Varmt, uvær, Oslo, for mye folk, mye kjentfolk, Accept, symfoni, spenning, Halden vs Oslo, det er kortversjonen av den første dagene på årets Tons Of Rock. Dagen der festivalen inntok Operahuset. 

Det er utrolig mye mellom de ordene, om man skal fange opplevelsen av å være der. Det er ikke mulig for meg å huske alt, eller gjengi det hele i tekst. Det smarteste du kunne gjøre var å ta del i opplevelsen. 

Jeg er så utrolig heldig å ha en av de beste fotografene med meg, Jørgen Freim. Jeg håper du besøker galleriet hans med flere Acceptbilder HER . Respekter fotografene folkens, de gjør en megajobb i å dokumentere og fange øyeblikkene som deles og som gleder.

Først, jeg er bøtte ærlig, og skriver det jeg husker og opplevde. Hvorvidt jeg tråkker fans eller andre på tærne får være. Man har forskjellige opplevelser, like mange som det var folk der, jeg er bare en av disse.

En flott anmeldelse fra min gode venn Jon og Metal Hammer finner du HER, om du vil supplere.

Vi reiste inn i god tid til å både finne veien til Ekeberg, sette opp camp og finne bussen ned til sentrum. Det skal sies at litt dobbeltkommunikasjon gjorde at vi på ett tidspunkt ikke trodde vi skulle ned til Operaen, men etter litt fiks fra festivalen, og meldinger og telefoner, ble det ordnings. Imponerende at et lite magasin blir sett og hørt i kaoset og mengdene arbeid deg garantert opplevde i avviklingen, så takk! Trioen fra Heavymetal.no var klare for en av finkulturens høyborger. 

Jeg er generelt ikke glad i dette konseptet, symfoni og metal. Det har gått litt inflasjon i det, og når et band bare hiver på stryk på låter (jeg mener) ikke kler det, blir det litt kranglete. Accept har låter som inkluderer klassiske grep fra før, og Wolfs soloskive (som jeg likte bra)  som kom tilbake i 2016, er et bevis på at det har livets rett når det gjelder tyskerne. Men låtvalget denne kvelden var litt i ubalanse hos meg. 

Et absolutt overkult sminket Kork gjorde sitt til at kvelden ble flott. De leverte. Jeg har ikke innsikt/kjennskap til denne formen for instrumentering, men fikk prøvd meg på å høre og vurdere en del. I de låtene som var klassiske, ikke Acceptlåter, var det gull. I overkant for de som er som meg, diehard Acceptfans, men det var nok den biten symbiosen kom best fram. Låter som Metal Heart og Princess Of The Dawn var jo kledelige, men Balls To The Wall og Breaker for eksempel, der følte jeg det bare var lagt over, og forstyrret. Og at de på død og liv skal trekke inn et par av de nyere sporene skjønner jeg ikke, ikke når man vet hvor mange klassikere de har som kunne fått en symfonisk snert. Ja, jeg skjønner at de vil balansere, og ja, Stalingrad fungerte bra. Men alt i alt var det litt varierende kvalitet på låtvalget. 

Mark synger tidvis bra, men er sliten. Det er totalt forståelig med tanke på den formen for vokal han leverer, men i øyeblikk var det fryktelig lite kraft igjen. Det ble ingen knips av fyren, fotografene ble gitt tre låter å fotografere på, og Mark kom på etter dette.

Operahuset? Fantastisk? Jeg var så heldig å få plass oppe på siden, og kunne stå og digge, og se ned på det hele. Lyden var bra, litt lave trommer kanskje? Det er nok en utfordring å tenke metal i et slikt hus, som ikke er bygd for det, det husker jeg godt fra når Green Carnation spilte i Kilden i Kristiansand. Der var det bra, men samtidig manglet dette trøkket vi liker så godt i bånn.

Wolf er nå alene igjen som originalt medlem i bandet, og det er rart å vurdere dette som Accept på en måte. Andre band er jeg nok litt tøffere med i en slik setting, men Accept slipper merkelig nok unna med det. Ikke helt, men nok til at jeg synes logoen kan forsvares. Det var utrolig leit at Baltes sluttet på bass, det er ikke det samme uten ham.

Maks sol når vi gikk inn, regn når vi kom ut. Vi var uvitende om uværet som hamret Oslo i ræva og gjorde at kollektivtransporten kollapset. Etter litt, mye, venting, ble det taxi opp til Ekeberg. Alt løser seg. Og med tanke på hvor metal været var, var det jammen flaks at ikke scenerigg eller andre elementer på Tons dro av gårde. Noen telt ble vel fisket opp fra skogen ved campen, jeg mener noen gjerder veltet, men ellers tror jeg det gikk bra. 

Litt varierende grad av hva jeg likte; opplevelsen var enormt kul å være med på. Tusen takk til Lars og Jarle for å fikse meg og mine inn her. Det eneste som var en liten nedtur var vel fyrverkeriet, som dessverre ble kun et lite poff.