Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
» Intervjuer
Tons Of Endring
Alle fikk med seg nyheten som slo ned i metal- og hardrockmiljøet for kort tid siden; flyttingen fra Halden til Oslo. Vi så mange skeptikere, en del misfornøyde og noen som ønsket det hele velkomment. Alt dette er jo en naturlig reaksjon når noe av dette kaliberet skjer, og når ting roer seg, og folk få diskutert litt, ser vi konturene av en norsk gigant innen festivalbransjen. Jeg måtte jo selvsagt gå steget utover å bare ta del i debatter på nettet, og fisket inn Jarle, som var så kul at han tok seg tid til å henge seg på i en travel hverdag.
Den sørlige diskomforten 2018
Denne festivalen i Kristiansand, som har skranglet og humpet seg gjennom mange år, helt siden 2002. Jeg husker ennå den bussturen fra Skien i 2001 hvor spiren ble sådd, og plutselig skriver vi 2018. I år har de booket kløktig, det er ny lillescene på plass, slikt fordrer naturligvis å dra litt i presseberte Lena for å lodde stemningen. Og vil Kate Guldbrandsen stille på scenen????
Ravnen flyr
Folkemetalbandet Ravn fra Trondheim kom med skive for litt siden, og da er det bare å taue de inn til avhør. Jeg anmeldte debutskiva, hvor jeg blant annet skrev «…musikken er ikke nybrottsarbeid, det er kjente greier. Enkel folkrock med metal i ryggmargen. Sånn sett tilbyr ikke Ravn noe nytt, men det er ikke mye av slik musikk på det norske markedet, og de slåss ikke med mange. Det er en fordel.»
Velkommen til bords
I Kristiansand har vi hatt mange livescener, mange har gått dukken i den tiden jeg har bodd i byen, som faktisk er 30 år i år! For ikke så lenge siden knelte Onkel Aksel, et utested og livescene som fungerte svært bra i forhold til å booke inn mindre og semistore band på rundreise. Det er et viktig element i alle byer, det å kunne fungere som et stoppested for sultne musikere som plotter ruterne sine.
Velkommen til storbyen
Big City, en sjeldenhet innen den norske musikkfauna. Bandet spiller melodiøs hardrock, aor med snert, og jeg vil vel påstå at de ikke deler den skuffen med så altfor mange. Gjengen slapp sitt andre album for litt siden, de har spilt et par konserter allerede, blant annet på Norway Rock Festival, og nå er det tilbake på Heavymetal.no for å svare på et knippe spørsmål. Gitarist Frank og vokalist Jan sitter på motsatt side av mitt virtuelle intervjubord.
Norway Rock Festival 2018, lørdagen
Lørdagen på Norway Rock ble avsluttet av det vi helt klart kan omtale som dinosaurer; Status Quo. Bandet har mange fans, ikke meg inkludert, men status har de :). I tillegg tok tyskerne i Accept turen, og Inglorius, som mange har fått øynene og ørene åpne for i det siste (Yngve).
Norway Rock Festival 2018, fredagen
Årets Norway Rock Festival gikk av stabelen i helga som var, og siden jeg ikke kunne være der grunnet jobb, var det knakende fett at Kjell-Ivar Aarli sendte over en tekst på et par av dagene. Her følger fredagen, som inkluderer blant andre Big City, Avatar og Nightwish (Ymgve).
Befouled nekter å råtne…
Og det er jo helt greit, vi slipper stanken, og får litt oldschool dødsmetal mens vi venter på at naturen går sin gang. Befouled har holdt det gående en tid, mitt første nyhetsklipp på bandet var sommeren 2015 (og hvor debut-ep kom samme høst). Debutskiva, ‘Refuse To Rot’, dukket opp tidligere i år. Jeg plaget trommeslager Henning så mye at han til slutt sa seg villig til å la seg intervjue, så heng deg på og få litt svenskinspirert 90-talls død inn i stua.
Fleshkiller (Tvedestrand, 05.07.18)
Spenningen var stor før torsdagens konsert med Fleshkiller, bandet som inkluderer blant annet Ole Børud (Extol) og Ole Vistnes (Tristania, Shining). Og opplevelsen var kanonfet, selv om jeg ikke ble helt fortrolig med settingen, vant til litt mer nisjebaserte arrangementer som jeg er.
Art Of Deception + Vorbid (Sandnes, 29.06.18)
Art Of Deception hadde releaseparty i helga, fredagskvelden fylte de nesten opp Tribute og la igjen svartrøyk i lokalet. Jeg hadde planlagt tur siden jeg hørte om dette, og kjørte sammen med en kompis og min datter helt fra Kristiansand i et jafs. Det ble halv fire før vi var hjemme, og røva så tungt det er i kroppen etterpå :). At Vorbid kom på lasset gjorde ingenting, jeg ser de gjerne en gang i uken jeg om jeg kan.