Guardians Of Time "Rage And Fire"

av yngve

13583Selskap: Wormhole Death

Release: 11.05.15

Guardians Of Time begynner å få fartstid, noe musikken ikke bærer preg av. 

Guardians Of Time@Facebook

Det går i samme leia, bandet er tro mot kraftmetallen de har kjørt siden oppstarten i 97.

Hovedtrekket på Rage And Fire, slik jeg hører det, er at de trekker mer mot debuten enn på lang tid. Der Machines utviklet bandet mot en litt mer episk form for metal, ikke så mye etter-boka, og hvor A Beautiful Atrocity holdt utkikk litt i samme utviklingsretning som forgjengeren, har tidsvokterne tatt seg en liten tur med tidsmaskinen og hentet litt av det Edge Of Tomorrow bød på. Dette er ene og alene min betraktning, så det er godt mulig noen sitter og rynker på nesa :).

Det Guardians Of Time anno 2015 definitivt skal ha, er at framføringen og arrangeringen tydelig bærer preg av å være gjennomtenkte. Noen av sangene er kanskje litt rett fram, men mye av innholdet på skiva har dybde. Men, alt i alt er dette en powermetal-skiva som nok låter mer sent 90/tidlig 00 enn 2015. Og siden det faktisk har minket såpass med slike band, og man ikke oversvømmes slik man husker fra sjangerens toppunkt, er Guardians Of Time rett og slett en liten avveksling, og relativt forfriskende å låne øret til. 

Musikerne er, slik jeg hører det, ganske på det jevne når det gjelder å bære låtene. Det er et band som fordeler godene, partiene, og trekker likt. Der mange band har en Malmsteen eller Steve DiGiorgio, har denne gjengen fullt fokus på låtene. Alt er jevnt over av høy kvalitet, om noen har ankepunkter med Rage And Fire bunner det i stil og smak. 

Trommespillet, som er lagt av Jan Willy Aaraas, altså ikke bandets nåværende (og tidligere) trommis Geir Øyvind, er variert. Jeg er nok større fan av det episke, det tyngre, det groovy, enn disse basstrommestyrte partiene, men albumet har en bredde innenfor sjangeren som gjør at det veksler greit. Det er også gjeldende for vokalist Bernt, som jo også fronter Susperia. Han synger bra, har vett til å legge seg både høyt og lavt. Jeg er veldig fan av når ha finner denne mørke roen i stemmen sin, han har en behagelig vokal i disse nedre regioner. 

Coveret er bra, fengende, salgfremmende. Hva de vil si med ild-demonen sin, og hvorfor en ond pave holder klærne sine over to biler som kappkjører, det vet jeg ikke, men et intervju vil belyse dette :). 

Guardians Of Time har kommet i mål, litt fordi de har endret kursen litt og funnet tilbake til det mange forbinder med bandet, men også fordi skiva er kvalitetssikret innenfor rammene de har til rådighet. Det er udiskutabelt enkelte gjerder de må holde seg bak, men de klarer å fiske fram en god balanse og tilby lytteren bra power metal.

Favoritten ble den episke og melodisterke Empire.

7,5/10

Tracklist:

  1. Praeludium In Ferrum Pectore
  2. Iron Heart
  3. Empire
  4. Euphoria
  5. Save Me
  6. Tomorrow Never Comes
  7. Standing Tall
  8. Primevil
  9. End Of Days
  10. Core
  11. Rage And Fire