Timewaves er et Kristiansandband som virkelig fikk meg i knestående under fjorårets Southern Discomfort-festival. Moderne og hardtslående metal med et fryktelig bra instrumentalt nivå. Når de i tillegg har en proff frontfigur, som angriper, er mye gjort. Bandet var også det norske bidraget til Wacken Metal Battle i fjor. For å finne ut litt mer, trakk jeg inn bandet for et intervju. Om du liker klippene jeg har lagt inn i artikkelen, finnes utgivelsen som digital ep og i fysisk format, vinyl!

(Siden jeg jobber svært mye og har mange intervjuer i kø, er det litt flaut å se hvor lang tid det tar å få ut alle, så beklager til dere det gjelder :)).

Bilde: Timewaves@Minor Discomfort (foto: Carina Pedersen)

Først må man jo gratulere med ny ep, det føles sikket digg å endelig kunne presentere nytt materiale for folket? For det er en tid siden sist gang dere var aktuelle med låter?

«Det er deilig å endelig ha noe nytt å presentere som er litt nytt i forhold til mye av dagens metall med tanke på lydbildet. Forrige gang begynner å bli noen år siden hvor vi gav ut ep-en Recreation. Denne plata er en ny retning vi har lyst til å gå, og er forholdsvis fremdeles ukjent territorium.»

Det som først slår meg er hvor flinke musikere dere er. Øver dere sykt mye? Er det kun talent det er snakk om? Jeg vet noen av dere har gått på musikklinjer, og at du Simen er aktiv på konservatoriet? Kan vi få et lite innblikk i hva medlemmene har gjort og hva dere gjør nå? Da tenker jeg litt på det som skjer parallelt med Timewaves.

«Simen og Joachim er de som har gått på en form for musikkstudium. Vi øver nok alle sammen litt mindre enn det vi burde, men når vi først setter oss ned for å øve og skrive låter, er vi veldig målbevisste og strukturerte. Dette er nok noe av det som kan vise seg i låtene vi har laget til nå.

Både Ola, Joachim og Kåre er alle gitarister. Før de setter seg i sammen og starter låtskrivingen, går de hver for seg og jobber med riff og sangstruktur. Ettersom vokalisten Espen bor i Oslo, sender vi de ferdigskrevne låtene opp til Espen hvor han skriver tekst. I sluttfasen møtes alle sammen, spiller inn vokal og gjør pre-produksjonen ferdig.»

Timewaves@Facebook

Jeg kommenterte i anmeldelsen av ep-en at det er et sprik mellom dere live og i studio, men at begge deler holder høy kvalitet. Hva slags tanker gjør dere dere når en slik feedback kommer? Føler dere at jeg har et valid poeng?

«Spriket kommer av at bandet ikke hadde nok tid, eller penger, til å jobbe nok med selve studioinnspillingen, dermed fikk vi ikke jobbet så mye som vi ønsket med soundet vi var på utkikk etter. Innspillingen ble veldig forhastet i forhold til det vi hadde sett for oss.»

Les min anmeldelse av Malady HER 

Oppholdet i Dugout, hvordan var det? Kun positivt? Eller var det noe som gjorde at det ble litt pes også? Eller gikk alt rett og slett bare på skinner?

«Selv om det var slitsomt fra tid til annen, var det kun positivt når vi satt der. Tilgangen til en fantastisk braziliansk nybrent kaffe stod tilgjengelig 24 timer i døgnet. Alt gikk definitivt ikke på skinner ettersom det ble mange store avgjørelser som måtte tas som innebar kutt i produksjonstid, og arbeid på selve masteringen. Uansett var dette en ekstremt lærerik tur med tanke på at vi fikk se selveste Daniel i arbeid.»

Hvor aktiv var Daniel i prosessen? Deltok han kun på knottesiden, eller var han inne og kommenterte og påvirket valg i arrangering og låter?

«Daniel var veldig kritisk til innspillingen av trommene, og kom med mange gode innspill til hvordan dette kunne forbedres. Vi skulle ønske at vi kunne jobbet mer med Daniel når det kom til gitarlyden, ettersom vi måtte deles i to lag og spille inn i to kontrollrom samtidig for å forminske tidsbruket.»

Og hvor langt unna det tenkte resultatet kom dere? Var innspillingen rett i trynet det dere ville ha? Eller endret noe seg underveis, at dere tok valg som forandret noe?

«Vi ble veldig fornøyde med tromme- og basslyden, men gitarene fikk vi ikke nok tid til å utarbeide slik vi ønsket. Om vi neste gang har samme budsjettet som sist, blir det nok til at vi kun spille inn trommer hos Daniel, og bruker god tid på tweeke gitarlyden hjemme i hjemmestudioet.»

Jeg rådigget coveret! Vel er det kanskje ikke utypisk et band som dere å ha noe slikt, type litt tragisk/lengtende/mørkt/gotisk, men ja, jeg digga det. Hvem står bak? Og hvordan gikk dere fram? Hadde dere en ide i forkant? Ga dere vedkommende en skisse, ideer, tekster, konsept? Eller frie tøyler?

«Alle sammen jobbet med hvordan coveret skulle se ut med tanke på design, elementer og formidling. Det var veldig mange ulike meninger innad i bandet. Til slutt endte det med at Ola tegnet sin ide på en skisse i Paint, som vi sendte til en designer som heter Ryan Pratt – en fantastisk flink fyr! Coveret er jo en etterkommer av vårt forrige cover på Recreation, hvor vi har et tema som går igjen. Vi ville også prøve å gjøre det litt norskt.»

Kristiansand, en metalscene som nok har sett bedre dager. Hvordan er det å være band i denne byen anno 2014? Er det levelig? 

«Vi har spilt morsomme gigs i Kristiansand, men nå er vi på utkikk etter litt mer ettertraktede steder vi kan spille på. Å være band i Kristiansand i 2014/2015 er ikke lett, selv om det er mange gode band fra byen. Det er rett og slett ikke nok konsertglade folk som interesserer seg for sjangeren.»

Og hvem henger dere med? Hvilke band menger dere dere med, hvem vil dere promotere her?

«Først vil vi gi en shout-out til de lokale bandene som stikker seg ut: Blood Red Throne, Harm, Horizon Ablaze. Det er også flere band som er på vei opp som for eksempel: Mental Despair og Voodoo Theory. Utfor Kristiansands grenser har vi kontakt med band som Halycon Days, Vanora og Again we Roam – band vi tror vil komme langt.»

Jeg hører den del, som dere selv påpeker, death og groove, alt kledd i en moderne ånd. Hvilke band ser dere til når alt skal sys sammen? Image, låter, sceneopptreden, er det band som er den optimale inspirasjonskilden?

«Vi prøver å lage vårt eget image når det kommer til låtene. Vi har alle innspirasjonkilder som er fra ett vidt spekter, som for eksempel klassisk musikk, amerikansk-, power- og death metal. Vi prøver å sy sammen en energipakke som vi kan vise på scenen.»

Tekster, hva går det i der? Jeg får jo med meg noen ord av det Espen synger/growler, men hva det handler om er jammen meg ikke lett å vite. Har dere en agenda, et budskap?

«Teksten har ingen agenda når Espen skriver, men han fokuserer på å skrive ting som betyr noe for ham. Selv om tekstene hans er personlige, er det selvfølgelig kult om andre kan relatere til det han skriver, og får noe positivt ut av det, men det er aldri fokuset.»

Nå har jeg sett to konserter, dere har etter dette intervjuet kommer online gjort unna et release på singelen fra ep-en, foreligger det ytterligere planer? Er turne og kontrakt blant ambisjonene?

«Vi planlegger en turné sammen med Vanora rundt juni 2015 hvor vi skal spille i Øst-Europa. Vi håper også på flere turneer og festivalgigs i løpet av året. Vi håper også på å få en kontrakt etterhvert, og ønsker selvfølgelig å komme så langt som mulig.»

Jeg håper Timewaves hamrer løs og får stor suksess. Uavhengig hva folk mener om musikken er dere musikere og scenepersonligheter som virkelig brenner for dette, om jeg ikke bommer talt :), derfor krysser jeg fingrene for at det blir orden på det meste og at vi vil se mange artikler om dere framover. Jeg overlater siste ord til dere, om dere har noe på hjertet:

«Vi setter pris på at du tar deg tid til å promotere oss på Heavymetal.no, og ære til deg som driver denne nettsiden! Dere vil absolutt høre mer fra oss i 2015 og vi satser på er storartet år!»