Nytt slipp i dag
Kal-El, sci-fi, pupper og tunge grooves
Bandet har gjort en hel del siden dette intervjuet ble gjennomført, blant annet en del konserter, og video – og en ep visstnok. Men vi har fortsatt fokus på andreskiva, ‘Echosphere’, som viste seg å være en trivelig og tung affære. Som seg hør og bør når vi snakker om stoner :). Jeg fikk den alltid så kjekke karen Ståle i motsatt ende av intervjuet, og vi kjører på i full tempo, selv om det kanskje ikke passer musikken så bra 🙂
Bandfotograf: Toffa Berg
Så var det på tide å trekke dere inn på Heavymetal.no igjen. Det har skjedd en del siden sist; skive nummer to er ute, konseptet dere begynte med har utviklet seg og nå føler jeg at det er en sterkere satsing – stemmer dette?
«Det stemmer nok det, samme greia bare enda tydeligere. Vi er samme gjengen, så musikken blir jo det den blir, og vi har brukt samme dude, Mr. Voetmann, til coverart. Tekstene er utelukka science fiction, og beatsene er lange og dryge. Nytt var at vi gikk i studio med produsent. Det fungerte dårlig. Han stakkaren klarte ikke forstå hvor vi ville lydmessig, så det endte opp med at jeg og Bjudas tok på oss produsent-hatten, og han andre endte opp som rein teknikker. Men Lydplaneten Studio består av ultraproffe folk som bare vil det beste for artistene, og vi hadde det helt konge hos dem. Studioet er av høyeste kvalitet, og har et vanvittig tøft utseende. Vi ble behandla som rockesjerner alle sammen, og lyden er blitt superbra. Skulle jeg sagt noe selv, er den kanskje en liten tanke polert, men det er bagateller :).
Vi er rimelig klare på at det er dette vi vil, og har vel egentlig aldri heller lagt skjul på at jobben (den som betaler seg :)) kommer litt i andre rekke. Kal-El kommer først, og slik må det være om vi skal opp og frem med dette.»
Om konsertplaner forteller Ståle at «…neste år satser vi på å komme med noen festival i inn- og utland, og plateselskapet jobber med å få oss inn som support for et større band.»
Hold et øye her, med det som skjer på Heavymetal.no, eller slenge på en like på Facebook
, og du er i nyhetsstrømmen.
Er dere fortsatt happy med selskapet? Eller vil dere prøve å fiske og sjekke andre? Når man vokser som band, og har guts og pådriv som dere, at dere vil ut og fram, er det jo ofte selskapshopping noe som er nødvendig, å bytte base for å møte økt forespørsel og for å kunne utnytte et bands potensiale.
«Vi flytta fra Wormhole til Setalight i fjor (dette intervjuet ble gjort i 15, så vi snakker 2014 – Yj). Wormhole ville heller satse mer på operametal og slike greier, der er jo ikke vi i det hele tatt, og fant ut at vi måtte bytte selskap til noen som kjørte noenlunde i vår gate. Vi kom i kontakt med Setalight Records i Berlin, og søt musikk oppstod rimelig kjapt. Det fine med Setalight er at de arrangerer turnèer og fikser oss inn på festivaler der vår musikk passer inn.»
Hvordan føler dere selv skiva står seg? Det er jo en god tid siden dere var ferdig i studio, og i motsetning til oss dødelige, har dere nok levd ganske lenge med låtene. Er den fortsatt like vital og gjeldende? Eller ser dere framover allerede?
«Stort sett har jeg ingen problemer med å høre gjennom skiva, men det er klart at det vil alltid være noen man favoriserer fremfor andre låter, men alt i alt mener vi at skiva kan lyttes på når som helst og hvor som helst. Når det gjelder fremover, så ja, vi ser alltid fremover indeed. Vi har allerede spilt inn en EP (Cosmic Void) som kommer nå i høst. Vi må jo få utløp for all kreativiteten et sted. Denne spilte vi inn hos Ragge så han kunne få teste ny tech han har fått i studioet sitt. Med god stemning, lave frekvenser og nye dippedutter gjorde vi hele greia på 3 dager.»
Det er tungt, veldig mye går i dette seige og gyngende tempoet. Kanskje er det et aber for noen, selv savner jeg nok bittelite variasjon i tempo, men det blir kanskje feil om dere skjærer ut for mye?
«Man skal ikke forvente at en metalnakke av ditt kaliber skal skjønne det (:)), men i vår sjanger er det faktisk tyngre jo bedre som gjelder. Vi har noen litt uptempo låter på begge skivene, men det som virkelig gjenkjenner Kal-El er overfuzzet bass og gitarlinjer som leker seg oppå seig trommegrooves. Skal ikke påstå at vi ikke flørter med doom eller sludge til tider, men alt i alt så blir sjangeren Kal-El rock da jeg ikke tror det er så mange som kombinerer disse tingene med en lys og clean vokal på samme måte som vi gjør. Man skal også som kjent være forsiktig med å forherlige egne greier, men dæven døtte, kan vi ikke bare gi bæng i janteloven i et kort øyeblikk så vi kan si at vi er svært så fornøyd med musikken vår?!»
Les min anmeldelse av ‘Echosphere’ HER
.
Og hva slags inspirasjonskilder har dere? Og har de endret seg siden debuten? Nye impulser?
«Er nok de samme ur-instinktene som melder seg under låtsnekringa denne gangen også, men vi har oppdaget mye fett gjennom at enten folk sender oss greier eller linker og annet, eller vi havner på samme scene og blir kjent med nye folk. Det finnes ufattelig mye bra musikk der ute, og vi oppfordrer folk å abonnere på kanalene MrStonerbeliever og MrStonerbeliever2 på youtube.»
Jeg fikk jo sett dere live for ikke så lenge siden, og så et band som virkelig jobbet på scenen, hvor svetten piplet. Er det på scenen det gjelder? Hvor dere liker dere best? Er skiver bare et «nødvendig onde» for å ha materiale til å spille konserter?
«Det er utvilsomt live som gjelder, men skiver må man ha om man vil spre musikken sin – og et bevis på sin eksistens – fortere. Man kan jo også si at det er greit å få høre hva vi driver med selv også (ikke alltid like lett å ha full oversikt bare med å høre seg selv på øving), men selv om livejobbene er greia for de aller fleste, kommer man nok aldri helt bort fra innspillinger. Det gir også eventuelle fans muligheten til å få gode øyeblikk på andre arenaer enn bare på konsert. Skivene kan spilles i bilen, på hytta, på fest og for venner, slik musikken blir spredt og man sjekker ut bandet neste gang de er i byen (der snakker jeg ut fra egen erfaring). Så innspillinger til et eller annet medium vil alltid følge artister uansett.»
Har dere knyttet til dere management? Noen som kanskje booker eller tar seg av promotering? Eller er det DIY all the way?
«Vi er ikke tilknyttet booking i Norge, men er interessert i å høre hva som finnes der ute og er åpen for et samarbeid. Iallfall på norsk jord. Vi kunne meget godt hatt litt hjelp her til booking av shows da det tar ufattelig mye tid å holde på selv.»
Hvem gjør hva – og er det ikke mye stress?
«The Captain (Ståle selv – Yj) styrer skuta, og ja, det er utrolig mye arbeid.»
Og dere fikk litt pes for å bruke puppestell som blikkfang på sisteskiva. Uten at jeg ser noe negativt med det, så lenge det er i god ånd; hva skjedde? Var det bare noen som skulle mene noe?
«Det var visse grupperinger som mente vi viste et dårlig eksempel på hva kvinnekropp er for yngre jenter med disse konsert plakatene våre, og ikke minst coverarten. Vi ble beskyldt for å ha et kunstig forhold til kvinner, og at vi satte selvbildet til yngre jenter i fare. Om de damene som er avbildet på enten coverne våre, eller på en gigposter, ødelegger livet til en 14 år gammel jente, da mener jeg at det er mye annet som er galt i samfunnet enn noen tegna boobs på et platecover… Det er vel også heller liten fare for at den aldersgruppa blir ihuga Kal-El-fans, er nok litt eldre mennesker enn det som er vår gjennomsnitts fan, og vi har såpass tro på at våre fans er oppegående nok til å like kunsten for det det er og ikke konstruere problemer!»
Helt på tampen, hva slags cv har medlemmene? Hva har dere gjort og hva gjør dere parallelt med Kal-El?
- «
Captain
– Skriver noveller, gamer og leter alltid etter det neste bra bandet. - Bjudas
– Satser på å være første trommis i bane rundt jorda - Liz
– Vil være halloweendronning året rundt, men forholder seg rolig i 364 dager. - Roffe
– Har en hemmelig drøm om å gi ut en jazzplate, og er helt sikker på hva Brian Boitano would do.»
Jeg har fulgt dere lenge, spesielt deg Ulven, fra tiden med Desspo og Hellhole, og jeg håper det vil bli mange år fortsatt. Hjertelig takk for tiden dere hadde å avse, har dere noen feite og kløktige ord til slutt?
«Support lokale band som spiller på lokale musikkbarer/-klubber/-steder. Som regel er de banda like gode og kanskje til og med litt bedre enn de større bandene vi alle venter på skal komme. Men om vi ikke gir de lokale spillestedene og de lokale bandene en sjanse, vil alle arenaer til de unge banda dø ut og ny musikk forsvinne helt. Man trenger ingen glasskule for å skjønne det….»