Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
» Intervjuer
År totusenogtjue, i metallens tegn
Vet dere hva? 2020 suger, og det suger ikke. For noen suger det veldig, veldig mye, for noen har det vært stort det samme. Mye avhenger naturligvis av om du er rammet av innstramminger og restriksjoner, men for meg har arbeidsmengden som metalideolog vært ganske lik. Også i privaten har det vært likt, jeg jobber i helse og har ikke vært utsatt for permitteringer etc., som jeg virkelig ikke unner noen. Det å miste jobben, eller bli permittert og få privatøkonomi påvirket, er noe jeg virkelig ikke unner noen.
Funeral Tango for Gods
Vi kjører en oppdatering på det som skjer i Hex A.D.-leiren. Der har sisteskiva gjort vei i vellinga, et flott album med lag på lag med Hammond, hardrock og tunge sko. Nå ser bandet framover mot ny skive, som visstnok er tvillingskiva til nevnte. Ovenfor meg på mitt virtuelle bord, sitter Henrik og svarer så godt han kan.
Vandring i tunge sko og mørkt terreng
Ole Martin Hellesø har i en god tid vært leverandør av kompromissløs tung musikk, nær manko på å være farget av kommersielle trender. Inspirasjoner henter han fra de klassiske tunge banda, og fra sitt rikholdige arkiv med obskuriteter, du vet, de banda vi andre ikke har hørt om, eller ihvertfall på ;). Vandrer kom nylig med skive, hvor jeg i anmeldelsen blant annet skrev at «… det er vakkert, veldig behagelig, og denne mørke tyngden som krøller seg rundt lytterens indre. Det transporterer deg, da er musikk kanskje mer meditativ enn til fornøyelse, og der scorer Ole Martin bra.»
Blås støvet av gitaren og gnu opp volumet!
Vi kjenner godt til Tor-Otto fra programmer som Stjernepose, og ikke minst den tidligere traveren Pyro, og når jeg fikk nyss om at han var på gang med nytt rockeshow, var det påkrevd å dra litt i trådene og finne ut hva som befant seg i andre enden. Og programmet har oppstart 17. januar.
The Black Locust Project
Kassett- og digital utgivelse er i boks, som består av nytt og gammelt materiale. Duoen som idag utgjør The Black Locust Project kjenner vi godt til, de blir presentert her, samt at jeg (og forhåpentligvis du) får svar på spørsmål og det vi lurer på.
Enslaved fanget på film
Det snurrer en serie episoder om Enslaved på lokal-tv i Haugesund, og hvor episodene også dukker opp på nett. Dette har jeg virkelig sansen for, dokumentarer gjort så grundig er ikke hverdagskost. Det var da opplagt at jeg måtte trekke inn skaperen av det hele, Dag Olav, som vi kjenner godt til i form av å være trommeslager hos svartthrasherne Vesen og i progbandet Ring van Möbius.
Matterhorn klatrer mot toppen
Tommy og Matterhorn kom nylig med sitt debutalbum, som ligger i progsjangeren. Tommy kjenner vi godt fra band som Griffin og Manes fra Trondheim, og har med det plassert seg i en hardrockdel av scenen. Med Manes beveget det seg jo inn i en ambient og crossover-verden, og det er vel litt av denne foten Tommy har stått på med Matterhorn. Bevegelse mot en roligere form for musikk, med vekt på melodier og følelser står for meg som en bra forklaring på Matterhorn.
Vitam Aeternam, teatralsk og cinematisk horrorrock
En god del av oss har kost seg med debuten til Vitam Aeternam den siste tiden, og de jeg har snakket med deler min begeistring. Jeg måtte jo ta en prat med gjengen, og om du henger med får du et bra intervju med folk som virkelig brenner for musikken, som klarer bragden det er å å legge seg i kjølevannet av Devil Doll uten synlige skrammer. Det i seg selv er imponerende.
Wail, metal utenfor trendløypene
Overskriften er hentet fra min anmeldelse av bandets nye skive, ‘Civilization Maximus’, som fikk god behandling her på Heavymetal.no, og som fortsatt ligger og spreker seg på random-lista på telefonen når jeg er ute og sykler. Vi snakker lett progressiv og klassisk metal med driv, detaljer og en vokal som legger seg godt høyt – men uten at det blir fistel. Det er kraft og knyttneve i mye av det som skjer i løpet av skivas spilletid. Sjekk hva bandet hadde av svar på det jeg lurte på.
Strange New Dawn, positivt mørke
Ikke så altfor langt utenfor Kristiansand har Strange New Dawn bygd seg et rede, der de øver og spiller inn musikken sin. For de som ikke kjenner til bandet, kan jeg jo begynne med å fortelle at kvintetten blant annet består av Christian (gitar, tidligere In The Woods…) og Christopher Botteri (bassist, tidligere In the Woods…) og Sven Rothe, tidligere trommeslager i Neongod, Morten Tiedemann, relativt nyankommen på tangenter og Roy Ræva Andersen på vokal, som har vært involvert i flere band i Kristiansand i årenes løp.