Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Storslått, perverst og styggvakkert!
Alle bilder, fotograf: Birgit Fostervold (Knipselyst)
Vanvidd er ett av banda som opererer i Arendal, som har en spennende musikkscene, og som på tross av å være en liten by har levert mye tøft. Litt innavl er det jo i byen, og medlemmer her har man sett på scenen med for eksempel Vorbid. Vanvidd er folkmetal med svarte kanter, og har levert et sprekt album i form av ‘Under Ei Morken Rot’. Jeg fikk den alltid så blide Markus som representant for bandet, og vi tok for oss både skiva og lokalscenen i Arendal.
Les anmeldelsen til Steinar HER.
Det begynner å bli ganske lenge siden jeg meldte inn Vanvidd på Heavymetal.no, faktisk må vi tilbake til 2015, og en litt skeptisk Yngve som overvar Minor DisComfort :). Velkommen til Heavymetal.no :).
«Tusen takk, Yngve!»
Nytt album, hvor spilte dere inn, og hvilken referanse (om noen) hadde dere med for å stake vei i produksjonen?
«Vi har spilt inn alt selv, mye av det er spilt inn i hjemmestudio, men vi har også brukt studioene på Noroff hvor jeg studerte lyd- og musikkproduksjon. Her spilte vi inn trommer, fiolin og litt perc. Mix og master er gjort av Endre Kirkesola i Dub Studio, noe vi er storfornøyde med!
Vi har nok ikke hatt noen klar referanse, ettersom musikksmaken er ganske variert innad i bandet, det er kanskje det som gjør dette prosjektet så gøy! Det er ingen tvil om at tidligere inspirasjon til Vanvidd kom fra Moonsorrow, Finntroll og Wintersun, og som også har påvirket den nåværende sounden, men den nye plata har nok mye mer varierte referanser. Noen av oss er veldig inspirert av klassisk black-metal, noen prog, noen groove og andre doom og stoner. Jeg er personlig veldig inspirert av finsk folk-metal, og jeg mener også at Kjetil Emil Lie (leadgitar) har samme inspirasjonen når han skriver musikk for Vanvidd.»
Hvordan har medlemsmassen vært i årenes løp? Har det vært mange utskiftninger?
«Vi har hatt en del utbytting av medlemmer i bandet, noe som har ført til et par lengre perioder uten noe særlig aktivitet. Vi har heldigvis holdt motet oppe og aldri gitt opp! Vi har tidligere hatt Sondre Kile Andersen, som nå spiller keyboard i Vanvidd, som trommis, men vi har også skiftet ut en rytmegitarist og et par keyboardister. Det har alltid vært praktiske årsaker som ligger bak dette (eks. flytting/studier/jobb), så eventuelle avskjeder har utspilt seg uten dramatikk eller sure miner.»
Nå har noen medlemmer flere engasjementer, flere band å spille i. Hvilke?
«Trommisen vår, Marcus Gullovsen, spiller i Vorbid, en gjeng vi er gode venner med. Jeg er også så heldig å dele stepin-bassjobben med Hans Jakob Bjørheim fra Deception på Leprous-konserter i Arendal, hvor Vorbid spiller support (dette skjer til høsten – Yj). Sondre har et sideprosjekt som heter These Indie Darlings, som er en blanding av indie og digg elektronika. Mathias Dahlsveen (vokalisten vår) har det melodiske doombandet Graatt, samt shoegaze-bandet Hagtorn, hvor også rytmegitaristen vår Ole Markus Nordhagen spiller bass. Begge prosjektene har gamle og nåværende medlemmer fra Vanvidd og Vorbid.»
Og om Vanvidd plutselig havner på pallen, er alle villige til å gå all the way? Ofre alt for Vanvidd?
«Alle i bandet har høye ambisjoner, og det er ingen tvil om at alt arbeidet som legges inn i prosjektet er gjort fordi vi sikter høyt. Vi håper selvfølgelig på en platekontrakt i nær fremtid!»
Det er spesielt at dere ikke har en kontrakt, med tanke på alt som blir gitt ut som er svakere.
Arendal, byen som finurlig klarer å levere sine egne perler, band som tenker selv, ikke kopierer for mye. Hva er det med miljøet der borte som er så bra? Er det en felles greie, at det er noe i vannet? Er det Munkehaugen, samholdet…?
«Mange av bandene som nå fortsetter i voksen alder har vokst opp i og rundt bandmiljøet på Kilden i Arendal, hvor mange av oss hadde vår debut på scenen. Når vi ble for gamle for Kilden, ble vi godt mottatt av Munkehaugen Kultursenter, som har et rikt musikkmiljø. Både Arendal Rockklubb, Munkebusiness og Rytmisk Fabrikk er viktige foreninger som har vært med på å bygge musikksmak, bransjekunnskap og samhold blant musikerne i byen. Rockemiljøet er lite, men veldig bra, og alle kjenner alle, noe som kanskje har ført til mye gjensidig innflytelse, men også gjort det enda viktigere for musikerne å skille seg ut. Det er vanskelig å si hva det er som driver banda, det er vel kanskje noe rockesteroider i drikkevannet vi ikke vet om?»
Det er ildsjeler i Arendal som holder på ennå, og har holdt engasjementet i live i mange år, hvor viktige er disse personene for Vanvidd?
«Disse ildsjelene er så vidt nevnt i forrige svar, men det er ingen tvil om at ildsjeler som Baard Torstensen fra Kilden, Ole Johan Lillegaard og alle de frivillige som har stilt opp i god, musikalsk dugnadsånd i Arendal Rockklubb og Munkebusiness har vært viktig for Vanvidd og for miljøet.»
Coveret på skiva er jo flott, hvem er kunstneren? Og fikk vedkommende noen form for retningslinjer?
«Kunstneren er Adam Burke fra Oregon i USA, en fantastisk kunstner. Vi la en del føringer på hvilke elementer vi ønsket å ha med på coveret, sendte skisser frem og tilbake, og fikk tilbake et kunstverk som gikk over alle forventninger! Konseptet er en slags sammensmelting av Hertervig, Tidemand & Gude og Kittelsen, hvor idyllen i det typiske nasjonalromantiske landskapet må vike for dommedag. Det er storslått, perverst og styggvakkert – akkurat som musikken!»
Konserter er det jo ikke stort med for tiden, men Vanvidd har jo ikke slitt ned scenene i Norge så altfor mye før pandemien heller. Er dere hyppe på å frese av gårde på turne, og å spille masse når det er klart?
«Ja! Vi kan ikke vente med å spille konserter igjen og vi jobber allerede med å få til releasekonserter rundt om i landet når det lar seg gjøre. Jeg satser på at vi får på plass en Norgesturne når landet åpner igjen, det er flere deler av landet hvor vi ikke har spilt før.»
Stilen dere proklamerer er folkmetal, hva legger dere i det? Sjangeren er vel greit bred, det hadde ikke vært bedre å spesifisere extrem folkmetal? For det er jo mye svart og extremt der inne.
«Folkmetalsjangeren kan være veldig ekstrem uten at det nødvendigvis markedsføres med akkurat den merkelappen, men jeg skjønner hva du mener! Vi har mange ekstreme trekk og tar inspirasjon fra både black-, death- og melo-death. Mange liker å kalle sjangeren vår for blackened folk/pagan; det stemmer kanskje mer med musikken vi lager. Vi er ikke veldig opptatt av merkelapper, da disse ofte endrer seg med tidsånden (jf. power metal).»
Hva slags feedback har man så fått på skiva så langt? Det er jo kun snakk om kort tid fra release og dette intervjuet, men…
«Vi har fått mange bra tilbakemeldinger fra gamle og nye lyttere både nasjonalt og internasjonalt og er veldig spent på å se anmeldelsene når plata har fått spinne litt!»
Under ei Morken Rot by Vanvidd
Hva er favorittene innen metal og hardrock i Norge da? Lokalt og ellers?
«Hmm, jeg finner det alltid vanskelig å utpeke favoritter, men personlig er jeg stor fan av norsk prog-rock som Leprous, Wobbler, Arabs In Aspic og Meer. Innen metal er det nok bautaene som Emperor, Windir og våre venner i Deception, Trollfest, Fleshmeadow og Vorbid.
Mathias sine klare favoritter er Kvist, Motorpsycho og Stonegard!»
Jeg takker stort for at dere stoppet innom, om det er linker til merch, musikk, dere vil spre, her er et flott sted å hive det inn. Om dere har noen velvalgte ord, personer som har vært viktige for bandet som ikke nevnes for ofte, er også det flotters å notere her:
«Takk selv! Vi vil gjerne rette en takk alle som har medvirket til plata, trofaste støttespillere og lytterne som møter opp på konserter og gir verdifull feedback. Dere gjør det hele verdt det!
Den nye plata kan kjøpes digitalt, på CD og LP via Bandcampen
vår! LP-ene er fortsatt i produksjon, men vi håper på å få de ila juni! Ellers kan du streame musikken vår på alle strømmetjenester.»