Selskap: Private

Release: 04.05.18

Rogalendingene kom med album for en tid tilbake. 

I begynnelsen av mai kom Hypnos, som er fruktene av Fredrik Undems musikalske krumspring. Fredrik har vi vært innom her før, både som del av Veislakt, og ikke minst Subject Delta. Han valgte å kutte begge banda for et par år siden, og har siden fokusert på Keywind. 

Keywind@Facebook

Med på laget er gitarist Daniel, og da var de to :). Hvorvidt de har med seg noen flere i studio vet jeg ikke, men i disse dager kan jo folk spille inn fete skiver på dass bare man har et greit lydkort ;). Trommene er fete, men de er trolig programmerte. I denne sjangeren, moderne og litt dronete metal, er det ikke veldig viktig om trommer er progga eller analoge, mange ganger krever en stil også at man har en form for digital tilnærming. Og her hos Keywind er det velfungerende uansett. Feit gitarproduksjon, veldig mye fet vokal, Keywind har noe på gang. 

Musikken er, i mangel av en bedre forklaring, sprikete. Låtene går fra å være ganske så aggro og metalcore til å dykke ned i en malende og smått dyster form for groovy metal. De leker seg med detaljer, som både er fete og som ikke treffer. Innstikket litt over halvveis på Hypnic Jerk var for eksempel ikke helt der for meg.

Med Meshuggah-lignende Steam kjører de på, og her er de kanskje på sitt hardeste. Siste ut, Aenid, understreker det jeg var innom, at de spriker. Det betyr ikke at noe er svakt, men at de toucher mye forskjellig underveis. Aenid minner meg om en blanding av Fear Factory og Mastodon. Der ligger også The Guardian, men med en sterkere Mastdonånd over seg.

Ikke helt meg, men fortsatt en utgivelse som viser at Keywind jobber mot og med noe som kan blomstre. Jeg vet ikke hvordan et slikt band bør utvikle seg; a) finspisse stilen og konsentrere seg mer om å være på det jevne eller b) kjøre på og levere skiver med variasjon. Folk i dag er kanskje i overkant opptatte av at band skal holde tøylene godt innenfor en ramme? Uansett er det Keywind gjør sentrert innenfor et moderne, aggressivt og digitalt uttrykk, så om man ikke er sjangerrotte er det ikke sikkert dette aspektet spiller noen rolle.

Noe av materialet var i syverland, noe i sekserland, jeg legger meg midt i mellom for å tilfredsstile magefølelsen.

6,5/10

Tracklist:

1. Z 
2. Optimal 
3. Phobia 
4. The Guardian 
5. Hypnic Jerk 
6. Steam 
7. Aenid