Selskap: Svart Records

Release: 06.03.15

Småteit bandnavn til tross; denne svenske trioen vet hvordan man snekrer sammen feite og seige riff, og det er ikke så rart når man sjekker den musikalske CV-en til gjengen bak bandet. De ble dannet i 2013 og rakk å gi ut 7 demoer og en EP i 2014 før Svart Records altså snappet dem opp og ga ut fullengder-debuten deres i mars i år (2015).

Målet deres har vært å holde ting streit og enkelt og tungt, uten overdubs, for å rendyrke potensialet og det musikalske uttrykket som ligger i trioformatet. Så her er det kun trommer, bass, gitar og litt sporadisk vokal, og lassevis med fuzz og distortion selvfølgelig. I følge dem selv var meningen å spille en slags heavy death music, og hvis det betyr rifftung metal med avstikkere til både doom, stoner, death og sludge, vil iallfall jeg påstå at ambisjonene er oppnådd og vel så det.

Sjøl om de har holdt ting strippet i innspillingsfasen er soundet likevel temmelig breialt og svært. Det er sjeldent man tenker at "Hmmm, her burde de kanskje lagt på et ekstra gitarspor eller lagt til en melodigitar der". Først og fremst fordi riffene deres er av såpass tøff kaliber at de ikke trenger noe mer staffasje rundt dem, men også fordi instrumentene bygger rundt hverandre hvor det faller seg naturlig og gir musikken dybde og tekstur på den måten. Uten at de blir et flinkisband hvor de spiller kontrapunktiske melodier tuftet på jazzakkorder, mens trommisen spiller paradiddler på cymbalene sine da... For bassen ligger som oftest der den skal ligge: i dypet og sørge for at gitarriffene får ekstra omph og baller. Og trommene gjør det trommer skal gjøre i denne type musikk: å sementere pulsen, sjøl om skinnpiskeren her er dyktig på tam-tam-ene.

Tonalt og tempomessig sett er det ikke mye variasjon, så har du dårlig tid ved en eventuell sjekklytting vil du nok oppleve skiva som temmelig likelydende og ensformig. Det er først etter noen runder med aktiv lytting at man tar notis av at de tidvis har stor variasjon innad for sitt rammeverk, uten at de går Mike Patton i næringa. Selv savner jeg litt mer vokalbruk, både av den grumsete typen og den mer messende rituelle varianten. Skiva kan være litt drøy å komme inn i til å begynne med på grunn av de tingene jeg påpeker først i avsnittet her, men den er temmelig barsk når alt kommer til alt.

Heavydeath@Facebook

7/10

Tracklist:

1. Ascending
2. Road to the Fire
3. Bow Down
4. Eat the Sun
5. Eternal Sleepwalker
6. Heavy as Death
7. Beyond the Riphean Mountains