Festivalen begynner å nærme seg, om
Tons Of Rock nærmer seg …

Roger var faktisk den første som fikk publisert et intervju når Heavymetal.no kom igang igjen med denne nye versjonen, da var det albumet ‘More Is More’ som var i fokus. Nylig kom han med sitt tredje album, ‘Guitar Madness’, som fortjent fikk en god karakter her hos meg. Jeg trakk litt i strengene og fikk gitaristens oppmerksomhet, er du fan av gitarspill eller bare en skrekkelig frisk og bra skive med masse spilleglede, ikke nøl med å sjekke ut albumet.
Alien Ken, vestlandsbandet som spikrer sterke låter i toppsjiktet, men som ikke er der de fortjener å være? Et par skiver er plottet på cv-en, hvor sistemann, ‘Change Is Constant’, kom nylig. I min anmeldelse skriver jeg blant annet «…Bandets dybde er noe av det jeg setter høyest, for Alien Ken er ikke et umiddelbart band – og er du kapabel til å gå bak og spa litt, ligger det lag på lag med kvalitetssikrede melodilinjer og instrumentering.»
Ting tar tid, både å lage skiver for bandet og for Heavymetal.no å få sydd sammen intervju og få dette online. For en herlig gjeng 😉 . Jeg har fulgte denne banden hele veien, og sisteskiva ‘World Demise’ er i tråd med bandets tidligere slipp; progressivt og melodiøst, alt pakket inn i et sound som bærer preg av at medlemmene henter inspirasjon fra hin dager. Jeg tok en prat med trommeslager Frode og vokalist Hans Helge, heng deg på og mulig du oppdager et nytt band du liker?
Et knippe musikere hadde forent krefter og skulle hamre ut klassikere fra Page og kompani denne kvelden på Onkel Aksel i Kristiansand. Dette er et prosjekt/band som har spilt før og som garantert vil bli å se på plakater framover også.
Thrasherne i Fear Theories er ute med skive, den kom for en tid tilbake, og nå har den hatt god tid til å modnes og at dere der ute kanskje har begynt å bli kjent med innholdet. ‘Predator’ er et tøft album, og jeg skrev blant annet dette i anmeldelsen av skiva tilbake i april: «De har denne spillegleden, og det naive, litt energiske ungsinnet mange mangler. De er sultne, gaper over for mye og ender opp med en type metal det er litt vanskelig å sjangerfeste.»
Mythra er et band som har hengt med meg lenge, det er ikke et av de mest kjente banda fra Nwobhm-bølgen, men definitivt ett av de feteste, og et som inspirerte den røffere varianten som kom etterpå. Thrash- og speedmetal ble født innenfor veggene disse banda holdt hus, Jaguar, Blitzkrieg, Mythra, Fist, Savage, Tank og selvsagt forfedrene Judas Priest og Motörhead. Og selvsagt attityden og aggressiviteten punken hadde starte opp rett før denne engelske bølgen kickstartet. Jeg er kjempeglad for at tre av medlemmene tok seg tid til å snakke litt om historien og sitt nye album. Norsk intro, engelsk intervju.
Hva i all verden gjør troll på en vikingefestival? Som vanlig er TrollfesT med på det meste, på godt og vondt, og denne gangen er det Midgardsblot-festival som skal huse galningene. Jeg måtte jo bare røske tak i de og riste ut litt info, selv om det ikke er så lett mellom gryntingen og snøftingen, tråkkingen på kristne eller omfavnelsen av ølet. Den som har lever får se. Dr. Leif Kjønnsfleis M.D. drar opp reseptblokka og har svarene klare.
Siste dag, Tons Of Rock var nesten over, og følelsen av å gå opp mot festningen med dette i bakhuet var litt begredelig. Men, dagen ble også den lengste, her fyrte vi av når Ammunition gikk på scenen rett før tre, og vi holdt helt til midnatt hvor Nekromantheon regjerte natten. Idag var været godt, litt varmt til tider, men jeg har lært meg å holde kjeft, for det meste (jeg er ikke stor fan av å oppholde meg i solsteiken ser du :)).
Da var man allerede på dag nummer to, og det smaker bra med festivalvær. Etter torsdagens regn, ikke mye, men jevnt over litt hele tiden, ble lørdagen fantastisk. Litt varmt til å begynne med, lummert, men utover dagen ble det fantastisk å være festivaldeltaker. Dagens headliner var gamle Cooper, jeg så fram til Krakow, og jeg hadde et håp om å sjekke ut Mork også.
Jammen ble det ikke tur i år også, det var rett og slett helt rævfett! Jeg digger festivaler, og jeg er glad i norske festivaler – spesielt de som ikke er så sjangerspesifikke, som har bredde. Tons Of Rock har det, for de spenner fra mannskor til polsk, svart satanrock, og alt mellom, jeg tror ikke noen kan klage på det.