Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Kiko Shred’s Rebellion «Rebellion»
Selskap: Pure Steel Records
Release: 30.07.21
Jammen sa jeg smør, gitarshredder OG gode låter?
Kiko Shred’s Rebellion@Facebook
Helt der oppe er det ikke, men det overrasket meg i positiv forstand, den balansen mellom det virtuose hos mastermind Kiko og bandets låter. Det er en hårfin balanse i å vippe over, men det låter ok dette.
Power metal, helt klart, men også en del klassisk heavy metal drypper ut av materien, og da slipper de mitt skeptiske blikk. Jeg har nok hørt min dose med erketypisk power, og om jeg skal hit er det litt avgjørende at det er slik som dette. Det er friskere enn mye jeg har hørt av denne typen metal.
Av og til synes jeg vokalen svikter litt, men det er høy kvalitet til info. Men noen ganger, når det presses på, hører jeg en ørliten svikt, men lite å klage på.
Låten med Doogie er ikke blant det beste på skiva, og som i avsnittet før har jeg notert litt på vokalen. Doogie legger seg nok av og til litt utenfor komfortsonen, men leverer jevnt over bra, som han jo som oftest gjør. Jeg anbefaler å sjekke ut Rainbowskiva han synger på, ett av de mest oversette albumene ever.
Smakfulle instrumentale låter som Mors Non Separabit frisker opp, og her er det neoklassisk og virkelig bra flyt som gjelder. Ikke helt der jeg oppholder meg i hverdagen, men slik Malmsteeninfluerte saker gjør absolutt ingenting å henge med.
Et album som nok overrasket mer positivt enn at det er monsterbra. Flere låter var bra, og jeg hadde ikke noe problem med å spille gjennom denne et par runder eller mer. Jeg vil tro at fans av sjangeren nok ville ha hevet på et poeng til.
6,5/10
Tracklist:
- Intro
- Mirror
- Rainbow After of the Storm
- Rebellion
- Thorn Across My Heart (m/ Doogie White)
- Mors Non Separabit
- Honour to the Fallen Brothers
- The Hierophant
- Voodoo Queen
- Information War