Deception Add 050324 Karmøygeddon 24

Tymah "Zuhanás"

av steinar selstø

18010960 195903677590979 7212392754354987054 NSelskap: The Sinister Flame

Release: 05.03.17

For de uinnvidde: The Sinister Flame er plateselskapet som har sitt utspring i fanzina til finnen kjent som Northwind, en blekke som har gått under ulike navn gjennom mange års eksistens og som nå heter nettopp The Sinister Flame

All den tid Northwind er en svært så bevisst herremann, med sterke meninger om ymse metalrelatert, var det med forventninger denne skiva ble spilt av første gang. Opp som en løve, ikke sant? Tymahs tidligere utgivelser var ukjente for mitt vedkommende, men likevel altså … visse forventninger. Zuhanás viste seg derimot kjapt fram som middelmådig i all sin prakt, og bandet og plateselskapet faller dermed ned, om ikke akkurat som en skinnfell, så i alle fall ned fra den innbilte høyden. Det vil si, et visst forbehold skal tas. Northwind er særdeles opptatt av ideologien hos de skapende og tankegodset som formidles, og det kan godt tenkes bandet stiller sterkt her. Min kjennskap til ONA og beslektede organisasjoner er sterkt begrenset. Tekstene er i utgangspunktet på ungarsk, men er oversatt i bookleten. De er skrevet i førsteperson og er eksistensialistiske der de beskriver den indre kampen hos jeg-personen. Bandet har ikke gått veien om å flette inn alskens okkulte/sataniske referanser, og tekstene er derfor lettleselige og tankevekkende for flere enn kun en liten klikk.   

Lydmessig er dette et hopp tilbake til det tidlige 90-tallet og føles nesten som et nostalgisk kikk over skulderen i retning gammel Emperor og Darkthrone. Lyden virker gjennomtenkt, ikke tilfeldig necro, og er såpass velgjort at den absolutt kan nikkes behørig anerkjennende til. Atmosfæren løftes et hakk, slik den skal. 

Tymah@Facebook

Musikalsk er dog bandet noe skuffende. Kjente virkemidler benyttes. Riffingen er klassisk black metal, ofte med melodi i seg. Blastbeatsene dukker jevnlig opp. Monotonien råder. Vokalen er grim, men litt snakkende og atypisk, og stemmebruken er med på å løfte atmosfæren ytterligere. Materialet virker umiddelbart veldig ensformig, men etter diverse gjennomhøringer legger man merke til små nyanser som gir en viss identitet. Likevel, det ville vært et pluss om man ikke gnagde på det tilnærmet samme stedet på det samme beinet hele tiden. Det ligger ofte melodiøse gitarer oppå den klassiske black metal-rytmikken, og disse er bandets sterkeste kort hva generell egenart gjelder, og det er også disse som bidrar tydeligst til å gi hver enkelt låt sin identitet. Her har Tymah mer å gå på, det å dyrke dette elementet og gjøre det sterkere og enda mer bærende for låtene. 

6/10

Tracklist:

  1. Prologue 
  2. Érzéslenyomatok I / Feelingprints I 
  3. rzéslenyomatok II / Feelingprints II 
  4. Zuhanás / Falling 
  5. A mindenség pulzálása / The Pulsation of Everything 
  6. Egy állomás a végtelen közepén / A Station in the Middle of Infinity 
  7. Epilogue