Dag to var like kald, vinden var ikke nådig når vi forlot hotellet. Til og med Yngve måtte ty til medbragt hettejakke :). Denne dagen ble røff, første dag er som oftest grei, så er det dag to, når kroppen skjønner hva som skjer, og tredje begynner systemet å tilvenne seg. Er noe med å fra å jobbe turnus og følge hverdagens mønster, til å ha type 17-18 timer med musikk og det som følger med - tre dager til ende.

Med kroppen i influensamodus, altså allergiplager, nærmet avreise seg til nok en utgave av Karmøygeddonfestivalen. Klemt mellom Hovedgaten og Havnegaten ligger det hele, som transformeres fra et utgangspunkt de fleste ville slitt med å forstå kom til å bli slik. Det å klare å bygge og lappe sammen en slik struktur krever en visjon, for jeg hadde aldri klart å se for meg potensiale basert på slik jeg husker stedet.

To relativt forskjellige band skulle slite scenen på Tolv Bord denne fredagen i slutten av april, og med huet under tarmen og tarmen i bind, gikk turen nedover mot bykjernen for å sjekke stemninga.

I min anmeldelse skrev jeg blant annet at bandet er en "...form for tung thrash, hvor man får en heavy industriell undertone, med mye bra metal på topp. Inspirasjoner de selv ramser opp er blant annet Nailbomb, Voivod, Nevermore, Crowbar, Kreator, Gorefest, Gojira og Paradise Lost." Da blir man vel nysgjerrig? jeg fikk bandet i tale for en tid tilbake, her er resultatet:

Festivalen er snart klare med sin sekstende utgave, og det er imponerende! I metalsammeheng er det vel kun et par som matcher de - Southern DisComfort og Inferno, henholdsvis 02 og 01. Det er svært imponerende å se gjengen på Karmøy dra i gang dette store arrangementet år etter år, og at folk stiller opp, at de, i likhet med flere av nisjefestivalen i Norge, selger godt. jeg har tradisjon i å trekke inn Johnny og Karmøygeddon i forkant, og i år var det tight, for det er kun få dager til avspark. Klikk deg inn på annonsen på toppen her hos oss, og sjekk hva du går glipp av, eller hva du kan få med deg :).

Den kanadiske thrashtrioen stikker innom Oak Metal Club. Jeg måtte jo sjekke innom Jostein på Oak og finne ut litt rundt denne bookingen.

Det er ikke for ofte at Drammen får storfint besøk, eller i det minste det som regnes for storfint besøk i postmetal-verdenen. I sine glansdager sørget Drammenshallen for at flere artister la turen innom Drammen, enten som et alternativ til Oslo, eller som et tillegg i reiseruten. Undertegnede er gammel nok til å ha opplevd at artister som Iron Maiden og Bon Jovi har vært innom byen, men da snakker vi jo tross alt om et litt annet kaliber - for ikke å snakke om genre.

Dinosaurer innen musikkverdenen forbinder vi med gamlinger, men tromsøværingene i Endolith er over snittet interessert i emnet. Det, økosystemer, død og gjenfødelse, mistro til fake news og tillit til vitenskapen står i fokus når bandet presenterer sitt nye album, 'Chicxulub - The Fossil Record'.

Bandet kom på plass med ny gitarist i dag, da måtte jeg stoppe innom Ståle og sjekke hva som skjer.

Forgery består av en gjeng thrashere som ikke ser seg tilbake, men som også har evnen til å ikke være for i tiden. Det ligger noe genuint bak musikken, noe aggressivt, noe urbant. Nytt album, 'Edge Of Perception', kom for ikke så lenge siden, et album jeg noterte som kanskje det beste så langt, og for et band er vel det det ypperste kompliment. Fans er ofte der at de liker eldre utgivelser, musikerne er jo der at de alltid prøver å holde seg aktuelle, lage ny musikk.