Aspherium "The Fall Of Therenia"

av yngve

10654144 852436084769629 187100153 NMoss-bandet har jeg uttalt er landets mest spennende extremmetalband, og det står jeg for. Og ikke tenk black eller death når jeg skriver extremt, her er det mye mer som skjer.

To ting slår meg i senk med denne skiva; lyden/trøkket og flyten de har i låtene. Skiva er mikset og mastret av velkjente Jens Bogren (Opeth, Soilwork, Ihsahn, Devin Townsend). De evner å holde lytteren på tå hev gjennom hele spilletiden, hvor alt fra en kraftig bra growl til sykt bra melodiske vokallinjer samler alle trådene, hør bare på Regret And Eternal Sorrow. Denne sangen ligger tett opp mot det gøtta i In Vain presenterer av metal, og jeg vil, uten å trekke det bandet i poeng, påstå at Aspherium er hakket hvassere når de er som best. 

Det progressive elementet er hele tiden til stede. Om det går unna i hundreogti med svarte piggdekk eller om de flyter bortover en stille sjø, er det progressive der. Dette er et lydbilde med så mye detaljrikdom at jeg noen ganger strever med å sitte stille, og man oppdager, og gjenoppdager, mange finurligheter etter en tid sammen med The Fall Of Therenia

Om du er en sjangerrytter, at du må ha rendyrket metal, sliter du her. Men er du åpen for litt klassemetal som utfordrer samtidig som den gir utrolig mye i lytteprosessen, da er Aspherium et band du bør sjekke ut. Hodetelefoner øker opplevelsen, men det duger i de fleste settinger, ihvertfall de jeg har prøvd; pc, på øret når jeg sykler og på stereoanlegg.

Aspherium@Facebook

I tillegg til å være extreme, progressive og melodiske, har de også en del tangentarbeid som sikrer en svulstig teppe under, og som løfter mange av partiene veldig mye. Landfall, i oppstarten og litt i selve sangen, er en slik sak. Her legger man også merke til den utrolig spreke gitarspillet, i form av soloer hvor teknikk og melodier virkelig knaser. Denne er ganske hard til tider, og er faktisk den låten jeg ikke helt fant foten for, men det er kun disse rett fram-partiene. Det er sydd inn plenty av snacks i denne, ikke les noe annet enn småpirk fra min side. Som du ser fra tracklisten under, er det gjesteopptreden i vokalbiten på dette kuttet.

Det som er styrken hos Aspherium er denne utrolige balansen mellom det å være beintøffe og barske, og det utrolig kule progressive  - og disse melodiene, både vokalt og instrumentalt. 

Sistelåten, Reality Unfolds, ligger der oppe, den er virkelig bra! Her kan de nok falle i smak til Opethfans, for det er en del av virkemidlene til svenskene her, noe det også er på andre deler av albumet.

For å gjenta meg selv; Aspherium er kanskje Norges sterkeste extreme band. Det de leverer på The Fall Of Therania er av en så høy kvalitet at jeg som lytter sitter igjen med hakeslepp og ståpels. Dette er også et band som helt klart vil være interessant for andre enn fans av extreme saker, dette er satt sammen slik at de fleste med et hig til hard musikk vil ekstrahere noe. Om du føler at smakebiter du hører blir for voldsomt, skrell av deg skylappene, jobb med deg selv og skiva, og du vil oppdage at Mossingene besitter en utrolig instrumentføring og en evne til å arrangere spennende materiale som vokser seg inn i musikksenteret ditt. 

9/10

Tracklist:

  1. The Fall Of Therenia
  2. The Revenant
  3. Broken Beauty
  4. Guardians Of The Gates
  5. City Of Stone
  6. Regret And Eternal Sorrow
  7. Warden Of Eons
  8. Landfall (Gjestevokal: Bjørn "Speed" Strid Fra Soilwork)
  9. As We Light Up The Sky
  10. Reality Unfolds