Fredag den 29/9 var det duket for en festaften i proggens tegn i Oslo, nærmere bestemt i Jakob Kirke.

(Det ble dessverre ikke knipset denne kvelden, bilde er Wobbler, fotograf: Terje Skår).

Tusmørke hadde invitert inn noen av sine bandvenner, og først ut var Alwantazar – et enmannsprosjekt bestående av Kristoffer Momrak, også kjent fra Tusmørke. Progrock vil jeg jeg jo ikke si det er, men kanskje en slags fusjon (ikke fusion) av trip-hop og elektronika med mye innslag av fløyte. Jeg ante ikke hva jeg hadde i vente, og det hadde heller ikke de to i reisefølget mitt heller. Jeg så flere i publikum som tydeligvis satte pris på dette (noen danset t.o.m! …), mens flere var veldig undrende til det hele. En halvtimes sett var det plass til, og etter en kortere pause så var Jordsjø på scenen.

Jordsjø har tydeligvis hørt på sin dose Wobbler og Änglagård, da mellotron og fløyte fikk mye plass i lydbildet. De synger forøvrig på norsk, noe jeg syns kan være veldig enten/eller. Og, skal jeg være brutalt ærlig så ble jeg ikke helt fengslet av denne gjengen heller. Veldig pent, og veldig vakkert, men etter min smak har de ikke helt den teften når det gjelder de skikkelige gode melodiene. Men jeg har trua på disse ungguttene, om noen år kan de være blant de største innen sjangeren her til lands.

Så var det tid for, ihvertfall etter min min mening, kveldens høydepunkt; Wobbler! Uten tvil Norges beste progrock-band, og i min bok er de blant topp tre. (De andre er King Crimson og Änglagård). Selv har jeg hatt gleden av å se de fire ganger tidligere der, så forventningene var skyhøye siden alle de har stått til terningkast 6 på terningen. Og ja, det gjorde det denne kvelden også. 

De begynte festen med en klassiker fra debutskiva fra 2005 – Hinterland – noe som fikk meg til å smile bredt. Bandet har en ny skive ute den 20/10, og ventetiden i de seks årene siden forrige skive – Rites at Dawn – har vært lang. Altfor lang. Da var det på sin plass at vi fikk høre noe fra den, og det lover veldig bra. Bare å glede seg. Vi fikk en smakebit i Sandvika for noen år siden også, da de spilte med nevnte Änglagård og også Tusmørke, men det begynner jo strengt tatt å bli en stund siden allerede. De spilte også fra RaD, men det ble ikke plass til noe fra andreskiva – Afterglow – men det skal jeg klare å se mellom fingrene på. Det var ingenting å klage på, skulle bare ønske at de spilte dobbelt så lenge.

Så var det tid for kveldens headliner, eller hva vil skal kalle det, nemlig Tusmørke. Jeg har sett de tre ganger tidligere, og for å være helt ærlig er og blir jeg ikke helt fan av bandet. Jeg kjenner flere som er ganske så oppslukt i det de tilbyr, og en i reisefølget mitt ble etter hva jeg kunne forstå, fan denne kvelden. Så en god anmeldelse av de kan jeg dessverre ikke stå for.

Tekst: Halvor Myklebust