Bladet spesialiserer seg på Nwobhm.
Overdrive Magazine, konkurranse
Southern DisComforts første kveld ble amputert for meg, av forskjellige grunner. Det begynte først på festivalens andre del, på Teateret, hvor Hex A.D. og Flukt skulle showe litt, deretter fulgte lørdagen opp med gode greier, og overraskelseelement fra våre naboer i sør.
På Sørlandet dukket det for en tid tilbake opp et nytt extremmetalband, med medlemmer fra blant annet Blood Red Throne, Son Of A Shotgun. Ep-en som kom for en måneds tid siden, selvtitulert og fire spor, ble godt tatt imot. Jeg tok en prat med gitarist Morten, og håper jo dere som leser tar dere tid til å sjekke ut bandet.
Ny video fra bandet, som slipper skive i morgen. Jeg kontaktet Anders, bandets vokalist og gitarist, og sjekket litt rundt denne låten/lyricvideoen.
Denne festivalen er smal, har ord på seg for å være fantastisk i å plukke band.
Beinharde og kompromissløse låter om menneskelige vederstyggeligheter med beina planta i norsk hardcore, slayeridolisering og svartmetall som vi mener sparker deg i tenna.
Southern DisComfort kjørte kickoff i kveld, to band på scenen skulle ta seg av livemusikken. Vi fikk besøk av Under The Oak, som serverer både coverlåter og eget materiale, samt lokalbandet Damnation. Begge hører med under den extreme paraplyen.
I dag dukket det opp en pressemelding fra Green Carnation. Hva skjer? Annonserer de grønne badeender som merch og tar opp kampen med Alestorm? Vil det bli bonus med barberhøvel og ‘Klipp deg som Kjetil’-gimmick? I kamp med smink deg som Abbath-konseptet? Eller er det rett og slett musikalsk grunnlag for det meg og Kjetil tvinnet litt skjegg over i dag?
For en aldeles fantastisk opplevelse dette var! Min største konsert før dette sånn publikumsmessig var faktisk også Rammstein – på Koengen i Bergen i 2010 med ca. 15 000 publikummere – dette var omtrent dobbelt så stort – på alle måter.
Grief Collector slapp en flott doomskive for en tid tilbake, ‘From Dissension To Avowal’, hvor vår anmelder Arni blant annet skrev at «…alt er like mesterlig, snakker vi årets doom-album?» og «…hver av de fem låtene representerer et stadie i sorgprosessen, og vi snakker da fornektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept. Kom og bli med på en tung og seig reise i mørkets dal.» Pirrer ikke det de tunge lystene dine har du et problem ;). Jeg fikk med meg trioen inn i Heavymetal.no’s sfære og håper du både leser og koser deg med musikken.
Det er nesten noe poetisk over det når King Diamond kommer hjem til fødelandet og inviterer til fest i kongens by. Dette var en mulighet jeg ikke kunne la slippe unna, så jeg trosset både flyskam og skrekk og duret over sjø og land.