Bilde, fotograf: Kim Robin Aas Reime

Gjengen i Terror Machine er aktuelle med skive, jeg tok naturligvis en prat med de for å oppklare litt rundt bruk av våpen, terror og lignende, man er jo en ansvarlig pasifist må vite :). Trioen tok alle del i intervjuet, sel vom Asbjørn nok lå litt dårlig an med tanke på hva han gjorde i oppkjørselen min for en tid tilbake.

Nå vet jeg godt hvem du er Asbjørn, men får vi en presentasjon av dere? Hvem, hva dere har gjort, gjør?

Asbjørn: «Stemmer, vi har jo truffet på hverandre med i ujevne mellomrom. Husker du den gangen jeg blokkerte veien inn til huset dit med en motorhavarert hjullaster? Flaut! Men over til spørsmålet ditt, Jeg gjør vokal og gitar i Terror Machine og spiller også i black metalbandet Flukt. Ellers har jeg tidligere spilt i Cyanide og Megiddon.»

Øyvind: «Jeg spiller trommer for Terror Machine. Tidligere har jeg slått skinn for deathrock bandet Inchi og Pink Floyd-tributebandet Puls. Jeg har også vært med i andre lokale band som Scornbath & Scrotumbabes.»

Ole: «Bassist for Terror Machine, men er også aktiv i Flukt og Kaos Manifest. Fra før har jeg vært med i Cyanide, Megiddon og Seventh Colission.»

Da har vi vært innom runden, og mange har kanskje hørt om Flukt, og de som er litt mer lokale (som meg) vet nok litt om de andre også. Vi snakker Agder fylke.

Og vi må trekke litt i trådene våpen og terror. Hva ligger bak dette? Som blodig pasifist er det noe som bare må i fokus :).

Øyvind: «Tja, logoen vår inneholder både M16 og AK47, det ene våpenet er ofte representert i stereotypen til en terrorist, mens det andre ofte representerer den gode. Men er det virkelig det som er sannheten? Verdenspolitiet USA har mange svin på skogen de også… uten at vi skal gå for dypt i politikken her. Ellers har jeg en fascination for krigsdokumentarer og våpenhistorie. Selve lyden i en MG-42 synes jeg er fantastisk!

Asbjørn: «Nå har jo jeg vokst opp litt oppi skogen, så kuler og krutt er helt naturlig for meg. Leirdue-/postkasseskyting osv, he-he. Men ellers liker jeg dokumentarer og krigshistorier, prøver å se de litt større linjene i historien osv. Og jeg synes krigstematikken passer musikken vår perfekt.»

Dere meldte deres ankomst tilbake til våren 2018 om jeg ikke husker feil…? Hva har dere gjort i mellomtiden? Har Terror Machine blitt tilsidesatt for Flukt etc., og at det nå jobbes med når tiden var klar?

Asbjørn: «Vi startet bandet tilbake i 2018, og vi har vel ikke hatt hastverk med å komme til der vi er i dag. Terror skjer når det skjer. Terror Machine er for meg ikke bare et prosjekt. Jeg håper og tror at vi kommer til å gjøre mye mer i fremtiden. Både på livefronten og med utgivelser.»

Øyvind: «For meg er det Terror Machine det går i nå om dagene, men ting tar tid, blant annet har jeg flyttet til Hornnes. Noe som gjør at vi ikke øver regelmessig.»

Ole: «Siden Terror Machine ble dannet har vi spilt inn og gitt ut et album med Flukt, samt spilt endel konsertert. Dette har selvsagt påvirket Terror Machine. I tillegg skal jo familieliv og jobb ha sitt.»

Nå er ikke dere så altfor gamle karer, men spiller musikk jeg forbinder med litt av det jeg vokste opp med. Hva fikk dere inn i denne stilen? Den skitne, extreme, svarte greia? 

Asbjørn: «Hmm.. For meg så startet det hele med band som Metallica, Sepultura osv. Men det var når jeg fant 90-talls black metal at det hele traff meg midt i sjela. Det er noe med det råe, primitive som er så udefinerbart og fascinerende! Vanskelig å forklare, men jo hardere og mer ekstremt det låter, jo mer liker jeg det. Så er det dette med lydproduksjon og låtskriving som mange av ekstrem bandene på 80- og 90-tallet hadde, noe mange av de moderne bandene mangler. Hvert band hadde på mange måter sitt eget sound og stil. Ikke som i dag da de fleste bruker samme lydsamples, trigg, plugins osv. Dette er noe som gjør at alle høres så like ut. Det finnes selvsagt noen unntak.»

Øyvind: «For meg har det alltid vært rock og metall fra 80-/90-tallet som har gitt meg mest. Thrashmetalband som Sepultura, Slayer og Metallica for å nevne noen. Jeg har ikke vært så bevandret i den mest ekstreme varianten før jeg begynte å henge med Asbjørn og Ole.

Ole: «For meg er det ekstrem metall som gir meg mest. Om det er black- eller death metal, eller 80-talls thrash som Slayer f.eks. Jeg opplever at min musikksmak bare blir hardere og hardere med årene. Kan liksom ikke få nok av blast beats og sinna gitarer!»

Og hva er favorittene, inspirasjonene deres? Kanskje både generelt og i forbindelse med Terror Machine…?

Ole: «Jeg er generelt inspirert av ekstremmetallen fra 1990- og 2000-tallet. Alle de Norske black metalbandene som Mayhem, Gorgoroth osv. Men også band som Belphegor og Myrkskog.»

Asbjørn: «Helt klart norsk black metal! Men også Sepultura har vært en av mine favoritter i mange år. Band som Deicide og tidlig Morbid Angel gir meg mye. Når det gjelder låtskriver inspirasjoner for Terror Machine er det kanskje 80-talls thrashmetal og Satyricon som er nærmest. Ikke nødvendigvis hvordan det låter, men mer hvordan de tenker bak låtene.»

Øyvind: «Helt klart Metallica, ingen over og ingen ved siden! Jeg blir inspirert av trommiser som Lars Ulrich, Igor Cavalera, Eugene Ryabchenko, Audun Kleive, Dave Lompebardo 
og Jonathan Perez. Lyden av ekte trommer inspirerer (antitrigg001). Band som Sepultura, Pantera og Testament har også alltid vært der.»

Vennesla er ikke verdens navle, men har fostret en del tøffe musikere og band gjennom de senere årene. Hva er ditt forhold til bygda og metallen, hardrocken? 

Øyvind: «Husker veldig godt tiden i Vennesla Rockeklubb, vi hang nede på den gamle Utekontakten for å se på når Trail of Tears eller andre band øvde. Det var mye galskap og mye moro på den tiden der! Det var for eksempel veldig spesielt når Trail of Tears fikk platekontrakt. Ellers spilte vi mye rundt lokalt med Inchi.»

Asbjørn: «Jeg er født og oppvokst i den indre delen av Vennesla (skauen), så jeg var ikke en del av rockemiljøet sånn som Øyvind. Men husker godt konserter med Inchi, Second Shadow, Trail of Tears og Guardians of Time. De var jo de lokale heltene vi så opp til på den tiden. Dessverre er nok rockemiljøet mindre nå en for 15-20 år siden, men det er det vel generelt i Norge?»

Ole: «Jeg flyttet til Vennesla som 16 åring, dette var på midten av 2000 tallet. Rockemiljøet var vel litt på hell, men husker godt band som Second Shadow og Mania. Jeg føler vi i Terror Machine og Flukt på mange måter er siste rest av rockemiljøet i bygda. Forhåpentligvis er det noen yngre der ute som kjenner trangen til å spille hardere musikk.»

Og dere slipper ep-en på selskap, hvem tok initiativet? Var det de som tok kontakt med dere? 

«Asbjørn: «Stench From Below Records er min egen DIY label. Denne bruker jeg kun til å gi ut musikk for band jeg er med i, eller folk jeg spiller med. Altså med mangel på bedre alternativ gjør vi det selv. Målet er å få signet Terror Machine før neste utgivelse. Sånn som vi fikk til med Flukt.»

Hva slags fokus får Terror Machine av dere i tiden som kommer? Er det prioritert, eller et inneklemt band mellom andre gjøremål?

Asbjørn: «Terror Machine har høy prioritet, men må nok finne seg i å komme etter Flukt, da vi har holdt på lengre med det bandet. Det som gir meg mye i Terror Machine er at dette bandet ikke holder seg inne i en sjanger, vi blander inn alt mulig som vi syns passer.»

Øyvind: «Satser på Terror Machine skriver seg inn i Kristiansandsrock historie del 3, etter vi har vært oppvarming for Metallica i 2021-2022! :D.»

Ole: «Førsteprioriteten har Flukt og Kaos Manifest. Men jeg ønsker å gjøre mer i fremtiden med Terror!!»

Man takker og geitebukker, er det noe dere vil si, noen dere vil baksnakke, spre terror til, gi en blomst til, her er et flott sted å legge igjen alt slikt:

Asbjørn: «Tusen takk for intervju, og ellers all PR vi har fått av deg Yngve! Dagen hadde ikke blitt det samme uten en tur innom Heavymetal.no« (hjertelig!!! Y).

Øyvind: «Tror det holder med å spre terror via musikken! He-he.»