Bandet kommer med skive, smakebiter her.
Cemican, aztekermetal

Dette er portugisernes debutalbum. Med tanke på at de startet opp for 11 år siden og kun har sluppet en demo, en ep og denne skiva, snakker vi ikke om et produktivt band.
Riffet som åpner førstelåta er kraftig fett, rå og ren thrash med finesse.
Rogalandbandet har ingenting nytt å melde, ikke slik jeg hører det. Men samtidig er det jo svært få ganger et band hoster opp et nytt konsept.
Gitarist Søren Andersen bør være kjent for en del av dere, denne karen kjenner vi fra Glenn Hughes-band og som tidligere gitarist i White Lion.
Dansk hardrock får vi opplyst befinner seg på denne disken, jeg har vel en annen definisjon, men bandet har helt klart trekk fra hardrocken.
Det verste jeg får som anmelder er doble utgivelser med gammelt materiale fra et kultband.
Fra Polen med … hat, satan og den slags.
Dette bandet anmeldte jeg nettopp en eldre skive av, fra 09, men som ble promotert godt på overtid.
Er det en ting jeg er dritlei av er det retro band som spiller oldschool thrash stenket med de erketypiske klisjeene.
Grindcore er the name of the game, og The Obscene Machine gjør alt slik man forventer. Ni låter betyr en EP, og det er i grunn passe spilletid.