Nordlendingene slapp nylig en imponerende andreskive, som til nå har høstet mange gode anmeldelser og tilbakemeldinger fra publikum. Heavymetal.no har fulgt denne gjengen siden de begynte å røre på seg, tilbake i 2013-14 mener jeg å huske, og man snakker jo da ikke om et produktivt band :).Men siden denne nye skive overgår debuten og var prima metal, var det vel verdt ventetiden. Jeg dro inn Trond, en av de to som har utgjort kjerneduoen (som i år ble utvidet til trio).

Bandbilde, fotograf: Jøran Svartsund, bakgrunn/montasje: Ketil Knudsen/Rado Javor

Tomorrow’s Outlook@Facebook

Halla og velkommen tilbake til Heavymetal.no Livet rocker?

Trond: «Takk for det Yngve, vi setter alltid pris på å bli omtalt på Heavymetal.no. Vi føler vi har blitt prioritert hele veien, og har derfor også valgt å takke deg personlig i bookleten for din dedikasjon og alt du gjør for norsk metal (bøyer meg i støvet!!!! – Yj).

Livet rocker så absolutt! Det føles godt å endelig slippe nye albumet 6 år etter debuten, og det til svært gode tilbakemeldinger så langt. Vi er spente på fortsettelsen!»

Nå er ikke jeg av type som stiller de typiske og forventede spørsmålene, men siden jeg har fulgte dere hele veien og sett oppdateringer på denne skiva fra helt tilbake til 2016, hva liksom? Grunn, årsak…?

«Vi kan skylde på økonomiske årsaker for at det har gått 6 år mellom debuten og A Voice Unheard. Vi har ikke spart på noe, og vi har tatt tak i ting litt nå og da alt ettersom vi har hatt økonomi til det. Musikken ble stort sett skrevet og spilt inn en gang mellom 2012 og 2015. Fra 2016 og frem til utgivelsen i april i år handlet det vel mest om å legge siste hånd på verket, mens vi jobbet med siste bit av finanseringen til mix/master.»

Og resultatet, hvordan er det i forhold til denne lange prosessen? Man må jo bli litt blind underveis?

«I motsetning til debuten vår er vi veldig fornøyde med A Voice Unheard. Den lange prosessen har bare bidratt til at vi har fått ting nøyaktig slik vi ønsker det, ned til hver minste lille detalj. Det er alltid fare for å høre seg litt døv underveis, men vi er heldigvis flere om beinet som hjelper hverandre med å holde gangsynet oppe.»

Jeg skjønner at tre medlemmer er lettere å holde orden på enn fullt band – men hva er grunnen til dette? At dere er ett av disse litt tidstypiske, å knytte til seg en lang rekke gjester? Sånn arbeidsmessig må det jo være langt mer utfordrende enn å ha en vokalist for eksempel? Eller kreves det, slik dere jobber opp låter, at det er forskjellige stemmer?

«Vi er en kameratgjeng og låtskrivertrio som danner kjernen i Tomorrow’s Outlook. Når Andreas og jeg startet opp hadde vi ingen større ambisjoner enn å spille inn og utgi noe av musikken vi komponerte i lag. Det passet oss altså fint å bare være et prosjekt hvor vi kunne knytte til oss en lang rekke gjester utenfra. Men etter at vi rekrutterte og forente krefter med Øystein har vi gått mer i retning av å ville være et band. Vi ønsker å bygge et fundament rundt faste artister, og har derfor ingen videre planer om å knytte til oss en lang rekke nye gjester i fremtiden. 

Vi kommer til å presentere ny trommis til neste skiva, og det kan hende at Roy Z medvirker på gitarer, men ellers kjører vi på med samme mannskapet som på A Voice Unheard. Vi har et brennende ønske om å kunne presentere musikken vår live, og har allerede en tanke om hvilke musikere som skal backe opp Andreas og Øystein.»

Og live? Dette er jo et slikt prosjekt som ikke lar seg gjennomføre lett om man skal gjenskape skiva. Om man ikke har midler til å trekke inn alle – og det blir fort kjipe summer.

«Når vi entrer scenen med Tomorrow’s Outlook kommer vi til å ha fokus på A Voice Unheard og låter fra neste skiva, så dette skal nok gå helt fint. Dette er jo en av grunnene til at vi har begynt å bygge et fundament rundt faste artister. Så langt har vi forøvrig bare diskutert veien videre i studio, så det er for tidlig å si noe spesifikt om hvordan vi løser det med livespilling. Men vi kan selvsagt love at bandet skal være innøvd og klare når den tid kommer.»

Er det optimalt å være bosatt så langt i nord når man skal promotere og pushe et band? Jeg vet jo at nettet er lettvint, men samtidig er det jo påkrevd noen ganger å møte folk, bevege seg litt – eller fungerer denne biten slik det er nå?

«Jeg tror internet er nøkkelordet i 2018, og at det har mindre betydning nå enn tidligere hvor i verden man holder til. Det kan jo hende jeg tar feil, men dette er ihvertfall min oppfatning ut ifra de preferansene jeg har. Vi knytter stadig til oss nye og viktige kontakter i både inn- og utland via det store nettet, og til syvende og sist vil vel alle ut av sin egen lille bakgård, enten det er Oslo, Trondheim eller Sørvika.»

Inspirasjonene til materiale på både dette albumet og debuten er jo ikke veldig vanskelig å avsløre . Er det å lage bra musikk innenfor lagte rammer, som dere jo gjør, det Tomorrow’s Outlook handler om? At å skape nye greier eller tenke utenfor boksen må vike for klassisk metal og kvalitet?

«Vi har ingen problemer med å tenke utenfor boksen verken hva angår å lage musikk eller pushe bandet på andre områder, men som du sier er det ikke så vanskelig å høre hvilken skole vi har gått. Det er selvsagt viktigere for oss å være tro mot oss selv, å lage god musikk vi kan stå inne for, enn å hoppe på hvilken som helst moderne og kortvarig trend.»

Gjestelisten, hvordan ble den komplett? Og var det for eksempel noen som ikke kunne? Som var på blokka?

«Dette er jo et av privilegiene å jobbe med Roy Z; det har åpnet seg mange dører. Vi kan vel først og fremst takke ham for samarbeidet med
Aria
, som er Østens svar på
Iron Maiden
og det største og mest populære metalbandet i Russland. Folk er imøtekommende og strekker seg langt for å gjeste
Tomorrow’s Outlook
. Men vi har som nevnt tidligere gått litt bort ifra å basere for mye rundt gjester, hvor kanskje penger er den største motivasjonsfaktoren for å bidra. Den gjengen vi jobber med nå er motiverte, engasjerte og mer enn dyktige nok, så vi ser ingen grunn til å knytte til oss en lang rekke gjester i fremtiden.

Helt i startfasen derimot vurderte vi flere gjestesangere: Fabio Lione (Rhapsody/Angra), Federico Mazza (Asgard), Anders Zackrisson (Nocturnal Rites), Thomas Mallicoat (Lethal), Todd Michael Hall (Riot V), Russ North (Cloven Hoof) og Yannis Papadopoulos (Beast In Black/Wardrum) er noen av navnene vi har hatt på blokka. Et par av disse har vi også hatt i studio. Todd Michael Hall og Yannis Papadopoulos har recordet henholdsvis en Lethal-og Heir Apparent-cover som vil gis ut i nærmeste fremtid.»

Hva synes du selv den enkelte vokalist tilfører? De er jo på en måte like i stil, men har naturlige forskjeller i vokalen. Dette er jo musikk som de som er med ikke er ukjent med, fikk dere et inntrykk av at det var plankekjøring eller var det utfordringer for noen av de?

«Før vi går inn på rollen til hver enkelt vokalist, ønsker jeg å få frem at vi er meget fornøyde med det Tony, Ralf og Scott tilfører A Voice Unheard helhetlig. Hvis det er lov å klappe seg selv på skuldra, så mener vi at vi har gjort en god jobb med å velge ut riktige låter til dem. I etterpåklokskapens navn kan det hende vi hadde valgt å bruke Tony på The Enemy, ikke for at vi mener Ralf gjør noen svak jobb her, men fordi vi tror denne låta kunne passet Tony enda bedre. Tony
tilfører ikke bare albumet sang i verdensklasse, men han bidrar også med flere ideer som er med på å løfte helhetsinntrykket. F.eks de fenomenale koringene i refrenget på Through Shuttered Eyes, samt koringen i det siste refrenget på Times Of War. Tony legger også føringen for mye av den dystre stemningen på A Voice Unheard.»

Ralf leverer som alltid vokal i verdensklasse. Uansett hvor dårlig låtene han gjestesynger på er, så kan du være trygg på at vokalen hans er prima vare. Den største styrken hans, sett bort ifra at han er teknisk begavet som få og har en helt fantastisk stemme, må være gjenkjennelsesfaktoren. Det tar ikke mange sekundene fra han åpner kjeften til at du skjønner hvem som synger.

Scott Oliva gjør også en fabelaktig jobb på Outlaw. Vi kan trekke frem noen imponerende hyl mot slutten av låta, men mest imponerte ble vi over måten han emner å sette seg inn i og uttrykke frustrasjonen til hovedpersonen i konseptet.»

Nå tok det seks år fra debuten til denne nye, hvordan ser planene ut framover? Siden låtene og skiva som er ute nå trolig var påtenkt og relativt ferdig for lenge siden, har dere brukt noe av tiden til å lage nytt materiale?

«Planene fremover er først og fremst å pushe A Voice Unheard, men vi har allerede skrevet ferdig ca 70% av det neste albumet, så vi håper også å kunne ferdigstille dette så raskt som mulig. Vi snakker nytt konseptalbum basert på 1700-talls kriminalhistorie fra Nord-Norge: En brutal drapssak som rystet lokalsamfunnet og som har blitt gjenfortalt i mer enn 250 år. Det blir altså nok et dystert konsept, med musikk som i mer eller mindre grad er en fortsettelse av det vi gjør på A Voice Unheard. Vi lover forøvrig å slippe nye albumet før det har gått seks nye år, he-he!»

Les min anmeldelse av skive HER
.

Og har dere påtenkt noen gjester roller på et eventuelt neste prosjekt? Eller, hvilke gjester kunne dere tenkt dere å jobbe med, innenfor rimelighetens og mulighetens grenser?

«Vi kjører på med mye av det samme mannskapet som på A Voice Unheard, men vi utelukker ikke helt at det blir et par nye gjesteopptredener. Men vi velger å holde kortene tett til brystet foreløpig. Vi kan forøvrig nevne at vi har allerede avtalt med Vitaly Dubinin

og Maxim Udalov fra Aria om å fortsette samarbeidet, og vi har også tenkt å prøve å få til noe med ex-Ariavokalist Valery Kipelov. Mer om dette senere. 

Ellers kommer vi til å presentere ny trommis til neste skiva, og vil med det takke vår kjære multiinstrumentalist, Andreas Nergård, for en fantastisk jobb på A Voice Unheard. Dønn trivelig kar som vi helt sikkert kommer til å jobbe mer med i fremtiden. Sjekk gjerne ut prosjektet hans, Nergard. Bra saker!»

Da snurper jeg sammen, takker for meg, bukker for at dere er tålmodige med en overarbeidet skribent og ønsker dere alt godt med ‘A Voice Unheard’. Om det er noe dere vil trøkke ut her på tampen, ros eller ris, kjør på:

«Da velger jeg å avslutte intervjuet i tråd med hvordan jeg startet det. Takk for alt du er for norsk metal. Jeg håper du fortsetter å sette fokus på den norske scenen. Det er nok flere enn du aner som har et forhold til Heavymetal.no.

Vi setter umåtelig pris på feedbacken på nye skiva, og det har vært en ære å svare på spørsmålene dine. Vi setter ellers pris på alle som støtter oss ved å handle A Voice Unheard, enten fysisk eller digitalt. Takk for oss! Rock on!»

Mens jeg ligger i fosterstilling og prøver å takle positive tilbakemeldinger, sjekker du ut låtene i artikkelen, og støtter opp med platekjøp, liker du metal vil du ikke bli skuffet.