Bilde, fotograf: Arash Taheri

Vi kjører en oppdatering på det som skjer i Hex A.D.-leiren. Der har sisteskiva gjort vei i vellinga, et flott album med lag på lag med Hammond, hardrock og tunge sko. Nå ser bandet framover mot ny skive, som visstnok er tvillingskiva til nevnte. Ovenfor meg på mitt virtuelle bord, sitter Henrik og svarer så godt han kan.

Nå har det begynt å materialisere seg en oppfølger til knallskiva, som kom tidligere i år. Hvordan har du med den i dag? Lei? Enda mer oppglødd? 

«Astro Tongue i dag ja… Den er jo ikke ett år gammel engang, men det virker som den kom ut for lenge siden… hehe… Jeg synes det fortsatt er et tøft album, men det var langt ifra en smooth prosess å få den ferdig. Du vet hvordan det er, når et prosjekt oppleves frustrerende å gjennomføre, farger det inntrykket av det ferdige produktet. Når det er sagt mener jeg at Deadly Nightshade muligens er den tøffeste Hex-låta til nå.

Og hvor kjapt begynte dere å lukte på å lage ny skive? Astro var jo ute bare en måneds tid før koronanen sleipa seg inn i samfunnet, jeg vil tro konserter og planer ble erstattet av studioarbeid og øving?

«Det fører meg videre til neste punkt du lurer på, fordi Astro Tongue og Funeral Tango er tenkt som tvilling-album. De hører på sett og vis sammen på samme måte som Uriah Heeps ‘Demons & Wizards’ og Magician’s Birthday. Flere av låtene som blir å finne på Funeral Tango for Gods Men ble skrevet i samme periode som Astro Tongue in the Electric Garden. Jeg fordelte låtideene sånn at skivene skulle få hver sin identitet.»

«Jeg kan jo si det sånn at Astro Tongue er den koseligeste av de to! He-he. Da alt stengte ned og vi måtte innse at vi ikke kom til å få spilt noe særlig live på en god stund, var det bare å sette i gang og lage demoer. To uker etter nedstengningen hadde jeg ferdige demoer på 10 låter.»

Og hvordan vil den kommende skille seg fra Astro? Om i det hele tatt? Lokasjon, metoder….

«Funeral Tango har definitivt blitt vårt mest varierte og fyldige album til nå. Låtene som har endt opp på Funeral Tango er mye dypere, mer personlige og fyldige. Vi har aldri brukt så lang tid på en produksjon som nå og jeg mener definitivt at det merkes. Vi har jobbet tett med Vegard Liverød denne gangen. Han har tidligere mixet både Netherworld Triumphant og Astro Tongue, men denne gangen har han og jeg gått sammen hele veien fra første trommeslag til ferdig mix. At han har spilt en stor rolle i arbeidet kan jeg ikke legge skjul på. Det finnes ikke så mye som ett eneste sekund midi på denne skiva, og det høres.

Valg av innspillingsrom, mikrofoner, amper, gitarer, etc har vært i fokus hele veien. Uttrykket attention to detail må vi si dekker denne prosessen utrolig godt. Et Steinway-flygel i et stort kirkerom kan liksom ikke sammenliknes med et midibrett og en plugin på en mac. Dessuten var hele bandet involvert i større grad enn tidligere med tanke på arrangering og uttrykk. Det preger naturligvis den skiva vi sitter igjen med nå
.»

Hvor vanskelig/lett har det vært å være et band i tiden som har vært da? Er du og dere litt introverte, og har overlevd greit uten bulker og dunker, både som personer og band?

«Jeg kan bare snakke for meg selv, men 2020 har vært et fantastisk år for meg. Jeg har lest mer enn noensinne, sett masse klassisk horror (noe som forresten preger tekstene på Funeral Tango til en viss grad…) og ikke minst fått muligheten til å jobbe mye og grundig med denne skiva. Vi fikk også øvd skikkelig på mange av låtene før vi gikk i gang med innspilling. Vi jammet på mine grovskisser over flere uker, sånn at vi skulle være skikkelig innøvd før vi begynte å spille inn.»

Teaseren vi skal smake på, hva snakker vi om? Representerer den kun låten, eller er den et snitt på hva vi kan forvente?

«Teaseren er et utdrag fra en låt ja, med bilder og små snutter fra hele prosessen. Er den representativt for skiva? Den som venter får se…»

Har du oppdatert deg på musikkfronten ellers da? Oppdaget nye band, tatt inspirasjon fra andre steder enn de vanlige?

«Gjennom 2020 har jeg hørt noen av podcast-episodene til Steven Wilson, der han og No-Man-kollega Tim Bowness sitter og diskuterer glemte perler og nerder seg ned i ulike skiver fra ett bestemt år. Jeg har gitt noen av de utvalgte platene en lytt, men det er lite som har gått hjem. De snakker mye om synth-pop og alt-pop, og det liksom ikke helt min greie. Derimot har jeg gjenoppdaget Judas Priest fra 70-tallet, og Mercyful Fate-skivene fra 90-tallet. Det kan nok hende at det finnes ett og annet tip of the hat til begge nevnte band på Funeral Tango for Gods & Men…»

Og er det samme selskap, vil Freshtea også denne gangen ha logoen påført? Eller har noen forandringer funnet sted?

«Samarbeidet med FreshTea går så det suser. Sverre er inspirasjon for alle 
involverte med sin entusiasme, og sitt engasjement for norsk klassisk heavy!»