap i samme gate som Kamelot, Avantasia og Nightwish.» Jeg føler nok at det der stemmer, men det er mer powermetal på skiva synes jeg, mer enn det minner veldig mye om disse referansene. Eller, jeg kjenner for dårlig til Avantasia til å inkludere det i regnestykket. Jeg famler nok uansett litt i denne skuffen, jeg har hørt mye, men har ikke dykket voldsomt dypt ned i den. Beneath Norther Skies hører jeg har en del Nightwish i seg.

Jeg er usikker på karakter, for det er i seg selv et sterkt album, men jeg er personlig ikke der at alt her appellerer til meg. Om vi møtes litt på midten, og legger til grunn både det ene og andre, synes jeg syveren gjenspeiler det greit. Er du fan vil jeg tro at du lett hopper opp et hakk på stigen. 

7/10

Tracklist:

1. God Forgive My Haunted Mind
2. Pride of the North
3. From the Cradle to the Grave
4. Carry Me
5. Beneath Northern Skies
6. Where No One Would Shed a Tear
7. Downfall
8. Now Barely Three
9. Eternal White
10. Erasing the Memories