Forgery består av en gjeng thrashere som ikke ser seg tilbake, men som også har evnen til å ikke være for i tiden. Det ligger noe genuint bak musikken, noe aggressivt, noe urbant. Nytt album, ‘Edge Of Perception’, kom for ikke så lenge siden, et album jeg noterte som kanskje det beste så langt, og for et band er vel det det ypperste kompliment. Fans er ofte der at de liker eldre utgivelser, musikerne er jo der at de alltid prøver å holde seg aktuelle, lage ny musikk.

Bilder, fotograf: Tommy Klemp/Collodion

Thrashen virker å være mer moden nå, uten at det nødvendigvis er et godt valg av ord. Skiva er bedre produsert, og låtene ligger bedre i terrenget kontra sist. Hva er etter din/deres mening, hovedforskjellene siden forrige skive?

«Vi har brukt mye mer tid på denne skiva, vi brukte ca. ett år på preprodden, hvor vi eksperimenterte mye med arrangementer og produksjon. Den forrige skiva gjorde vi nesten uten preproduksjon, i et studio vi leide en sommer. Derfor var vi denne gangen mye mer forberedt og tok oss god tid til innspillinga av gitarer og bass, som er gjort hjemme hos Ronny.»

Dere er ikke type hook-band, med låter man nynner og synger på, selv om det er linjer som fenger. Hva slags tanker har dere på arrangering, hvor opptatt er dere av hva folk tenker om thrashen til Forgery? Det er jo ikke nødvendigvis i tiden, selv om det er et mørkere og kanskje litt mer lettselgende format nå enn tidligere.

«Vi lager musikk vi liker selv, å jage hook er ikke noe vi har bedrevet med noen gang.

Arrangering av låter blir litt å se hvor låta tar oss, få den litt på avstand og se på den etter en stund for å se om det er noe vi kjenner vi trenger å gjøre noe med, eller for å få det mer interessant. Vi er ikke veldig opptatt av hva folk mener om musikken vår selv om alle liker å bli likt.»

Over var jeg innom at dere ikke er et hooks-band, men det betyr ikke at låtene er svake eller dårligere fordi, det bunner i hva man vokste opp med og hvordan man anser en sangstruktur å være. Mine favorittband er milevis unna å henge seg opp i å følge boka her, så slikt sett liker jeg måten Forgerys sanger bygges. Hva vil dere at folk skal få ut av metallen/musikken? Thrashe rundt eller fordype seg i lytteprosessens, slik jeg nok gjør? Og funker dette live? 

«Ja takk, begge deler. Jeg liker selv å gjøre begge deler, sitte for meg selv og fordype meg i musikken, for så å dra på gig for å hoppe inn i moshpitten. Jeg mener selv det er fult mulig å gjøre med musikken vår.»

Les anmeldelse av skiva HER
.

Forgery@Facebook

Battlegod fortsatt, Balletak steller bra med dere med andre ord? 😊.

«Ja, King Baltak er mannen 😊. Større ildsjel skal man lete lenge etter, hans entusiasme for metal er ustoppelig,  hyggelig fyr er han også 😊. «

Og avstandsforholdet til det australske selskapet, hva er plusser og minuser ved det?

«Avstand byr egentlig ikke på noen problemer lenger, data og musikk sendes over nett og telefon er gratis, eneste ulempe er å vente på fysiske cd’er som kommer med post fra andre siden av kloden.»

Coveret, jeg er ikke helt enig med meg selv om jeg liker det eller ikke, men det er noe som er litt pirrende ved det allikevel. Hva legger dere i det? Og koblet til tittelen?

«Tittelen og coveret spratt inn i hodet mitt nesten samtidig, litt høna og egget-opplegg. 

Coveret er tegnet/malt av Tor-Øyvind Hansen Lolland, som også er ansvarlig for min venstre underarm. Ideen var å illustrere en fyr som koser seg i galskapen sin, med en demon på vei ut, eller hans sanne jeg osv…  Ikke lang tid etter kom det første utkastet, og det var akkurat som jeg hadde sett det for meg.»

Nå fikk jeg ikke lest tekstene annet enn å skumme et par av de. Det er mye tekst, Forgery er et band som ikke har veldig mye instrumentalt materiale. Hva slags fundament har dere for tekstene? Vil dere si noe spesifikt, fronte noe? Eller er man litt all over the place, at det ikke nødvendigvis er en rød tråd?

«Denne gangen er det en mer rød tråd enn på de andre skivene. Denne skiva handler stort sett om galskap og demoner som kommer utenfra eller innenfra, og om man velger å slåss med eller mot dem, et par eksistensielle kriser, en fuck you-sang og en om krig 😊. 

Vi har vært mer instrumentale før, og kanskje vi blir mer instrumentale på neste skive. det er ikke noe vi har tenkt på og retta oss etter.»

Fonten på takkelista/baksiden av bookleten er et hån mot oss over 40, ha-ha. Hva slags ramme har dere rundt bandet? Er det mange som utgjør nettverket? 

«HAHAHA, den fonten… ja den ble i minste laget, (et tips: ta bilde med mobilen og forstørr det etterpå). Det er stort sett familie og venner som står på den lista, noen band vi liker å spille sammen ute osv.»

Det begynner å bli noen år på dere nå. Jeg husker jo tiden med førstedemoen, og at dere hadde en liten runde på begynnelsen av millenniet, hvor dere besøkte Kristiansand igjen. Man kan krangle på at dere kanskje ikke er veldig aktive, men det har gått jevnt og trutt egentlig. Hva er grunnen til de lange oppholdene mellom utgivelsene for?

«Forrige gang brukte vi lang tid på å gi ut skive, fordi vi spilte så mye ute at vi ikke hadde tid til å skrive låter. Denne gangen har vi spilt lite ute fordi vi har brukt så mye tid på skiva. At vi blir eldre og det renner inn med unger og familie og forpliktelser har jo også litt å si. At man må stå i kø for å få gitt ut skiva gjør jo også sitt til at ting tar tid.»

Jeg likte det mørkere og industrielle i musikken, vil dette pleies videre og kanskje bli mer framtredende neste gang?

«Jeg føler vi klarte å fange noe kult og mørkt, dystert på denne skiva og tenker nok at det er noe vi kommer til å beholde videre eller videreutvikle ja.»

Hva ligger foran nå? Konserter, turne, intervjuer?

«Nå må vi få bandet spilleklart på lokalet før vi drar ut for å spille live.»

Man takker og sier hjertelig for at dere stoppet innom Heavymetal.no. Avsluttende ord og alt som vil ytres gjøres her:

«Som alltid vil vi be folk dra på konsert, se band du liker live, det er det de lever for, uten publikum blir de borte.»