In Vain «Currents»

Selskap: Indie Recordings

Release: 26.01.18

Bandet bør være godt kjent, og stiller nok en gang med et sterkt produkt.

Currents har tatt tid å få ut, det er hele fem år siden sist gang bandet var aktuelle med forgjengeren, Ænigma. Hva som har skjedd mellom dette finner vi sikkert ut av i et intervju, men musikalsk har det egentlig ikke endret seg så mye. Kanskje er noe av innholdet på Currents litt mer melodiøst? Jeg synes flyten på skiva er veldig fin, det er lange, nydelige soloer, og lydlandskaper som virkelig får tankene til å sveve. Som på Origin. Eller avslutningssporet, den lengtende og vakre, tunge og dystre Standing on The Grounds Of Mammoths. Her er, som gjelder flere spor på Currents, soloene med på å virkelig skape stemninger.

In Vain@Facebook

Problemet mitt med slike skiver, slike band, er at det tar lengre tid å komme til bunns i låtene enn jeg har til å anmelde. Ofte opplever jeg at ting endrer seg og man får et bedre bilde type halvår etter, men samtidig er øyeblikksbilder også verdt noe. Ænigma for eksempel, den var jeg positivt til, men skjønte ikke alt og fikk ikke modningsprosessen helt på plass før lenge etter at den var anmeldt og litt på sidelinja. Idag er det en av de jeg liker best fra bandet.

As The Black Horde Storms er en av favorittene, den var hakket hardere enn mye her, og ikke nødvendigvis fordi det andre er svakere, men det gjorde godt å få en slik låt i hopen. I motsatt hjørne er Soul Adventurer, som ikke helt traff meg, litt fordi renvokalen ikke var helt forløst. Denne virker som en låt hvor bandet har beveget seg bittelitt utenfor komfortsonen, uten at jeg gjør annet enn å spekulere :).

Ellers er det et band som makter å holde på stilen, uttrykket sitt, og hvor man hører at det er lagt mye jobb i materialet. Det å lage musikk over så lang tid hvor rammene er satt, selv om In Vain er ganske frie innenfor disse, er godt gjort. Currents er nok et album jeg ikke synes overgår det jeg liker best fra gjengen…ennå. Det sa jeg om Ænigma også :). Jeg satser på å se de live i 2018, og i livesettingen er det ofte jeg ser et større bilde av låtene. På scenen vil jeg tro åpningsriffet på Seekers Of The Truth vil slå godt an. Denne låten minner faktisk litt om Paradise Lost.

Summert vil jeg nok mene at de som allerede liker In Vain vil omfavne Currents, og mange vil bruke mye tid på skiva. For øyeblikket står jeg litt der at noen av låtene flyter litt i hverandre, og at jeg hadde ønsket noe mer tempo på litt av innholdet – men de har funnet sin nisje, sitt tempo, sin flyt – og det er ikke verst i det som er jungelen vi kaller metalscene. Å skape noe eget, ikke låte som hauger av andre band. 

Coveret er dritfett! Som Ænigma applauderer jeg virkelig det In Vain velger å gå for i å utsmykke en skive!!! Dette kommer til å knuse i lp-size.

Jeg fikk versjonen hvor det er syv låter, men jeg vet det eksisterer en med ni spor, bare så dere vet hva som er basisen for denne anmeldelsen. Og jeg var på en svak åtter, halvkarakteren ned, men jeg vet at denne vil klatre og vokse, det i seg selv er et kompliment vil jeg tro, derfor er jeg litt på hugget, i forkant, og synes åtteren er velfortjent.

8/10

Tracklist:

  1. Seekers of the Truth 
  2. Soul Adventurer 
  3. Blood We Shed
  4. En Forgangen Tid (Times of Yore Pt. II)
  5. Origin
  6. As The Black Horde Storms
  7. Standing on the Ground of Mammoths