Selskap: Karisma Records

Release: 02.10.15

Jeg elsker prog, utfordringer, melodier, driv...

Det er elementer Rendezvous Point har, i bøtter og spann. Flinke folk, musikanter som virkelig klarer å balansere det å lage låter og ikke overspille, briljere seg til døde. Aberet mitt var egentlig at jeg så skiva framført live først, og jeg merker under avspillingen at det mangler denne livenerven, det å stå og se musikken bli framført av svette musikere, musikere som virkelige vrir alt ut av kluten. Men albumet har absolutt mye ved seg. 

Rendezvous Point@Facebook

På en måte har Rendezvous Point litt av de samme utfordringene som trommeslager Kolstads andre band, Leprous. Det er to ganske forskjellige opplevelser, studio og live. I studioversjonen har RP et litt snillere uttrykk, og du skal kanskje ha sansen for en litt snill form for progrock for å få maks utbytte av Solar Storm. Det har litt å gjøre med vokalist Geirmund, som har en kledelig og bra stemme, men som kanskje burde har frest litt mer. Det låter litt trygt.

Det gjelder egentlig også bandet, for selv om skiva er sprek og spennende å følge med på, ligger det noe trygt over det hele. Disse utrolig frekke detaljene, som absolutt høres og nytes på skive, er litt gjemt, de klarer liksom ikke å sparke skikkelig. Mulig er det produksjonen som holder de i en litt snill gate, men det er smak og behag, preferanser.

Det er et, i mangel av bedre ord, behagelig album å holde følge med. Drivet og dybden i lydbildet er knakende fett, og selv om låtene ikke har hit-potensial, heldigvis, er de for meg mer som en helhet å regne. At skiva fungerer som en lang reise, ikke stykket opp i låter som krangler om status og posisjoner. Det fungerer bra å trykke play og kose seg gjennom hele Solar Storm, og nyte albumet, noe som kjent visstnok er en lettere utdøende affære idag :).

En låt som The Hunger løftet Solar Storm opp et hakk for meg personlig, her er det veldig tydelig at de liker å leke seg i et litt røft landskap, og her er det også veldig tydelig at de liker å vise seg fram. Under avspillingen av denne slo det meg hvor genial vokallinjene er lagt sammen med musikken, for det kan ikke ha vært lett å knekke den koden her :). Slik høres det ut for meg om ikke annet.

Favoritten er nok The Conclusion part 2, her er det gjort plass til kontraster, en kul utvikling langs bånnlinja i låten og en klimaks mot slutten.

Et album som helt klart er progressivt, som krever litt av lytteren, som kan appellere til et bredere publikum en proggerne. Og et album fra et band som definitivt bør oppleves live! 

7/10

Tracklist:

1. Through The Solar Storm
2. Wasteland
3. Para
4. The Hunger
5. Mirrors
6. The Conclusion pt. 1
7. The Conclusion pt. 2