To ballefete band tynger ned stemningen.
De store spørsmålene i livet …
Hermit Dreams er et prosjekt med folk fra blant annet Diskord. Og da våkner jeg.
Om man ikke trodde du hadde nok å gjøre, drar du og noen andre i gang nye drømmer. Hva fikk denne ideen til å materialisere seg? Gikk man lenge og ruget før skallet brast?
«Haha, ja, tidi kjem aldri att, som Altaar så fint sa det. Det er jo ikke det at det er noen mangel på ting å drive med i hverdagen, for å si det forsiktig, men kreativiteten er sin egen drivkraft, og river og sliter i deg uansett hvor travelt det er.
Dette prosjektet startet egentlig som et utspring i noen av låtene jeg har skrevet for Diskord, hvor jeg har ønsket å utforske den retningen i mye større grad, men hvor det har fremstått litt feil å skulle dra hele det bandet såpass langt ut over sidelinja. Det har derfor blitt til at jeg rett og slett har skrevet noen låter for meg selv, som jeg ikke har vært helt sikker på hva jeg skulle med, i utgangspunktet for å eksperimentere med arrangementer og instrumentering. Når jeg så hadde et knippe låter klare, så var det veldig fristende å prøve å gjøre noe mer ut av det, og dermed fikk jeg satt sammen Hermit Dreams, med en gjeng likesinnede.
Forteller du litt av bakgrunnen for at akkurat disse musikerne ble valgt/satt sammen?
«Det at det ble akkurat disse flotte folka er en kombinasjon av at jeg vet de har mye talent, og at jeg samtidig har vært så heldig å bli kjent med dem gjennom diverse andre prosjekter og aktiviteter.
Bjørn Tore (trommer) ble jeg kjent med gjennom at vi sammen deltok på innspillingen av materiale med bandet Okular (og ikke minst kjent fra Aspherium – Yj), og jeg forstod fort at han var en både dyktig og hyggelig fyr.
Martin (banjo/gitar) har jeg kjent lenge, blant annet gjennom en periode med bandfelleskap i Defect Designer og produksjonsarbeid for Diskord. Da jeg innså at jeg ønsket utstrakt bruk av banjo i dette bandet, ble det naturlig å spørre ham, som jeg visste var kompetent på det i tillegg til mye annet. Han driver også sitt eget lille studio, Sounds Of O, og det er jo svært så praktisk med tanke på preprod og arbeid med materialet.
Eirik (vokal) ble jeg ordentlig kjent med i forbindelse med at vi dro på tur sammen med Ruun, og videre gjennom Oslo Deathfest som han er en primus motor bak, og som arrangerer et lass av fete konserter i tillegg til selve festivalen. Jeg har kost meg med mange av utgivelsene som han gjør vokal på i det siste (Celestial Scourge, Ruun, Glimt etc.), og han har et stort register av vokalteknikker og uttrykksformer, så det å få med ham var helt topp.»
Det foreligger musikk, hva ser du for deg skje med denne? Vil det bli publisert, gitt ut, promotert? Jeg mener du sa til meg at det var sikret en kontrakt på dette?
«Ja, det stemmer, vi har laget en liten demo med formål om å få et plateselskap på kroken for en fullengder. Det lyktes vi med, og etter litt forhandling med diverse undergrunnslabler, så landet vi på et selskap som vil gi ut plata på kassett, CD og LP, og som ville tilby en veldig fair deal. Vi er ikke helt klare til å gå ut med det ennå, men vi er fornøyde med å ha kommet såpass langt; vi skal holde deg orientert om prosessen videre.
Demoen er i utgangspunktet ikke publisert offentlig, men for eventuelle interesserte så ligger det nå en liten teaser på materialet fra den her (verdenspremiere for Heavymetal.no!): . Merk at dette ikke på noen måte er en endelig, ferdig, innspilling, så alt vil forhåpentligvis låte noen hakk bedre når vi er i mål med det.»
Dritfett!
Hvordan er dette forskjellig fra det du vanligvis jobber med av musikk? Instrumentering, arrangering… jeg vet det er både banjo og ståbass her?
«Som nevnt over har det vært et helt eksplisitt ønske om å utforske et annet lydbilde som har vært drivkraften bak dette prosjektet. Jeg er ikke så glad i retrotrender og band som forsøker å låte likt som noe som var fett på 80- eller 90-tallet – ikke at det er noe galt i det, men det er ikke noe jeg personlig er interessert i (løfter armen i enighet her, Yj). For min del ligger det interessante med musikk mye i nyskapning. Så får andre vurdere om vi lykkes med det eller ei.
Jeg har de senere år blitt glad i å spille elektrisk cello, så jeg ønsket å gi det instrumentet mye plass, i tillegg til kontrabass som jeg også har brukt før i andre prosjekter. Banjo er, etter min mening, et instrument som bør brukes mye mer, og som har i seg en uttrykkskraft og en iboende melankoli som er veldig annerledes fra andre mer eller mindre tilsvarende strengeinstrumenter.
Musikken er det først og fremst jeg som har skrevet, men alle de andre har bidratt solid med arrangementer og innspill, og Eirik har også skrevet en god andel av tekstene.»
Og hvorfor dette bandnavnet? Hermit Dreams?
«Dette med drømmer åpner jo opp for et bredt lerret som kan fylles med stemninger og kontraster, og det synes jeg er tiltalende for et slikt prosjekt. Det er en måte å gi oss selv brede rammer på. Eremitt-siden av det handler først og fremst om to ting: det å la det indre få forrang fremfor ytre påvirkning, og samtidig en erkjennelse av at vi alle, i ytterste konsekvens, er alene i vår tilværelse. Ut fra det kan man se for seg både gode drømmer og reale mareritt …»
Altså:
The band explores topics revolving around loneliness, anxiety, fear, transience, wonder and confusion in the context of death metal with elements of doom and progressive outbursts.
Det er ikke blomster, sommer og bading som er fundamentet for tekstene? Og hva er det som fascinerer med slike temaer?
«Jeg vet ikke om det er sånn at dette nødvendigvis fascinerer, det er vel kanskje mer en konsekvens av at tankene ubønnhørlig sirkler rundt denne typen tema, om jeg vil eller ei. De store spørsmålene i livet er kanskje heller ikke knyttet til blomster, sommer og bading, eller?»
Om du holder meg oppdatert, formidler jeg til leserne, I mellomtiden ønsker jeg deg og dere lykke til med innspillingen av skiva og verdensherredømme!
«Takk for interessen, Yngve! Det med verdensherredømme ser vi frem til, så vi skal holde deg og Heavymetal.no oppdatert underveis.»