Gitarist Daniel Olaisen er mest kjent for Blood Red Throne vil jeg tro, men det er en hel del band og utgivelser som har musikerens navn inkludert. Etter mange år som riffer i band har han nå spilt inn sin første sololåt, og vi snakker instrumental musikk og gitarbasert (naturligvis). Og som meg setter Daniel melodiene høyt, som han påpeker i intervjuet:
«Jeg elsker melodier en million ganger over kjapp skalarunking.»

Sjekk låten på Spotify
.

Så, nå kommer det altså sololåt fra selveste Daniel Olaisen 😊. Hva fikk deg til å ønske å gjøre dette? Jeg vil ikke tro det handler om at du har så mye tid til over 😉.

«ALLE har tid her i verden, det handler kun om å planlegge og prioritere. Hovedgrunnen er jo å få utløp for kreativiteten, men samtidig også vise at det ikke bare er riffing jeg fikser. Selv om jeg har hatt en del soloer oppigjennom på de 20 studio albumene jeg har gitt ut med bandene mine, er det først og fremst riffingen og låtskrivingen folk forbinder meg med. Faktum er at jeg spiller og jammer masse solo hjemme, og ved nærmere lytt er det jo en del kule leads fra meg på diverse album. :).»

Og dette er melodiøst, gitarbasert, naturligvis, og i tråd med denne gitarhelt-tradisjonen vi husker fra 80-tallet. Stilmessig ligger det mellom disse litt riffbaserte gitaristene som ikke bare shredda, og å kunne vært en låt som hadde kledd vokal. Men jeg savner ikke vokal her, som jeg vil tro er et kompliment 😉. Hvor finner du inspirasjon til å lage slikt? 

«Jeg elsker melodier en million ganger over kjapp skala runking. Du har for så vidt rett med denne låta. Grunnstammen i låta ble skrevet til en ny Big City-låt, men det ble ikke noe av. Deretter lagde jeg en akustisk versjon av den der min datter Ylva la på litt vokal, før også dette rant ut i sanden. Så begynte jeg bare å jamme litt selv med solospilling igjennom hele låta, og vips ble det en fet instrumental. 

Med så mye digge gitarmelodier forsvinner savnet av vokal for min del også, og kunsten med å lage sånne gitarinstrumentaler for min del er at gitaren på en måte tar over for vokalen og rett og slett blir en bra låt. Den beste på dette i mine ører er Joe Satriani. Fytti for en låtskriver, gitarist, sound, produksjon. Min største inspirasjon!»

Å lage en instrumentallåt, hva var de største utfordringene i forhold til å ha en vokalist og andre musikere å lene seg på? Det å arrangere, tenke ut oppbygging, dynamikk i låten…?

«Melodier er min greie, og det er null problem å komme opp med noe på så fengende rytme riff. Jeg har jo arrangert et par hundre låter før denne, og laget flere instrumentaler tidligere i band sammenheng. Det viktigste for meg uansett sjanger er å ha flyt i musikken, og gjerne en hookline som kommer igjen. Nå er det melodi på melodi i denne låten, men det flyter så bra at jeg valgte bare å kjøre med magefølelsen og la fingrene løpe løpsk. Derav tittelen Rush of Melody.»

Rytmikken er lagt av deg, ikke sant? Ved hjelp av trommemaskin, og da betyr vel det at du har gjort alt på denne innspillingen? 

«Jeg progger ALL tromming på Blood Red Throne, ZeroZonic , og Big City-demoer, så dette er ikke noe nytt for meg. Ingenting er bedre enn ekte trommer, men med dagens teknologi, Martin Bergers miksekunnskaper og forholdsvis streit tromming på Rush of Melody, er det innafor med programmerte trommer synes jeg. All kasse-, rytme-, lead- og bassgitar er naturligvis spilt av meg.»

Og hvordan er det å ikke forholde seg til andre enn seg selv når man spiller inn? Er det deilig som en forandring?

«Som vanlig, ha-ha. Jeg digger å sitte alene og dille med låtskriving og innspilling. Synes egentlig det er gøyest på mine eldre dager. Jeg mekker jo låtene fra A til Å som jeg gjør ellers i bandene mine, så dette er ikke noe nytt. Bortsett fra at ingen andre legger på instrumentene sine eller vokalen.»

Produksjonen er veldig bra, et varmt og melodiøst lydbilde som løfter låten. Tok det lang tid å komme i mål med denne biten? Eller jobbet du en del for å sitte igjen med resultatet?

«All gitar- og basslyd har jeg skrudd selv. Martin har bare lagt til litt EQ, mens han gjorde trommelyden og mix’en på et par dager. Jeg bruker mesteparten av studio tiden min til å skrive musikk, men jeg kunne tenke meg å bruke mer tid på å skru lyd selv fremover.»

Det er likheter med ditt hardrockorkester Big City her – var det noen gang en tanke å ha en instrumental der i gården? 

«Grunnmuren i låten var som sagt tiltenkt Big City. Jeg føler kanskje at en instrumental i et band med en så bra vokalist er unødvendig også. Det er uansett deilig med instrumental musikk av og til, og jeg har aldri savnet vokal i for eksempel Joe Satriani’s musikk.»

Og det åpenbare spørsmålet, vil låten få følge av andre, og at det dukker opp en skive?

«Jeg ønsker å forbindes med å være en god låtskriver først og fremst. Men også at jeg mestrer solo spilling, så vel som riffingen. Jeg kommer nok ikke til å gi ut noe fysisk med dette eller et fullt album. Men det dukker garantert opp en ny singel eller to etter hvert! Rush of Melody gis ut digitalt av Audun Grønnestad og Mayhem Music. Rock on!»

Da er låten ute, og jeg ønsker deg alt bra med dette prosjektet. Det er utrolig kult å høre denne siden av deg, med sololåten og Big City, når man strengt tatt vil være en musiker som forbindes med langt røffere utgivelser.