Dag 3, siste dag, vemodets dag, men samtidig er det godt å avslutte en slik helg også, å reise hjem, pakke ut, slenge beina på bordet og døyve inntrykkene med en real kopp pulverkaffe fra Coop. Ikke noe kapsel-kaffesoss her nei, real besk pulverkaffe for menn, ekte menn ;). Hørt man får god skjeggvekst av det der… 

***

Bilder, fra topp: Enslaved, Delain, Sodom, Five Finger Death Punch.

Alle bilder er knipset av den fantastiske fotografen Jørgen Freim, Heavymetal-no’s så langt faste fotograf på Haldenfestivalen. Sjekk flere knips HER. Det kommer flere bilder. 

Og er du en av de som klager på band som mangler, og har meninger, skriv de ned og send de inn så trykker jeg. Æresord.

***

Tons Of Rock har etablert seg, og de mente det de sa når jeg tilbake før det debutåret huket inn festivalen for det første intervjuet – der ble det sagt at de så langt, planla langt, at de hadde nok økonomiske baller til å tåle noen skrinne år om det kom. Og det har vært en kløktig slagplan, for skal man bygge noe så stort må man allerede i begynnelsen tåle både smell og stress, og ikke knele bare fordi det ett år ikke er nok folk.

Jeg bomma dessverre på det første året, men har vært der ellers, og jeg er imponert over mengden mennesker som finner veien til festingen. Det er et større mangfold her enn på de festivalene jeg pleier å gå på, og i år var jo bredden ganske lite edruelig, med Turboneger, Emperor, Sabaton og Vazelina. Om man ikke fant noe der tror jeg man kun har glede av disse übersmå nisjefestivalene hvor man nå være godkjent for å få lov til å løse billett.

Drit og dra, vi kjører igang, det er jo greit å stoppe innom det som skjedde på festivalens tredje og siste dag også, om man ser bort fra klubbkvelden på onsdagen, som ble hivd på i siste liten.

Festivalens andre rokering, som kødda opp hele planen jeg hadde lagt, skjedde på lørdagen. Ikke var det festivalens skyld, det blåste rett og slett for mye der oppe på toppen, Huth Stage ble derfor stengt. Jeg skulle se Wildnite, ihvertfall noe, men målet for dagen av å stille opp på Huth og se Føss, og Sibiir. Føss er ett av disse små banda som er fete og som altfor få sjekker ut. Derfor er man naturligvis pliktoppfyllende og stiller opp. Men området og veien opp mot toppen var stengt, og vi ventet og ventet – folk gikk lei og gikk ned på Wildnite, de så Wildnite, de kom tilbake etter at Wildnite hadde spilt. Og fortsatt satt vi der med strikketøyet og slo ihjel tid. Noen koselige nordlendinger fikk tiden til å gå, vi traff på trommisen fra Vorbid, gitaristen fra Art Of Deception, og sånn gikk no dagan. Så kom beskjeden om at de to første banda, Føss og Sibiir ble avlyst, og at alle de resterende skulle plottes mellom de som allerede var oppført i teltet. En litt endret spilleplan, der, mens hovedscenen gikk normalt. Dette var leit, men sånn er det, det hadde jo ikke vært noe greit å få et band eller to i fritt fall heller. 

I forvirringen glippa jeg å se Beaten To Death, eller, jeg burde ha summet meg, men det ble Black Star Riders som ble mitt første band den dagen. På hovedscenen. 

Thin Lizzy-gitaristen er tydelig preget av alderen, men med tanke på alderen og det han har gjort er det stort å stå der og se en gitarist av denne dimensjonen så nært. Men konserten ble bare helt greit synes jeg. Bandet består jo av vokalist Ricky, som vi husker fra The Almighty, og en kar mange metalskaller misunte for sitt ekteskap med Headbangers Ball–Vanessa :). Synge kan han, ligne på Lynott er han mesterlig til, men på det jevne synes jeg denne konserten var ok, ikke mer. Å plukke Whiskey og Boys Are Back som de to Lizzylåtene for kvelden er håpløst kommersielt og forutsigbart. Jeg vil tro at de som møtte opp tidlig der for å se dette hadde et litt bredere kjennskap til katalogen for å si det mildt. Trommisen, en ung kar fra junaiten, om jeg husker riktig, klarte ikke å få på plass den grooven man bør ha på denne typen musikk. Eget materiale? Hm, joda, noen av låtene er ok, men sisteskiva traff meg ikke helt i nøtta, og jeg kan heller ikke si at jeg husker veldig mange høydepunkter fra konserten denne lørdagen. Jeg er til info stor Thin Lizzy-fan.

Etter at de svarte stjerneridderne hadde lagt igjen en grei dose hardrock på hovedscenen, ble det Delain i teltet. Hva slags klokkeslett og greier som nå gjaldt var litt hipp som happ, men Virus, som skulle ha spilt på Huth Stage samtidig, ble flyttet uten at jeg helt tråkla sammen det hele. Det ble altså damefrontet metal, og uten å såre fanklubben eller blodfansen der foran scenen, dette var vel ikke verdens mest spennende band. Jeg liker faktisk sisteskiva greit, anmeldelse leser du HER


, men live ble det for glatt, for perfekt (i mangel av et bedre ord) – og med en vakker frontfigur som jeg personlig fant altfor, også i mangel av bedre ord, høflig og snill :). Det ble for ufarlig, rett og slett. Låtene var ok, et par sanger reiste seg opp over de andre, men ellers er det nok ikke et band som klarer å overgå type Within Temptation for min del – om man skal kjøre noen opp mot hverandre. Delain fikk mye fet feedback, og teltet var fullt ca., og folk applauderte såpass at jeg tror nok bandet dro hjem med et smil om munnen. Imponerende, uten at feministene trenger å sende hatmail, var den kvinnelige gitaristen, ei lita berte som leverte like røft og fett som sin mannlige kollega. En konsert rett under midstsjiktet for min del, men er du fan av denne formen for metal, og liker damene dine pene, har jeg stor tro på at det ikke bare var øyemusklene som strammet seg underveis. 

Anmeldelse av dag 1

Airbourne? Thrasherne som spiller Ac/Dc? Joda, de laget et sinnsykt show, ikke fordi de har så mye stash med seg, foruten sånn fjollete mange forsterkere for å tøffe seg, men fordi de er så inn i puddelpuddingen tighte og gale. Energien de bruker er garantert mange ganger høyere enn det de fleste av oss har klart før vi har gått i dørken. Låtene er jo som kjent bare litt harde utgaver av Ac/Dc, mange ganger tok jeg meg i å tro at de spilte covers, men rammene i denne stilen er jo som alle vet ikke veldig vide. Om bandet ikke tilbyr musikk som krever så mye, eller for meg personlig noe, tar de det igjen på showet, og de er et perfekt festivalband, for slik rock’n roll slår godt an. At gitaristen plutselig dukket opp midt i publikum og spilte så svetten sprutet, for så å crowdsurfe som en hai tilbake, var utrolig fett. Idiotisk fett faktisk.

Anmeldelse av dag 2

Nå har jeg ikke skjemaet foran meg, slik det ble, så vi kjører på litt uoversiktlig. Det neste tror jeg var Sodom, tyskerne jeg aldri har likt. Jeg husker godt når de kom på banen, men fant aldri foten for dette. Jeg likte mer teknisk thrash, og av de tyske titanene er nok Kreator det som den gang vant kampene. Sodom er et kjedelig band å se på, det er rett opp og ned, men det var overraskende friskt. Jeg har sett de før, og denne dagen viste de seg fra en bedre siden enn før. Det låt ikke så rølpete, det var rett og slett et par låter hvor Sodom låt litt finesse, med bra lyd og melodiske innspill. Jeg har ikke fulgt med utgivelsen på lenge, ha det i bakhuet, jeg sikter til de eldre greiene når jeg uttaler med. Jeg så ikke hele konserten, ett eller annet lokket meg ut av teltet, og jeg hørte vel et par av låtene derfra.

Et par låter fra Horisont ble overhørt fra avstand, men jeg er ikke så fan av så mange av de nyere metalbanda, og jeg mener at jeg også (faktisk) satt ned og hadde en hvil i bakken. Takk til Nordic Mission for fin tumleplass og kaffe :). På hovedscenen var det Satyricon, men det bandet har jeg ingen interesse av å bruke tid på, personlig, og der var det visstnok hauger av folk uansett. Hvem bryr seg om at jeg satt i Nordic Missions telt og drakk kaffe med kristen metal i hodetelefoner :). Ingen. Men all ære til gjengen for å klatre til topps i norsk musikkscene, og internasjonal, og skape seg et svart navn som betaler husleia. Ikke mange kan si at de har inntekt fra metallen. 

Samme som over gjaldt Taake, ikke et band jeg har på menyen. At jeg glippa Dreamarcher var ifølge min fotograf, Jørgen, dumt, for det var fett. Skiva gjorde ikke så mye for meg, men live var visst dette fete saker.

Enslaved? Hm, jeg har anmeldt de før, og jeg er jo en av disse som ikke er direkte overbegeistret for konseptet der, av visse grunner. Vikinger og runer, brautende vestlendinger som lever i fortiden ;). Men spille kan de, og musikken de lager har jo en forståelig appell. Om det var en konsert andre en kjennere fikk full uttelling av vet jeg ikke, men jeg ser for meg at et slikt band gjør seg best med salen full av folk som har betalt for å se de spesifikt. Eller, jeg velger å motsi meg litt her, for jeg klarer også å se at dette har en funksjon på en slik festival, selv om musikken er relativt sedat og monoton til tider, og flytende/hypnotisk. Tilbakemeldingen fra publikumet var bra, og det må vel regnes som en type plyndring dette? Digg lyd, god lyd, jeg elsker det Cato gjør på trommene, og en fotnote på ny tangenttrykker/vokalist kan også hives på her på tampen, som sang bra.

Deretter var det strake veien til hovedscenen for å se bandet folk hatet eller elsket. Five Finger Deathpunch. Jeg har aldri skjønt det der, at folk bruker så mye energi på å ikke like et band. Energien kan med fordel benyttes på det man støtter og synes er fett, alt annet er bare en del av denne unødvendige hatgreia vi ser på nett, i kommentarfeltene. Dessuten, man kan vel ha respekt for andres smak?

Jeg har aldri hørt bandet før, jeg var FFD-jomfru, og fikk meg en relativt hard opplevelse. Noen sanger var ikke spesielt fete, der det var en typisk amerikansk metal-/raphybrid falt jeg av, men et par av låtene de spilte var rett og slett hardbarka thrash! Flinke var de også, så det var vel image, attityde, tilhørighet, som noen ikke likte. 

Det var nok av folk der, og jeg så utrolig mange gamlinger synge med også, derfor skjønte jeg at det var et band som favnet bredt og som jeg hadde glippa totalt. De trakk opp et par unger og en ungjente for å gi bort en gitar, greit show det, og gjengen framstod som stødige og greie folk. Eneste var den utrolig banningen hele tiden, det slo meg at vokalisten ikke helt var på stell når han på et punkt påpekte at alle måtte være snille i moshpitten fordi dette var en familiefestival, og så gjennom hele konserten snakke som om kjeften var ræva til en sjømann. Ikke et band jeg falt for, men et par låter imponerte såpass at jeg nok synes de ikke bør avskrives helt. 

Amaranthe, ha-ha. Den dama der trekker salen full uansett, man kunne lukte testosteronet i teltet, i tillegg var det mange der som hadde sett fram til å høre musikken. Jeg var litt på at jeg gjerne stod og myste litt på Ryd, og liker en låt eller to, men når man får plass nesten helt framme, og må slåss seg ut til siden fordi unge konsertgjengeren rett og slett ikke har kultur og oppførsel, da kunne det være det samme. Teltet var smekkfullt, og uansett hva vi gjorde ble det utenfor, og med null mulighet til å se noe som helst. Amaranthe bør vel ta det som et kompliment, at det var klin umulig å anmelde konserten fordi det var for fullt. 

Fulle doer er ikke uvanlig på festivaler, men jeg tror nok Tons Of Rock med fordel kunne ha hatt en ekstra tømming/spyling på noen av de portable dassene. Vannklosettene ved inngangen til Huth var veldig fine!! 

Matkøene var tidvis total kaos, selv om de fleste tilslutt fikk maten sin. Flere spisesteder, kanskje en ekstra lokasjon med mat hadde gjort seg? Det er ikke en ubetydelig mengde folk som skal bespises, spesielt når band er ferdige på hovedscenen og alle velter ned til en håndfull boder ved teltet. Det var mulig å kjøpe mat også ved hovedscenen, det vet jeg, men allikevel var det veldig sprengt der nede ved teltscenen. Jeg kom heller ikke i år over vannfontenene, ikke at jeg lette veldig hardt, men de var ihvertfall ikke svært synlige :). Og dass på Huth, det stor markert på kartet ser du, derfor var det mange som ble avvist der oppe og måtte traske ned. Hvorfor det ikke var en do eller to der oppe når det var jevnt over greit med folk, vet jeg ikke, men mulig har det med logistikk eller plassmangel å gjøre? 

At det var taxikøer fra underverdenen og litt dårlig med kollektivtransport, dette ifølge noen jeg snakket med, er vel saker som er på blokka vil jeg tro, men som med maten er det jo faktisk utrolig mange mennesker som skal behandles på kort tid.

Når vi gikk over golfbanen, forbi campen, og på en vei som ledet mot bobilcampen, og det var mørkt på kvelden, var det helt utrolig at det ikke skjedde ulykker. Folk, fulle og ikke, stima i mørket mens det kom mange bilder fra campingparkeringen, men på en eller annen måte triksa det seg til. Men som sagt, det er rart det ikke skjedde noe der, for biler sneiet borti folk, selv om farten var lav. 

Det over var i hovedsak det jeg følte for å kommentere av det som ikke funka så bra, men tenker man på at rundt 8000 mennesker virrer rundt der inne og både tømmer tanken ofte og har tilgang på mat, er jeg svært imponert over festivalen. Jeg er også godt imponert over måten arrangementet fløt på, hvordan de taklet stengingen av Huth, hvordan bookingen ble sydd sammen. Rett og slett. At vi i pressen fikk en papirlapp uten vedheng som bevis var ikke så veldig ok, men heldigvis bodde vi til en kar som hadde, hold på hatten, en lamineringsmaskin i garasjen 🙂 Så alt ordnet deg.

Jeg takker ydmykt for meg, på vegne av Heavymetal.no må jeg si at Tons Of Rock har blitt et knakende fint innslag i festivalfloraen, og jeg ser fram til å følge med på utviklingen. Om vi er velkomne neste år, og om det klaffer med turnus, er det stor fare for at en skjeggete eksiltrønder bosatt på Sørlandet sniker seg rundt på området også i 2018.

Men vent, har vi ikke glemt noe? 

Headlineren? 

Sabaton?

Neida, de fikk jeg med meg.

Jeg har sett bandet mange ganger, så mange at jeg tidligere i år, i Oslo med Accept som support, gikk litt lei. Sisteskiva var heller ikke all verden. Men det som var spesielt denne dagen var at bandet kjørte hele Carolus Rex, på festingen hvor svenskekongen fikk seg ei kule. Og jeg elsker den skiva, den og Heroes er etter min mening de to utgivelsene som er best.

Jobben her på festingen var veldig bra, om man vektlegger Carolus-settet. Etter at det var ferdig valgte de å kjøre en del andre låter, noen klassikere og noen fra sisteskiva. Visuelt fungerte det greit, og under Carolus var det jo hauger av soldater på scenen, noe som både fungerte og ikke, men mest det første.

Lyden var faktisk ikke all verden, de første par låtene var ikke så veldig, og med det klarte de ikke å smelle i gang slik de pleier, de fikk ikke den pangstarten de kunne ha trengt. Utover settet var vokalen litt lav, trommene ikke veldig tydelig, og på det jevne var dette en av de jobbene jeg har sett på scenen der og fra bandet blant de svakeste. Jeg satt på vip-setene under konserten, og hadde egentlig ikke store problemer, det var bare at de har hatt mye bedre lyd, både bandet og banda før de på denne scenen. Og headliner du og skal smøre til med kanongig, synes jeg at det var litt å gå på. Mulig lyden var enorm foran scenen, men det skal også funke andre steder.

Nå skal ikke jeg framstille dette som at Sabaton leverte en kjip gig og hadde rompelyd, det var absolutt ikke tilfelle, det var mer enn bra nok. Men man forventer mer, spesielt med tanke på lyden Devin, Rob og Slayer hadde. Ellers var det mye av det samme, innøvde ablegøyer og litt snikksnakk fra Jokke. Jeg er nok litt der jeg var etter Oslokonserten, jeg har fått min dose, men er veldig åpen for nytt album og er alltid klar til å gi band nye sjanser.

Igjen, takk for oss! Heavymetal.no fyrer neven i lufta for alle som var med på å gjennomføre festivalen, bakmenn, band, lyd- og lysfolk, frivillige, lokale krefter. Og sel vom jeg ikke går bort til alle og hilser, setter jeg stor pris på alle som tok seg tid til å hilse på, det er jo slik at jeg sitter og trøkke foran an pc på en loftsstue i Kristiansand hele året, og er ikke spesielt skodd på sosiale skills. jeg har ikke peiling på hva folk der ute mener og tror, men jeg får en grei følelse på at Heavymetal.no har en funksjon for band der ute. Takk alle!!!!!