The return of Grimskull

av yngve

Grimskull 19 (1)Bandet kom nylig med en ep, hvor stilen er klassisk metal med hint til både den europeiske så vel som den amerikanske 80-tallsvarianten. Jeg skrev blant annet at "...det er plenty av snacks om du liker metal uten masse stash og unødvendigheter. Dette er gode greier, og bør tilfredsstille både fans av den amerikanske og tyske scenen." Jeg fikk bandet i tale, og resultatet leser du her.

Les hele anmeldelsen HER.

Bilder, fotograf: Ukjent

Det var på tide, hvorfor er det så lenge siden Grimskull og Heavymetal.no har krysset vei? Hva er grunnen til at bandet ikke gjør mer ut av seg? Har dere så mye annet på timeplanen?

"Vi jobber konstant med musikk, nesten hver dag, men det å fullføre noe for en faktisk utgivelse tar veldig mye tid og hardt arbeid. Så for at alt skal klaffe tidsmessig, mellom jobb og livet generelt, har det dessverre blitt litt sjeldent fram til nå."

Tre låter, hvorfor ep? 

"Siden det hadde gått så lang tid siden sist utgivelse, var vi ivrige etter å få gitt ut noe som viser hva vi holder på med. Men denne EP’en er bare en 3-låters smakebit av den kommende skiven som nesten er ferdig. Skiven vil hete Live For Today, Die For Tomorrow. Vi har ikke satt en dato på utgivelsen ennå, men sikter oss inn på å få den ut til høsten."

Og disse tre låtene ligger i samme landskap, men det er allikevel forskjeller, som er vanskelige å forklare. Hva ligger bak disse tre låtene? Har dere selv en oppfatning av hva som skiller de fra hverandre? Og en favoritt?

Grimskull 19 (2)

"Alle disse tre låtene er svært gamle, og har blitt gradvis utviklet fra ulike perioder i livene våre til nå. Cruel Death går helt tilbake til 1991, når Trygve og Geir i en alder av 11 og 14 år skulle for første gang prøve å lage en erketypisk metallåt, hovedriffene til Prophets Of Metal kom kanskje rundt 1992 da vi gikk gjennom en thrashfase - og Dream Master ble laget sammen med noen kompiser i 1993. 

Det som skiller dem fra hverandre er vel sinnstilstanden vi var i da vi først lagde de, og det som gjør de like er musikkstilen og vibben vi har nå. Det er vanskelig å velge favoritt da alle har sin sjarm. Prophets Of Metal er en mye mer kompleks og mer gjennomtenkt låt enn for eksempel Dream Master, men samtidig digger vi enkle, raske låter like mye som de episke. Så det kommer vel an på humøret."

Jeg nevnte i anmeldelsen at Grimskull ikke nødvendigvis pekte mot et spesifikt band, at det var mer en stil som ble kapslet inn. Har dere noen band dere selv digger og synes Grimskull ligner på? Eller har jeg rett, at det er mer et tverrsnitt av det klassiske og litt av det litt nyere som gjelder? At dere favner hele stilen og bruker mange forskjellige kilder og lager eget brygg?

"Det er helt korrekt ja. Vi har helt klart våre band og plater som vi konstant lytter til og er veldig inspirert av, men samtidig har vi ikke lyst til å være bundet til regler satt av andre og ende opp med å høres ut som en kopi. Man trenger som regel bare en versjon av et band eller en artist, og den som kommer etterpå vil selvsagt blekne i forhold til originalen. 

Så i stedet for å følge en satt oppskrift, blander vi heller sammen forskjellige elementer og lager vår egen Grimskull-oppskrift. Da er stilen tilpasset oss, vår egen smak og hva vi får til å gjøre musikalsk.

Melodisk musikk fra 80-tallet generelt er vel det man kan si er hovedinspirasjonen vår, og da mest mot det harde og det britiske. 80-talls Iron Maiden er nok det som er nærmest et spesifikt band vi har i ryggmargen, men vi prøver som sagt ikke å kopiere dem. Vi ønsker ikke å sette noen begrensinger på hvor melodisk en låt er og heller ikke hvor heavy en låt er."

Hva vil dere med denne ep-en? Er det bare et livstegn? Vil det bli noe i kjølevannet? Konserter? Ser dere for eksempel fram mot et høyere aktivitetsnivå?

"Planen er å gjøre mye mer fra nå av. Vi har på en måte funnet oss selv både når det gjelder stil og lyd, da er det lettere å slenge sammen en utgivelse av og til. Det er ikke mangelen på låter og ideer det står på, bare tid til finishen.

Siste plate ble gitt ut i 2012, men vi har som sagt jobbet konstant med musikk siden da. Vi gav ut singelen Iron Eyes sammen med Blaze Bayley (ex-Iron Maiden) i 2013, og en cover versjon av låten Walking In The Air i 2014.

Så startet vi 80-tallsprosjektet Marita Wild Cat i 2015 (hele Grimskull er involvert i dette), og har allerede gitt ut to plater basert på denne visjonen, samtidig som vi har jobbet med mange nye låter til Grimskull.

Grimskull 19Konserter er ikke noe vi har høyt på prioriteringslisten. Når man bor midt på vestlandet er den lokale interessen for metalkonserter lik null, men hadde det vært stor interesse for det rundt omkring måtte vi revurdere det. Men det er hardt arbeid å jobbe seg opp mot en konsert, så det må være verdt bryet."

Trioformatet: nå har jeg bare hørt dere på skive, der det jo er relativt lett å «unngå» det å være tre, med pålegg etc. Hvordan løser dere dette live? Vil dere hente inn en rytmegitarist?

"Hovedprioriteringen vår som band er å skrive og spille inn låter, derfor slenger vi inn alt av instrumenter og effekter uten å bekymre oss så mye om hvordan det vil høres ut live. 

Grimskull kan sies å være litt utypisk på denne måten. Det er vi tre, Trygve, Geir og Marita, som er kjernen av Grimskull. Men vi spiller alle forskjellige instrumenter, så hvem som gjør hva på skivene varierer en del. Men kjerneteamet er alltid involvert på alle låtene.

Live har vi foreløbig løst det som en trio, så vi tar en litt Black Sabbath approach til lyden,. og prøver å fete opp låtene så godt vi kan. Det blir nesten som å covre seg selv, med mindre antall instrumenter. 

Vi har spilt mange av låtene våre med mange forskjellige folk tidligere, opp til syv personer samtidig på en scene, men veldig mye av identiteten og sounden til bandet har da gått tapt og blitt annerledes. Så vi har kommet til konklusjonen at det viktigste er at bandet deler samme smak og visjon, og at det da også blir et mer ekte produkt rett fra hjertet til bandet."

Coveret var tøft, hvem lagde det? Og hva vil dere si med både bilde og tittel? Eller er det bare to tøffe faktorer som bare er metal? :)

"Vi visste at tittelen på EP’en ville være The Return, siden det var så lenge siden sist, så vi kikket litt rundt etter gode alternativer som passet tittelen. Marita fant dette coveret som passet både visuelt til låtene på EP’en, og Grimskull sin endelige return. Så vi kjøpte dette coveret med artisten som heter Tithi Luadthong."

Dere er også aktive i andre band, pr i dag, hvilke?

"Det har vert en del band opp gjennom årene, men har blitt mindre over tid. Trygve var på midten av 2000-tallet sanger i bandet Infernal Manes sammen med medlemmer fra Deathcult , Taake, Gaahlskagg og Dead To This World. Bandet spilte inn en skive i 2004 og ble gitt ut på LP i 2015. Trygve var også sanger i bandet Memorized Dreams på omtrent samme tid, som spilte inn en plate som dessverre aldri ble utgitt.

Det har også vært mange andre småprosjekt inn i mellom, men som har nå blitt begrenset til Grimskull og Marita Wild Cat-prosjektet. Geir og Trygve jobber også av og til med et progmetal-sideprosjekt som heter Violent Power, sammen med gitaristene Dan Aasebø og Sveinung Hjelle."

Er det lett å gjøre seg synlig i dagens metalscene? Sender dere ut mye? Får dere ofte napp?

Grimskull 19 (3)

"Faktisk så synes vi det det er gode tider for å være selvdrivende band. Til en viss grad vertfall. Vi er ikke spesielt interessert i å tjene penger på musikken, vi gjør dette kun for at vi har en kreativ flamme i oss og elsker å skrive og gi ut musikk. Nå som alle har tilgang til Spotify eller YouTube, ligger alt til rette for å spre musikken sin ut til flest mulig.

Det å faktisk nå ut til mange folk er den største utfordringen, da det er et hav av band og markedet er relativt mettet. Men vårt utgangspunkt er at musikk vil alltid være en del av folk sine liv, og det vil alltid være kjekt, og et behov, for å oppdage noe nytt. Så på den måten kan det kanskje være plass til et band som oss."

Hva synes dere om tilstanden til den klassiske metaldelen av metalscenen i dag? Er det nok spennende band til at dere slipper å spa i fortiden? Eller er det bare sånn, at det var bedre før?

"Litt innviklet spørsmål for oss. Våre hjerter brenner for 80-tallet, og vi har et veldig romantisert forhold til hele det tiåret. Lyden, stilen, utviklingen, vibben og hele pakka. Vi føler det er vårt spesialfelt som vi studerer og prøver å videreføre, da er vi litt redd for å lytte til og bli altfor påvirket av nyere ting. Men vi har våre stunder der vi gir nye band en sjanse, fordi vi husker hvor fantastisk det var å oppdage nye band da vi var unge. Så vi lever alltid i håpet om å oppdage både nye ting og gamle ting som gir oss den feelingen."

Fem favoritter, samme hva, skiver, band, låter, hva er de fem punktene som får brystvortene til å skjelve?

"Hver av oss har alle våre spesifikke favoritter, men vi føler desse albumene gir ett lite innblikk i våre hovedinspirasjoner og hva vi har i tankene når vi lager musikk: 

  • Iron Maiden Seventh Son of A Seventh Son
  • Dio Holy Diver
  • Queensrÿche Operation Mindcrime
  • Black Sabbath Mob Rules
  • Megadeth Rust In Peace."

Se der, dere valgte den rette Sabbathskiva! :).

Hjertelig takk for tiden dere hadde å avse, flott med besøk av dere på Heavymetla.no. Avslutt gjerne med noen ord, oppfordringer, linker:

"Takk for intervjuet. Vi vet hvor vanskelig det er å komme over kneiken og gi et nytt band en lytt, men dersom man ønsker å høre musikk som er laget for og av personer med dyp kjærlighet for 80-talls heavy metal, kan Grimskull være verdt å gi en sjanse. Rock on!"