Bilde, fotograf: Emma Utskott Eide

«Musikken? Thrashen? Den er faktisk ikke så typisk, så standard. Det er en god del elementer her som løfter de ut fra de sedvanlige øsepøsethrasherne, og da er jeg med. En del eksperimentelle elementer sniker seg inn, annerledes idéer, en liten technothrashy vibb. Og da er jeg plutselig mye mer interessert.»

Det var en del av min anmeldelse av bandets nylig slupne skive, ‘A Shadow of All Things Broken’, du sleser hele anmeldelsen HER
.

Halla, og velkommen til Heavymetal.no!! Først, er livet bra, middels eller ræva?

Finn: «Vi slipper debutalbumet neste uke og vi har nettopp fått vinylene i hus, så her er det topp stemning!»

Jeg fikk tilsendt låtene for en tid tilbake, og med et hint om at noe av materialet var hentet fra slutten av 80-tallet. Før vi går inn i de eldre greiene, hvordan var det å lage nye låter som skulle fungerer sammen med noe dere lagde for en mannsalder siden?

«Utgangspunktet vårt var at vi skulle spille inn to av de gamle låtene, Time to Die og From Beyond, og gi dem ut på en vinylsingel. Det gikk over all forventning, da begynte vi å leke med tanken å lage nye låter. Den første nye låten var Epitome of Resentment, og det gikk overraskende lett å få den ferdig. Det var da ca 30 år siden sist vi hadde laget nye låter, så det var ikke gitt at vi fremdeles kunne lage låter i denne sjangeren. Men nye låtideer dukket opp hele tiden, og vi skjønte at det måtte bli et album. Et godt, gammeldags album på vinyl!»

Bilde, fotograf: Emma Utskott Eide

Jeg fulgte godt med, men var ikke i stand til å huske bandet Hell Awaits fra Bergen, hva er storyen her? Var det veldig lokalt? Og hva ble gjort for å spre demoer, musikk, den gang?

«Dette var veldig lokalt ja, og vi holdt ikke på lenge nok til å bli skikkelig gode. Det var i dette bandet Erik Grim Brødreskift lærte å spille trommer, og vi andre var heller ikke veldig drevne på våre instrumenter. Vi spilte på et par talentkonkurranser før jeg måtte i militæret, og bandet ga seg. Da jeg kom tilbake fra militæret, satte Yngve og jeg sammen en litt annen versjon av bandet, byttet bandnavn til From Beyond, og spilte på det som ble kalt Thrash Festivalen her i Bergen i 1990. Det var en artig opplevelse, og vi var ett av de raskeste bandene på festivalen. Etter denne konserten la vi ned bandet.»

Og stilen er oldschool thrash metal, hva slags inspirasjonskilder lå til grunn den gang? Og hvordan har disse eventuelt endret seg fram til nå?

«Det startet med de klassiske bandene som Slayer, Exodus og Metallica. Senere kom også Dark Angel og Vio-Lence til. Jeg er musikkavhengig og hører på veldig mye musikk, i flere sjangre, ikke bare metal, så man kan trygt si at mange nye inspirasjonskilder har kommet til. I de anmeldelsene vi har fått på albumet så langt har vi blitt sammenlignet med mange band, ikke bare i thrash-sjangeren. Vi ser på dette som en av våre styrker.»

Noe som kunne ha vært på Kill’em All og …gamle Slayer. Jeg hører litt Slayer, på enkelte låter, men ellers er det faktisk en del alternative kilder i mine ører. Som Voivod kanskje, eldre Voivod. Er jeg på jordet? Likte dere litt av de annerledesbanda?

«Jeg hørte på Voivod på 80-tallet, men liker best de to første albumene, da det bare var fullt øs. Som sagt, jeg liker veldig mye forskjellig, men hvis det blir for sært, så mister jeg interessen. Synes musikk må ha litt flyt, uten å bli for forutsigbar.»

Nå har jo oldschool thrash i retroutgave vært poppis blant en del yngre folk i en del år, men jeg føler vel at det bare blir mer og mer akseptert stilmessig å dra i de gamle trådene. Hvordan føler dere at Relentless passer inn her? Ser dere litt fram også? At dere ikke bare surfer på oldschoolbølgen?

«Når jeg lager låter, kommer det som kommer, jeg har ikke noen tanke om at det skal være ditt eller datt. Hvis det jeg spiller høres kult ut, jobber jeg videre med det og ser om jeg finner parti som passer sammen, og så blir det en låt av det til slutt. Det kan ta lang tid, eller det kan gå kjapt.

Ofte jobber Yngve og jeg slik at jeg gjør ferdig et utkast og tar med til studio. Hvis jeg er usikker på låtstruktur spør jeg ham om tips, hvis ikke går jeg i gang med innspilling. Yngve får da en fil med rytmegitar og trommer, og begynner å lage tekst og sanglinjer ut fra det. Når han går i studio, har jeg sjelden hørt noe som helst av hans ideer på forhånd. Jeg er vokst opp som bandmenneske og er vant til at låter lages i øvingslokalet, sammen, så dette er en helt ny måte å jobbe på. Men det fungerer overraskende bra, og jeg har alltid noe å jobbe med hjemme.»

Og hva har man så tenkt seg framover? Er planen å holde bandet i salen og trave inn i soloppgangen? Eller er dette en engangshendelse? Man har jo lånt Enslaved-Ivar på trommer, er planen å erstatte ham med en fast trommeslager for eksempel?

«I utgangspunktet tenkte vi at dette kunne bli et band. Da det gikk tregt med å skaffe folk, tenkte vi at da lager vi albumet først, så får vi en livebesetning. I disse tider er det bare å glemme å få det til, så nå går vi i gang med album nummer to på samme måte som det første.

Vi bruker jo Iver sitt studio, Solslottet, så det blir nok han som spiller trommer denne gan og. Så lenge vi har det gøy og er fornøyd med låtene vi lager, fortsetter vi.»

Det lukter litt apokalyptisk, lett kaotisk, av lyden. Den er bra, men gjør at musikken framstår som «større» enn den er. At lydbildet bygger på låtene og forsterker soundet. Hva var tanken på produksjonen? Hadde dere en plan, spesifikke ønsker, eller jobbet dere med det dere hadde og havnet i mål med utforsking som et verktøy?

«Iver er også teknikker og medprodusent, og han spilte selv i thrashband på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet, så han var absolutt rett mann til å få frem den gamle 80-tallslyden, men i en forbedret versjon. Vi ville ikke ha råtten lyd, men en oppdatert oldschool-lyd, hvis jeg kan si det så pompøst. Vi har jobbet mye med låter og lyd. Yngve og jeg er stort sett alltid enig i den endelige versjonen av en låt. I motsetning til vår spede begynnelse på 80-tallet da vi spilte inn halvveis demoer, og hvor Yngve måtte synge alt i en engang, har vi kunnet bruke tid og det har betalt seg i sluttproduktet. Vokalen har en helt annen dimensjon nå. Vi har kun oss selv å tilfredsstille, ting tar den tiden det tar.»

Og promotering, det er kanskje noe dere gjør selv? Hvordan jobber dere for å spre musikken? Piandø ikke lett med den mengden medier og band i dag .

«Her er det hjelp til selvhjelp all the way! Bruker ekstremt mye tid på nettet for å pushe bandet. Fordelen med å drive med metal, er at det er veldig mange dedikerte musikkelskere i dette miljøet. Vi pusher på sosiale medier og satser på å ha kvalitet i alle ledd, fra musikk til merch og svare skikkelig på henvendelser og generelt behandle andre på en god måte.»

Relentless Aggression@Facebook

A Shadow of All Things Broken by Relentless Aggression