Bilde, fotograf: Kjell Anders Midtun/Bris Visuals

Bandet kom nylig med albumet ‘Keep Myself From Sinking’, som ble bra mottatt her på berget. Melodisk og aggressiv metal slo jeg fast, og slo fast at det er skiva som helhet og ikke enkeltlåter som gjorde seg gjeldende. I min bok er det alltid et pluss. Jeg fikk svar på det jeg lurte på, og her er resultatet av dialogen. 

HER
leser du hele anmeldelsen.

Midt i en pandemi, hva gjør et band da? Slipper skive. Er det litt av det som har vært fokus for dere? Og har det vært store tap på konsertfronten etc. i forbindelse med tiden vi lever i?

«Skiva ble skrevet ferdig vinteren 2020, så i starten var det egentlig litt beleilig for oss å kunne ta livepause og få den ferdig. Vi holdt på låtene lenge i håp om at det skulle la seg løse, å slippe de og få til en turnerunde, noe som det dessverre har vist seg å være gjennomførtbart på denne siden av året.

Rent økonomisk hadde det jo vært ideelt og fått solgt litt merch og plater, men det er det å ikke kunne få vist hva vi har jobbet med som svir mest.»

Keep Myself From Sinking. Synke ned i hva?

Å synke ned i depresjon, rus, maktesløshet og til mennesker som ikke vil deg godt.

Vi sank heldigvis ikke!

Albumtittelen måtte være noe som gjenspeilet tekstene og låtene samlet på en god måte. Skiva forteller jo historien om å ha truffet bunnen og finne veien tilbake til seg selv å føle at man kan puste igjen.»

Halcyon Days@Facebook

Det var mer trøkk i produksjonen på denne kontra den forrige jeg var innom, er dere enige? Og var det bedre studio, mer penger, bevisst endring?

«Her er vi helt enige, og det er et resultat av alt det du nevner over, pluss et mer erfarent band, og låter vi har lagt hjerte og sjel i.

Vi jobbet med Daniel Bergstrand (In Flames, Behemoth, Devin Townsend) og Fredrick Thordendal (Meshuggah) i studio 33 på innspilling- og produksjonssiden, og Henrik Udd (Architects, Bring me The Horizon, Dayseeker) på mix og master. Svenske Metallegender på hvert sitt felt, absolutt et samarbeid som bar frukter for vår del. 

Samt jobbet vi også med postprodusent Lars Bjerke, som også hadde denne rollen på våre to foregående utgivelser. Han har komponert melodier som komplimenterer sangene med enten synth, piano eller andre teksturer som han følte passet stemningen i låta.»

Låtene ligger fortsatt i dette tilgjengelige landskapet, men med et bråkete slør på toppen. Dere har funnet stilen dere er komfortable i vil jeg tro, men er det for eksempel veier dere ønsker å gå neste gang? Eller er stilen litt rammebelagt?

«Takk for det! Ja, dette har blitt en grei måte for oss å fremme musikken vi liker, og kult at du syns den er tilgjengelig til tross for bråket. Bråket er jo på en måte kjernen i det vi driver med, men det er jo hyggelig å ikke skremme alle svigermødre i hele verden hver gang en av låtene våre dukker opp på et kleint familieselskap.

Rammebelagt er vi ikke på noen måte, men vi har prøvd å spille på de styrkene vi har, det har resultert i en type rød tråd. Veien videre har vi ikke helt lagt enda, men vi har et lite ønske om å bråke litt mer enn vi gjorde skiva som vi slapp nå.»

Jeg vet ikke om jeg har brukt Halcyon Days opp mot Benea Reach som referanse noen gang, men noen ganger hører jeg litt av de hos dere. Kjenner dere til de? Om så, er jeg på jordet?

«Ikke helt på jordet, Beneah Reach er det nok ikke noen andre enn Robbe som lufter som en inspirasjonskilde for det vi driver med akkurat i Halcyon Days, men et par av oss har dog spilt i andre band tidligere som har vært hakket mer tekniske, og der har Beneah Reach vært med på å forme vårt sound. Så kanskje det kommer frem i det vi driver med nå også? Det er så fall fett, men ikke intensjonelt.»

Låtene er jevnt over gode, jeg favoriserer ofte skiver som er slik heller enn der hvor en eller to sanger skiller seg ut i stor grad. Tenker dere på slikt? Når dere lager skive, er dette med å tenke helhet og album på agendaen? Eller er det tilfeldig?

«Veldig hyggelig at du sier det, det var noe vi jobbet veldig hardt med å få til.

Vi ønsket en plate med ingen filler-låter. Vi har alle hørt en skive på 7 låter der 2 av de er slappe instrumentaler som alltid skippes, vi har vært der selv også i Halcyon Days, og ville unngå akkurat det.

Det hadde jo absolutt vært kult at et par av låtene fikk noe ekstra oppmerksomhet som singler, men vi må jo si oss fornøyd med at alle 9 spor snakker for seg i tillegg til å fungere godt i sin plass på skiva.»

Vi holder litt i denne tråden; mange tenker jo annerledes i det å slippes musikk i dag. Mange lager enkle låter, slipper singler, låter som kanskje ikke er del av noe større verk. Hvor tror dere det bærer? Er albumformatet fortsatt noe som vil leve om noen år?

«Vi hadde veldig lyst til å lage en fullengder nå, men ser jo at alle trender tyder på at det å slippe musikk hyppig er det som gjelder. Det er vanskelig å spå hva som skjer videre, men det er vertfall sikkert at skal du slippe plate må du slippe godt med singler på forhånd, for å sikre at det du har jobbet med får litt lenger tid i lyset før det plutselig er gammelt nytt.»

Coveret tok meg litt tid å like, men det er elementer der som er råbra! Fargevalget for eksempel, og hvordan ansiktet framstår. Hva ligger bak av tankegods? Hvem lagde det? Og hvordan er det, om i det hele tatt, knyttet til tittelen?

«Det tok litt tid for oss også ha-ha, men vi ville prøve noe annet. Dette er laget av en ung og lovende grafiker fra Portugal ved navn Pedro Alves. Han laget for øvrig alle singlecoverne også.

Coveret på plata gjenspeiler ganske bokstavelig platetittel, da personen på coveret er under vann og gisper etter luft (holder på å drukne). Hvis man er fan av det fysiske mediet, er selve vinylen blitt jævlig fet denne runden, og vi syns selv designet popper ekstra der.»

Osloband, som dere er, hvordan er det å slåss i hovedstaden for tiden? Om spillejobber (om vi ser bort fra restriksjoner nå), og oppmerksomhet? Er det mange om beinet i den stilen dere er i?

«Vi vet helt oppriktig ikke lenger, vi tror vi begynner å bli gamle. Vi er gode venner med de fleste av metallbandene som er på Indie Recordings, og spiller jevnt med mange av dem. Vi er dog ikke så like at vi kjemper om samme publikum i stor grad, og vi er ganske gode på å bygge hverandre opp. Realiteten for oss Oslobanda er at så lenge vi ikke prøver å slåss med Atena, pleier det å gå bra <3.»

Metallmiljøet i byen er ok. Vi takker metallgudene for Vaterland og alt de får til, hjertet av vår musikk i byen ligger der.»

Siden jeg forfektet albumformatet tidligere, hva med enkeltlåter? Er det låter hos dere i bandet som gir mer enn andre? Favorittsanger? Og hvorfor?

«Muligens en klisje, men her har vi helt oppriktig et kjært forhold til alle låtene, da vi har presset ut alt vi har i samtlige av dem. Prøver allikevel å nevne noen som kiler litt ekstra:

Hands of Time: Denne låten ble helt slaktet av Daniel Bergstand da vi presenterte preprod i studio, og er den låten som kom ut som en helt annen enn hva vi gikk inn med. Med burn burn burn-koring på siste refreng er det ingen tvil om at vi spilte inn det her med en svensk metallhelt!

Awakening: Dette er den første låten vi skrev til platen, og er den vi selv føler la lista over hva slags vibe vi ønsket at resten av låtene skulle ha. Dynamikk, melodi, vokal som blir forferdelig å gjennomføre live og sinte SINTE trommer.

Sleepwalking: Dette er låten der resultatet i størst grad kom som en overraskelse for oss i bandet, og hvor vi føler at produksjonsteamet (hvis det er lov å late som vi har det) virkelig har tatt en god låt og løftet resultatet til noe vi ikke så det hele potensialet til fra start. Spesielt postproduksjonsdelen og synth-delene Lars Bjerke har laget for oss her som har tatt låten fra en litt emometal-låt, til noe vi føler selv har åpnet noen dører for hvordan vi kan skrive musikk videre.»

Tematikk, tekster, er det forankret i noe spesielt?

«Plata tar for seg historien til en person som har mista seg selv og ens kamp for å komme seg gjennom det å finne seg selv igjen. Det er mye selvopplevd, tungt innhold som vi vet mange sliter med og folk kan kjenne seg igjen i via låtene våre. Som nevnt tidligere, depresjon, rus, maktesløshet og forhold til mennesker som ikke vil deg godt.»

Jeg sier tusen takk, jeg setter stor pris på at HD tar seg tid til å stoppe innom Heavymetal.no. Takk for musikken 😊. Og har dere avsluttende ord, eller linker til merch, sider, grupper, her er et perfekt sted å notere slikt:

«Tusen takk for ille trivelig prat og hyggelige ord 🙂

Digger du metalcore og post-hardcore og ikke har hørt oss før, sjekk ut nye plata vår på alle digitale plattformer med en eneste gang, du kommer til å like det du hører! 

Og er du i tillegg fan av det fysiske, har vi en deilig limited edition vinyl med herlige farger du kun kan få fra bandet direkte via nett eller på konserter. Vi har også musikkvideoer til 4 av singlene vi slapp på denne skiva, som du finner på Youtubekanalen

vår!

Merch får du HER

.»