Her er det bare å henge seg på :).
» Intervjuer
Mindfeeder, powermetal fra Portugal
Metallen de tilbyr er ikke direkte power type Gamma Ray og de erketypiske bandene, det er litt mer substans og mørk riffing her. Det er helt klart power metal, men med en del vrier som gjør det hele litt lettere å leve med kontra de overhappy gruppene.
Cloth, angsten for de grå hår
Cloth er en trio basert på Sørlandet som tidligere i år ga ut en 3 spors EP verdt å få med seg. Det handler hovedsakelig om ekstrem metall som henter litt fra både hist og her. At et band ikke er lett å sette i bås, er ofte en god ting, og det er så absolutt på sin plass å gi bandet litt oppmerksomhet. Primus motor, som bandet selv kaller han, Cato Gulaker står for svarene.
Diskord, et svært spennende extremmetalband
Siden websiden Norskmetal.net dessverre la ned driften nylig, fikk jeg spørsmål om å kjøre et intervju Reéne derfra hadde gjort klart. Det er forfattet på engelsk, men det er et språk jeg vil tro de fleste av våre lesere takler greit :): Bandet er aktuelle med sin nye utgivelse, ‘Oscillations’, du kan sjekke ut en låt derfra i dette intervjuet. Men nå er det Eivind og Diskord som er i fokus, take it away Reéne 🙂
Corna, klassisk heavy metal
Corna debuterte for ikke så lenge siden, i anmeldelsen skrev jeg blant annet at «…Dette er et klassisk hardrockband, mer det enn metal. Vokalen til Cato ligger til tider fryktelig bra i front, med hint til de store vokalistene innen sjangeren. Også referanser til den nyere powermetal-scenen kan spores, da med vekt på de som ligger litt dypt og melodiøst.» Jeg måtte selvsagt ta et intervju for å snoke fram litt info på gjengen, og siden duoen svarte bra, ble det også et veldig bra intervju.
Afflicted Creation, ung kollaps
«De tenker kult, de følger ikke en mal på å lage låter, de leker seg litt og jeg synes det høres ut som om soundet og musikkgleden står i fokus over det å arrangere låter. Jeg liker det slik, at band bare hopper i det, kjører på, veksler mellom fete temaer og riff, og kommer i mål med svetteperler i panna og såre muskler. Og stemmebånd.» Dette er sakset fra min anmeldelse som ble postet for litt over en måned siden. Det var helt naturlig å innhente gjengen for en prat, for dette låt fett!
Kraken utfordrer
Bergenserne i kraken slapp sitt debutalbum for en tid tilbake, et album jeg slet litt med å komme innpå. Jeg liker band som utfordrer, og de fikk litt pluss for det, slike band er i min sone. Det er ikke så lenge siden jeg hadde et intervju med bandet i forhold til turen de hadde sammen med Claymords til Ukraina, men nå holder vi fokus på skiva. På den andre siden av det virtuelle bordet sitter bassist Jonis, trommeslager Jostein og vokalist Nils. Og ja, gitarist Harald er jammen meg med han også, det betyr at hele bandet tok seg tid til å promotere seg via Heavymetal.no, det setter jeg UTROLIG stor pris på :).
Minor Discomfort 2014 (Kristiansand 11.10.14)
Avleggeren til Southern Discomfort hadde sin ilddåp i helgen, lørdagen var fylt med bra band i en fet sal – Bingen er en herlig greie som ble bygget i kulturhuset Samsen for en del år tilbake. Målgruppen (de under 18) sviktet, selv om det var noen som hadde funnet veien til, cudos til dere! I forkant av neste år bør nok promotering skje i samsvar med personer som har et bein innenfor det yngre miljøet, for å gå glipp av så bra band vet jeg mange nok gremmes over når de i ettertid hører hvor fett det var. Mental Despair, Timewaves, Teardrown, Harm og Purified In Blood utgjorde lineup-en, en røff affære med andre ord :).
The woods, new roots
…In The Woods recently announced they were back, with two albums worth of material, new members and a possibility for live appearances. Through the years the band has evolved from harsh black to epic extreme metal towards the progressive and floating material heard on the later albums. What the future will bring no one knows, not even the band, but a chat with new vocalist Tommy will shed some light on some of it.
Screams Of Scarlet, band med pågangsmot
Screams Of Scarlet slapp for ikke så lenge siden albumet ‘Nowhere To Hide’, det belønnet jeg med syv og et halvt poeng, og skrev blant annet at «…når albumet spinner noen runder, begynner jeg å få foten for at dette er melodisk hardrock i grenselandet til metal, som benytter seg av en groovemetal-sak for å tøffe seg litt. Det er lekende til tider, fengende, bra spilt, produsert godt og rett og slett en grei skive.»
Space Eater, thrashmetal fra Serbia
Space Eater, navnet kan være litt vanskelig å koble til tidlig 90-talls thrash, men det er faktisk tilfelle. Jeg likte skiva serberne slapp tidligere i år, og veien til intervju var da relativt kort. På motsatt side av intervjuet fikk jeg med meg vokalist og gitarist Luka Matkovic.