Karmøygeddon 24

Rival Sons "Feral Roots"

av yngve

Rival Sons 19Selskap: Atlantic

Release: 25.01.19

Bandet, retrobandet, har endelig funnet veien inn i musikksenteret mitt.

Om det var vellykket eller ikke er jeg fortsatt ikke helt sikker på, men jeg har ihvertfall gitt utgivelsen greit med tid. 

Rival Sons@www

Jeg er ikke der at jeg geniforklarer hverken dette bandet eller Greta Van Fleet, men de lager unektelig bra musikk. Om man er der at man ikke er som meg og søker tilbake til røttene heller enn å lytte for mye på kopiene. At Rival har hørt 70-tallets helter tror jeg ikke en eneste person kan krangle på, men de har funnet seg et sound som både tilber de eldre banda og hvor det hele er fint forflyttet inn i moderne tid. Hvorvidt det letter prosessen i å lage, skape, når man har en mal å bruke, vet jeg ikke, det får være opp til den enkelte hvor mye vekt man skal legge på slikt. I noen tilfeller er jo slike band de som omfavnes av et yngre publikum, de som ikke har et forhold til opprinnelsen. 

Og om man ikke bruker for mye tid på å la seg irritere på at Rival Sons legger seg så tett opp til klassisk rock, er Feral Roots rett og slett et koselig album. Det har for lite tenner for meg, jeg liker det med mer bitt. Om du skjønner. Der Robert Plants stemme skar seg gjennom huden og krafset på bein, er Jay mer en som smyger seg innpå og stryker deg med hårene. En bra vokalist, men litt liten nerve.

Ikke et album og et band jeg personlig får så mye ut av, men jeg ser litt tydeligere hvorfor de har en såpass sterk status etter å ha tilbragt tid med låtene her. Objektivt er det helt kurant å applaudere, men jeg synes faktisk de mangler skikkelig gode låter, det er mer en skive som inneholder musikk i en lineær form, uten noen voldsomme krumpsring. Selv om man forsøker å gjenskape støygitaren til Page på en låt som Back In The Woods. Zeppelinduften er også veldig sterk på en låt som Look Away, åpningen der minner for mye om ett av verdens beste band, og da skinner det litt gjennom for meg.

Pluss for å gjenskape den klassiske Atlantic-etiketten fra lp-tiden på cd-en :).

6/10

Tracklist:

  1. Do Your Worst
  2. Sugar on the Bone
  3. Back in the Woods
  4. Look Away
  5. Feral Roots
  6. Too Bad
  7. Stood by Me
  8. Imperial Joy
  9. All Directions
  10. End of Forever
  11. Shooting Stars