Selskap: I Hate Records

Release: 13.06.14

Dette er en kanadisk duo med ønske om å kommunisere på et høyere nivå enn med menneskets språk. Selv beskriver Zaum musikken sin som middle Eastern mentra doom, og inspirasjonene er hentet fra før moderne tidsregning, religiøse ritualer, blodsutgytelse og guddommelighet. Ja, som dere forstår, her snakker vi ikke muntre gladhits, men heller messe og alvorlighet.

Først ut er Zealot, og her er det, når det først kommer i gang, litt episk type My Dying Bride i riffet, kult…..men hey, de har ikke gitar med, bandet består av synth, bass, trommer og Sitar-textures! Litt annerledes blir det da med Zaum, for selv om det er samme tempo, og til dels også typen tonevalg, er det en litt annen stemning. Jeg tenker på mennesker i kapper, med hette på. Jepp, det er en følelse av sekt og dyrking av høyere makter over det hele! Ta f.eks andre sang ut, The Red Sea, den begynner med 5 minutter hvor vi kun får en frekvens servert, en slik lydfrekvens som jeg bare tenker bønn og gudedyrking. Nå det kommer vokal, da er det hele tiden en følelse av tale, at det tales til lytteren, en preken.

Zaum@Facebook

Nest siste ut, Peasant Of Parthia, platens korteste sang på kun nesten 9 minutter, begynner med orgel av type salmesang, dystert men vakkert! Her kommer også platens raskeste, mest drivende komp etter hvert. Forfriskende er det, men prekenen blir litt langtrukken, og noe monoton. Sikkert med vilje, men for meg er det etter de to første sangene på til sammen 25 minutt, behov for litt variasjon.

Siste sang, Omen, den litt smådryge messeren på 14 minutter, avslutter bønnemøtet, og lytteren kan igjen entre den virkeligheten vi faktisk lever i.

Jeg sliter veldig med å karaktersette dette, for det er utfor min sone, men noe er det med Zaum som gjør at jeg blir litt fascinert, og de har en nerve/identitet som jeg ikke har hørt, så da blir det….

6,5/10

Tracklist:

1. Zealot
2. The Red Sea
3. Peasant Of Partia
4. Omen