Å gjøre alt alene på et album, det står det respekt av. Diaspora er beskrevet som et
…solo project with an instant focus on the dark, almost avant-garde character of Norwegian prog metal, from Borknagar and Enslaved to Arcturus, Winds and Solefald. A great album of metaphysical concerns and character.
Og om du ble trigget eller friste, kan jeg legge til at bandets tredje utgivelse er temabasert rundt
«…tap, sorg og ønske om håp, så dette er et album for de regnfulle dagene.»

Hei, og velkommen til Heavymetal.no. Hvordan er livet?

«Livet går sakte. Coronatider skulle jo passet perfekt med tid til låtskriving og studiokos, men med små barn i likninga som ikke kan gå på skole blir det dårlig med tid til kreative utfoldelser.»

Diaspora er et enmannsband, men du har med deg musikere i studio, hvem er det? Om det ikke er hemmelig da.

«Ingen hemmeligheter her. Diaspora er bare meg. Jeg driver mitt eget studio i Tønsberg, og skriver og spiller inn alt selv. Tenker mange ganger at det hadde vært deilig å vært flere i prosjektet, men samtidig så er det befriende å ha total styring i alle ledd fra tracking til utgivelse. På godt og vondt. Når innspilling er ferdig er det uker med traktekaffe og mixing.»

Og skiva kom nylig ut, hvordan har responsen vært? Har du promotert såpass at du forventer en del feedback?

«Jeg tror det er mange kreative sjeler der ute som har betydelige vanskeligheter med å drive promo og hele det salgkjøret. Mange artister som kommer innom studioet mitt deler mye av de samme tankene som meg selv akkurat her. På en side er det jo hyggelig om folk får hørt musikken, men på en annen side gjør det vondt å selge produktet ut. Derfor legger jeg det ut på digitale medier og ser meg ikke tilbake. Ideelt sett skulle jeg betalt noen for å promotere, men lite penger i indie-soloprosjekter gitt.»

Det synges på norsk, dumt spørsmål kanskje, men hvorfor? Er det ordlyden, at du er mer komfortabel med å syne på norsk, lettere å lage tekster?

«Denne gangen skulle albumet handle om temaer som ligger veldig nærme sjela. Da fant jeg ut at det var best å gjøre det på norsk for å slippe filteret som lett kan oppstå når tanker skal oversettes. Jeg sitter ikke og skriver tekst i forkant, men synger ut i fra en grunnfølelse, noe som ligger og lugger og ber om å bli sett nærmere på. Så blir teksten utformet etterhvert. Det var betydelig lettere på norsk.»

Det er et snev av Seigmenn her, ikke bare fordi det norske språket og noen av tekstene kan minne,er dette bare tilfeldig?

«Tja, det er vel kanskje ikke så lett å unngå… Jeg har vokst opp i Tønsberg og kjenner jo godt til et par av albumene til Seigmen, men samtidig tror jeg ikke jeg kunne sitert deg en tekst annet enn et refreng her og der. Seigmen var tidlig ganske store fans av TOOL, og det samme er jeg, så kanskje det er her det ligger. Måten å skrive tekster på, svevende uten å være alt for konkrete samtidig som ønsket om å formidle følelser er fullstendig tilstede.»

Diaspora@Facebook

Og ellers? Hva er inspirasjonskildene? Og hva forventer du å bli sammenlignet med? Og hva ønsker du å settes sammen med? 

«Diaspora-prosjektet er nok mest inspirert av midt-karrière Enslaved fra Isa-, Ruun- og Vertebrae-tiden, Mikael Åkerfeld og TOOL. Skriv så lang låt du vil, la arrangementene flyte og blås litt i tradisjonelle strukturer. Jeg forventer egentlig ikke noe som helst hva gjelder tilbakemeldinger. Jeg skriver og produserer fordi jeg elsker prosessen, ikke for å selge produktet. Når albumet er ute lever det totalt sitt eget liv og er utenfor min kontroll. Du har jo selv nevnt Seigmen, men selv håper jeg jo at prosjektet har en egenart.»

Produksjonen, hvordan sydde du sammen den? Har du stilt lyd selv? Har dere vært samlet under innspillingen, eller har det vært onlinebidrag?

«Albumet er produsert i Grimme Kjetting Studio i Tønsberg gjennom 2019. Musikken finner form først -  hva trenger albumet her, hva er ikke sagt rent musikkmessig. Albumformatet er jo ganske utdatert i et moderne musikkonsum, men personlig elsker jeg å skrive album. En time med musikk formidler noe, det kan gi en helhetsfølelse. Flere farger. Mixen er superviktig, men også kanskje det vanskeligste. For meg handler alt dette om selve prosessen fra A til Å. Mixingen inkludert.»

Hva har du gjort før dette? Og du eller de andre, har dere noe parallelt med Diaspora?

«Fra før har Disaspora gitt ut to album. Tidligere spilte jeg i Nan Madol, et progressivt rock-/metallband fra Tønsberg. Vi gav ut Feathered Serpent i 2015 som ble innspilt hos Alex Møklebust, apropos. Parallelt med soloprosjektet Diaspora spiller jeg i Eldrim, et lavmælt kunstprosjekt som spiller på tradisjonelle lyrer, tagleharper og liknende. Enormt mye stemning i skinntrommer og akustiske tradisjonelle instrumenter.»

Bandnavnet er jo ikke et jeg umiddelbart vet betydningen av, hva ligger bak valget?

«Diaspora er hentet fra jødedommen – å være utenfor det hellige land, å være ufrivillig utenfor der man egentlig hører til. Helt overordnet syns jeg dette passet ganske bra med hvordan jeg ser meg selv blant dere mennesker generelt. Følelsen av å ikke høre til. Googler du det får du sikkert hundre andre betydninger for alt jeg vet.»

Hva skjer framover da? En ting er jo at det er vanskelig med livejobber i disse dager (er det aktuelt forresten?), men det er jo mye et band kan gjøre fra en pc i disse dager.

«Jeg har skissen for album nummer 4 ganske klar, så når fritiden åpnes opp litt mer er det bare å gi gass. Diaspora er kun et studioprosjekt, så Corona-tiden påvirker ingen konserter. Eldrim er det verre med. Der gikk Italia og Sveits festivaler i døden på planleggingsstadiet.»