Selskap: Private

Release: 06.10.23

Doom under et mørkt slør.

Plog skjærer ned i en mørk avgrunn, de blander inn stoner og en tøddel kunstnerisk edge på det de gjør, og selv om de er et metalband, beveger de seg inn andre terreng også. Tristessen og dunkelheten på åpningssporet, og på et par andre steder, smaker av svarterocken vi husker fra 80- og 90-tallet, det er enkelte krydderier jeg synes kan spores til for eks stemningen til Dead Can Dance. Men det en sammenligning som ikke går dypere enn et hint her og der. Også en anelse Madder Mortem ligger litt der for meg, som på andresporet, Apostate, men også her er det ikke en tung sammenligning, bare tung musikk. Soundet på tittelkuttet, klangen, vokalen, den kan minne litt om Obliteration, dette store og håpløse intet man kan se for seg å bli slynget ut i.

Plog@Facebook

De forsvarer lange spilletider bra, og spesielt den nesten tretten minutter lange åpningssporet går greit unna og føles som en vanlig sang. Jeg liker lange låter, og når band fikser å få ting til å flyte bra, er det så mye bedre enn de typiske 4 minutter-ish-låtene. Doomband som dette, hvor det går såpass treigt til tider, har jo ikke nødvendigvis så mye mer innhold i en låt, det tar bar så mye lengre tid å bli ferdig, hehe.

Stilen Plog drar på med, denne tunge, skitne og skurrete stonertyngden, der er det viktigere å skape stemning og tyngde enn å ha tekniske skills etc. Slike band har en del lagt ferdig for seg, men det gjør at det å lage sanger og skape sitt eget uttrykk blir vanskeligere. Plog har noe her synes jeg, for selv om jeg hører referanser her og der, er låtene ganske varierte, og når skiva er forøyd en del, sitter jeg igjen med en helhet som representerer noe egenart. At de både bruker mannlig og kvinnelig vokal er bra. Hadde jeg valgt ville jeg favorisert den kvinnelige, men det er en balanse i bruken her som jeg synes bygger opp utgivelsen.

Jeg synes syveren er en fin oppsummering, de har mer å gå på, men har også levert godt over snittet. Jeg er spent på hva de disker opp med neste gang, for doom som dette har en del typiske rammer, og jeg håper de tør å krysse de og forske mer.

7/10

Tracklist:

1. Symbol Of Wraith
2. Apostate
3. Eucharist
4. Echo From The Void