Selskap Crime Recrods

Release: 10.06.22

Symfonisk og mørk ekstremmetall, anyone?

Storslått kan man i alle høyeste grad slå fast at dette er. Det orkestrale bærer musikken vel så mye som de øvrige instrumentene gjør og sørger for melodier, lydlandskaper og krydder som mikses elegant med tradisjonelle elementer. Litt piano her. Innslag av cinematiske temaer der. Skiva er en kontinuerlig kilde til detaljer av variert art i så måte. 

Omnia Moritur@Facebook

Metalen er heller seig, kanskje ikke noe sjokk med Funeral-fortid blant medlemsmassen. Samtidig er ikke dette ensidig sirupsseigt. De blytunge riffene som benyttes mest blir noe enerverende i lengden. De står fint i kontrast til det orkestrale selvsagt, og tyngden er tiltalende, men følelsen av at man hadde vunnet litt på enda mer variert riffing og kanskje mer utstrakt bruk av melodi slipper ikke taket. Det føles nemlig veldig forfriskende når nettopp dette gjøres, som i starten av Sacrilegium og Archangel eller det neddempede partiet i Obliveon. Gutta er helt sikkert bevisst på balansen mellom de ulike gitarpartiene og kontrastene/variasjonen som skapes i låtene, men det hadde vært veldig spennende og sett hva en dreining mot det mer utpreget melodiøse hadde ført til. 

Atmosfæren er ellers tiltalende mørk, understøttet av tekstene der eksistensielle temaer drøftes i poetisk form. Dette er en skive for mørke kvelder akkompagnert av dunkel belysning og ikke noe man drar fram for å løfte stemningen ytterligere i lystige lag.

Vokalprestasjonen fortjener klapp på skuldra. Ikke minst gjelder dette mot slutten av Omnipotence, der svenske Göran Setitus får vist hvordan man bygger opp dramatikk ved hjelp av stemmen sin. Den grimme vokalen er mest benyttet og den er veldig solid, men uten egenart. Når den kraftfulle renvokalen trer inn, løftes låtene derimot noen hakk. 

7/10 

Tracklist:

1. Incursio
2. Quietus
3.  Ex Inferis
4.  Sacrilegium
5.  Archangel
6.  Oblivion
7.  Omnipotence