Selskap: Dark Essence

Release: 15.03.19

Superlynx er en trio fra Oslo, som hovedsaklig fokuserer på doom og psykedelia. Bandet består av Pia Isaksen (vokal/bass), Daniel Bakken (gitar) og Ole Teigen (trommer/vokal). Dette er deres andre fullengder.

Albumet åpner trommetungt, velbalansert og psykedelisk med den okkulte perlen Hex. Melodilinjen virker basert på midtøsten, men det er muligens tilfeldig. Pia Isaksens vokal er hypnotisk, drømmende og atmosfærisk. Hun fremstår som en forkynnende hedning som taler for skogsgudenes eksistens. Etterhvert ser lytteren lyset gjennom et seigt og pulserende riff. Fin start.

Breath fortsetter denne musikalske reisen i samme terreng. Den er ikke sen med å introdusere et smakfullt riff. Denne gangen finner man riffet i en mer melankolsk innpakning. Ellers har de virkelig blitt velsignet på trommisfronten. Ikke for å snakke ned resten av bandet, men Ole Teigen utmerker seg etter mitt syn. Ikke bare her, men på platen generelt.

Becoming The Sea begynner med en pianobasert intro. Det høres ut som lydsporet til en deprimert pirat. Om man har vært så lenge på sjøen at man har blitt sjøen, så er det ikke bare bare å komme seg på land. Jeg føler med denne fiktive piraten jeg akkurat diktet opp. Med ett blir man møtt med en vakker vegg fylt med instrumentalt narkotikum. Bandet virker samkjørt. Riffingen er mørk og tung, men det musikalske grunnlaget gir en drømmende, håpefull og lun følelse. Kombinasjonen skaper en interessant kontrast.

Superlynx@Facebook

Tittelsporet går rett på sak med gladtung riffing, før den nærmest slår over i indie-/folk type cat power. Det er neppe bevisst, men det er uansett en artig observasjon/assosiasjon. De veksler hele tiden mellom dette og saftig bassdominert riffing og tyngde. Det funker. Utover det må jeg innrømme at jeg er i ferd med å kjede meg litt på dette tidspunktet, det blir rett og slett noe monotont og repeterende. Det har ingenting med mangel på talent å gjøre, for det har de nok av.

Indian Summer bryter heldigvis med følelsen av kjedsomhet. Jeg anser dette sporet som skivens desidert beste. Denne låten er leken, variert og tøff. Dette er lyden av et band i toppform. Den inneholder masse energi og et detaljrikt lydbilde. Riffingen er oppfinnsom og ørgasme-fremkallende. Riffet som serveres litt over halvveis i låten gir meg momentant ståpels. Alt dette akkompagneres av herlige vokalharmonier.

These Children That Come At Us With Knives går i større grad mot en retro 70-talls inspirert retning. Det tunge og mørke preget er byttet ut med melodiøs Hard Rock. Vokalmessig er nok dette platens høydepunkt. Harmoniene er behagelige og minneverdige.

Scarecrow sparkes i gang med et skittent og sludgy riff fusjonert med bestemte trommer. Deretter dabber det av i et litt uinteressant parti. Vokalharmoniene er ikke helt på topp her. Manglene blir dog tilgitt mot slutten med et utrolig fint gitarparti som gir meg frysninger, før innledningsriffet kommer tilbake i Black Metal-form. Fett.

Cold Black Sea begynner mykt og Stoner-aktig, før den øker en tanke i tempo og tyngde. Ellers står ikke låtnavnet i stil med låtens form. Jeg får ikke følelsen av å plaske rundt i en kald svart sjø, men mer følelsen av å flyte rundt i en rosa såpeboble et sted i kosmos.

The Groove er en fin låt hvor trommer og vokal står i sentrum. Her prøver også Ole Teigen seg på vokal, men det kunne han nok spart seg for. Jeg synes ikke det funker så bra. Det feteste med dette sporet er at det sakte, men sikkert øker i tempo. Det påvirker spesielt trommenes intensitet.

Denne drømmeaktige skildringen av dommedag avsluttes med låten The Thickest Night. Dette er skivens mest gotiske låt, og den fremstår noe teatralsk. Jeg liker den spesielt godt fordi den skiller seg ut fra resten av albumet, i tillegg til at den setter et passende punktum.

Dette er en god plate å sette på om man bare vil lene seg tilbake og stenge ute hverdagens mas. Det negative jeg har å si er at skiven til tider blir for monoton. Jeg savner også en litt tykkere eller fyldigere lydproduksjon om jeg skal være pirkete. Ellers er dette et løft fra debuten, så det er tydelig at de bedres med modning. Akkurat som en god vin.

7.5/10

Denne anmeldelsen er også publisert på nettstedet Metallisk Bismak.

Tekst: Martin Goatlord Hjortland

***

Trioens andreskive er blitt en vellykket affære.

Det tok litt tid før New Moon begynte å feste seg og gi mening, hvilket sannsynligvis skyldes at man stilmessig befinner seg litt unna det jeg normalt lytter til. 

Superlynx` uttrykk er følsomt. Musikken inneholder tydelige kontraster, men basisen er ganske rolig og neddempet. Melankolien råder grunnen. Anført av Pia Isaksens sjelfulle og noe monotone vokal ledes man hen i det dystres verden. Tristessen både støttes og tas avstand fra melodisk. Gitarene kommer opp med mye som treffer godt, både av melankolske saker og innimellom det noe mer lystige. En viss østlig, etnisk snert over enkelte melodier samt litt psykedelia krydrer trioens form for doom rock på strålende vis. 

Styrken ligger i låtskriveregenskapene, den melodiske teften, riffene og den følsomme formidlingen. Dette er musikk det frister å lukke øynene til og la seg drive av gårde. Det er behagelig. Samtidig dukker det jevnt og trutt opp detaljer som får en til å spisse ørene. Samtlige spor har sine styrker og klare identitet selv om basisen hele veien er den samme. Arrangementene er solide. Tyngden når man trøkker til er tiltalende og liver opp, dette er den mest essensielle kontrasten som jevnlig benyttes, og aller best funker virkemiddelet mot slutten av Scarecrow. 

Veien videre går, forhåpentligvis, langs samme stien. Kanskje en og annen liten avstikker, men ikke mer enn en kort en. Dyrker man konseptet og uttrykket, og jobber med ideene, kan dette nå himmelen. Det er ingenting her som føles feil og veldig mye som føles riktig. Denne lille udefinerbare x-faktoren er ikke 100 prosent til stede, uten at jeg vet nøyaktig hva det innebærer. Kanskje neste gang? 

8/10

Tekst: Steinar Selstø

Tracklist: 

1. Hex 
2. Breath 
3. Becoming the Sea 
4. New Moon 
5. Indian Summer 
6. These Children that come at us with Knives 
7. Scarecrow 
8. Cold Black Sea 
9. The Groove 
10. The thickest Night