Selskap: Invictus Productions

Release: 17.04.15

Malthusian debuterte med en grådig brutal (demo-)EP i 2013, som det fortsatt går gjetord om, så forventningene til deres første ordentlige utgivelse var av det heller urealistiske slaget. Og ikke nok med det, Below the Hengiform viste seg å være en så seig satan av en EP å få jobbet inn under huden at jeg etter de tre-fire første rundene var nær ved å bare drite i hele opplegget deres.

Personlig syns jeg bandet er vanskelig å kjenne igjen. De har ikke beholdt noen av kjennetegnene fra MMXIII, deriblant sound, gitarlyd og den sjukt gromme dødsrøsten som fikk det til å dirre langt inn i tarmene. I stedet har de kreert et eller annet som for det første er så gjennomført jævlig og ubehagelig at man tidvis føler seg fysisk uvel, og for det andre har noe fengslende og fasinerende ved seg, som gjør at man frivillig utsetter seg for musikken runde etter runde (når man først har bitt på selvfølgelig).

Malthusian@Facebook

De fremstår som en ekkel og vemmelig mikstur av Black Metal, Death Metal, Doom og Sludge, samtidig som de gestalter en viss progressiv holdning i måten de vrir og vender på riff og oppbygging, og i selve strukturen av låtene. Det er heller ikke vanlig at band med base i det atonale og dissonante lager låter som ligger opp mot ti minutt, men det funker for Malthusian. EP-en fra 2013 rager fortsatt både ett og to hode høyere enn årets slipp, men inntrykket av Below the Hengiform er et helt annet nå enn til å begynne med. Den har også vist seg å være bra slitesterk og har tålt x antall runder på stereoanlegget og med hodetelefoner, så det kan godt tenkes karakteren burde vært litt mer generøs, men akk.

7/10

Tracklist:

1. The Gasless Billows
2. Slouching Equinox
3. Forms Become Vapor