Revenge "Spitting Fire"

av arni sørlie

Revenge 17Selskap: Iron Shield Records/PURE STEEL RECORDS

Release: 06.10.17

Dedikasjon til 80-talls speedmetal fra Colombia!

Nå er det vel gode to år siden jeg skrev om forrige slippet til Revenge, Harder Than Steel, og den gang var jeg litt i tankene om at det låt mer thrash- enn speedmetal. Sånn sett har de nå på Spitting Fire lagt fra seg det, og gått inn i en ren speedmetal dyrkelse.

Vi snakker 16 års fartstid, og hele seks slipp før vi nå får Spitting Fire. Promoskriv begynner med setningen "...Revenge ble startet i Colombia i 2002 med kun et mål, og det er å spille 80-talls speed metal". Når det er formålet, da skal jeg ikke sammenligne med dagens scene og sjanger, men ta det for det de sier det er og skal være.

Ja, da kan jeg egentlig formidle denne skiven med en setning: "Spitting Fire er bånn gass rett fram tradisjonell speedmetal godt plassert i 80s landskapet"!

Revenge@Facebook

Det er mye samme oppskriften på låtene vi blir servert. Det begynner med et riff i moderat tempo, men så snart kompet slår inn, og det er duket for vokal, da er det 220bpm all the way til endes. Om ikke gitarene holder konstant det tempoet, er det lite pauser for trommis Daniel Hell Avenger  Hernandez. Det er altså lite variasjon å spore, men intensjonen er jo heller ikke annet en ren og riktig speedmetal. 

Det som er litt merkelig, er at sistesporet, Infernal Angels, er et mid-tempospor med langt mer pitcha vokal. Hvorfor ikke blande inn litt av dette på resten også? Apropos vokal, vokalist Esteban Hellfire  Mejia har en slik lurevokal der det ikke høres så lyst ut, men når man nynner med rundt forbi, da hører man at han ligger ganske høyt allikevel. Strålende utført Mr. Hellfire

Alt høres ikke ut som en låt, men det skal noen gjennomhøringer til før man huker tak i ting. Jeg kan vel nevne at Thirst of Avange gir et lite pusterom, men den er som nr. to, og man trenger ikke puste allerede da. 

Mye tradisjonelt, mye fart, mye energi, mye dedikasjon, og mye produksjon som kler stilen som hånd i hanske. Hvis man føler for snaue 40 minutt med skikkelig god gammel speedmetal, da setter man på Spitting Fire. Som nevnt, det rettes fokus mot det bandet vil formidle, og da er det bare å gi applaus for å holde liv i en tid der metal var metal to the bone, og søte Eurovision fakter blandet inn i metallen var uhørt.

8/10

Tracklist:

  1. Heavy Metal Friends
  2. Thirst of Avenge
  3. Rise of the Braves
  4. Spitting Fire
  5. Thy Axes Scream
  6. Wild Till Death
  7. Sadistic Cruelty-The Revengeance
  8. The Infernal Angels