På fredag sto Haldenseren Trond Holter, kjent fra band som Wig Wam og JORN på scenen med prosjektet sitt Dracula: Swing of Death. Med seg hadde de trønderbandet Triosphere. Sammen skapte de god stemning på Rockefeller.

Tekst: Christoffer Dreyer

Foto: Boris Danielsen, Ida/Triosphere til venstre, sjekk flere bilder HER
.

Først ut er Trondheimsbaserte Triosphere, som spiller et solid sett på 8 sanger. De starter hardt og godt, men har litt problemer med lav vokal i begynnelsen. De spilte låter fra alle albumene deres, blant annet Driven, Sunriser og Relentless. 

Bandet er flinke til å la spotlighten gå til den personen som er i fokus, om det er vokalist og bassist, eller gitaristen. De er også blitt flinkere enn tidligere til å bruke scenen å lage litt mer show enn hva de har gjort før, noe som så klart er litt vanskeligere når vokalist er bassist også. De avslutter settet med episke The Heart’s Dominion fra deres siste skive. Den er perfekt avslutning da den byr på alt bandet har å gi. 

Bandet spilte solid og så ut som de hadde det gøy på scenen til tross for lite og dødt publikum. Det var noe småproblemer med lyden her og der, men for det meste er det noe av det klareste Triosphere-lyden jeg har opplevd. Bandet har også utviklet seg mye fra første gang jeg så dem i 2012, og er nå mye mer komfortable på scenen og lager et mye kulere show enn tidligere. Jeg vil absolutt anbefale å sjekke ut dette trønderbandet.

***

Dracula-settet starter med en scene i rødt lys, en video på backdroppen sammen med musikk som står i stil med temaet. Musikerne kommer på og fortsetter å spille den samme musikken i en metalversjon. Bandet har helt klart et tema med stilen deres. Holter kommer i en vinrød gammeldags dress, bassist Bernt Jansen går i en blodig hvit skjorte (se bilde til høyre).

Etter introen går det rolig over til første sang på albumet Hand Of Your God. Scenen settes i blått lys, Nils K. Rue kommer i ut rollen som Dracula og hooker publikum fra første strofe. Det er en annen opplevelse enn hva Jørn Lande satt i albumet, men Rue setter en litt mer creepy tone som passer sangen og stilen perfekt. Publikum tar seg fort opp fra Triosphere, men det er fortsatt litt for dødt. 

Når den femte sangen, Save Me, starter, kommer Eva Iselinn Erichsen ut i rollen som Mina. Vokalen er litt lav og drukner de første setningene, men det fikses fort, og Evas stemme skinner i sin rolle. Rue
og
Erichsen
spiller bra sammen, og lager et fint skuespill som er flott å se og høre på.

Det ble også spilt en god del mellomspill som ikke er på albumet, noen kule gitarsoloer, en som nesten bydde opp til dans. Det ble også spilt to sanger som ikke er å finne på skiva, og i den ene var det Erichsen som trollbandt publikum med sin fantastiske stemme. 

De avslutta showet med Under the Gun og Save Me Part II, vi fikk to sanger hvor begge sangerne ga et flott show, resten av bandet så ut til å virkelig kose seg på scenen. Lyden var veldig klar og fin mesteparten av konserten. Det var noe høye trommer og til tider litt høy bass, vokalene drukna av og til. Det var også noen sanger hvor teksten ble glemt, men det ble raskt hentet inn. Jeg vil anbefale alle som liker klassisk rock/metal og en god konsert å se dette showet. Trond Holter har ikke bare levert et godt album, men en god sceneopptreden med noen ekstra godbiter som man kun får ved å delta som publikummer.

Bilder under: Marcus fra Triosphere, Holter helt nede.