Selskap: Private/Pure Steel Promotion

Release: 2015

Tysk heavy med fartstid fra 80-tallet.

Rose`n har holdt på i 30 år, men har kun konserter på sin CV. Nå har de satt sammen et album, og Pure Steel Promotion hjelper tyskerene med å få spredd sin metal til massene. Platen kom riktignok i 2015, så denne anmeldelsen kommer i seneste laget, men heller sent enn aldri.

Wake Up er en slik plate som har mye kjekt for øret, men som ikke når helt opp totalt sett. Bandet har helt klart fartstid, det kan man høre på både låtbygging, og på hvordan hver enkel instrumentalist behersker sitt instrument. Aberet for meg er at det blir litt flatt, tross masse variasjon i både tempo og til dels stil. Det aner meg at sangene spenner over en lang periode hvis man skal se inn på når de ble komponert?

Mange av låtene er helt greie hardrockere med fett gitararbeid ikke langt unna hva man kanskje kunne hørt på noen Van Halen-plater, disse typiske smålicksene inni riffene. Syngbart refreng, tøff gitarsolo, og lett lyttelig hvis man skal ha bakgrunnsmusikk f.eks når man nyter morgenkaffien i solen på altanen.

Det er det som er med Rose`n, de blir litt bakgrunnsmusikk i mine ører. Det tar seg aldri opp, tross pådriv og innimellom ganske så uptempo låter. Faktisk kan man ense en aldri så liten AOR-feel rundt forbi i låtene, men soundet er ikke AOR slik vi kjenner det fra de ultraproduserte AOR-bandene. Ingenting galt med litt snill voksenrock, men det krever litt av produksjonen, ihvertfall for mine ører.

Rose'n@Facebook

Ankepunktet blir for meg uten tvil vokalen til Boris. Ofte kan den være spot on, men like ofte tenker jeg at det kunne nok vært gjort bedre, eller bare latt være å ha med i det hele tatt. For, Boris har identitet og klar gjenkjennelsesfaktor, men det mangler noe før det blir så bra som kanskje låtene hadde fortjent? Låtene er som nevnt kult satt sammen, og på motsatt side av vokalen, der har man Mike Wolf og Mike Vynnez som gjør masse kanonkule ting på gitarene sine. At fans av Van Halen vil like innsatsen til de to Mikene tviler jeg ikke på. Lyttere som liker sin hardrock/heavy litt snill og ufarlig vil kanskje også finne Wake Up interessant. 

For meg ble det for flatt og monotont, dessverre.

6/10

Tracklist:

1. Flying
2.  Table’s Turned
3.  Tonight
4.  Take Me To The Top
5.  Don’t Rush Ones Fences
6.  Decide It
7.  My Immortal
8.  Dreamer
9.  Tales
10.  Wake Up