Torsdagskvelden ble en veldig inneklemt affære for meg, men alle bitene falt på plass, og ikke lenge før konserten ble det klart at jeg slapp å stresse ned med blodsmak i kjeften. Mørkt og extremt, banda i kveld slåss ikke om oppdrag på festivalen for koz og klemz, det er helt sikkert.

Jeg kjenner litt til Våde, fordi et par av medlemmene har vært innom min sfære før, og fordi de er flinke og fordi det er gøy å se flinke folk spille. 

Hexis? Der var jeg litt mer på at det er litt mørkt i innpakningen for min del, og det var det også. Bandet drøya på med sin blanding av extreme løp og disse idiotisk tunge partiene der man skjønner at det ligger noen timer samspill for å få det til å henge sammen. De var tydelige noen som var litt inne i å leve seg inn i intimsonene på sin tildelte sceneplass, og jeg tror det å spille på Vaktbua var ypperlig for et slikt band. Helt oppe i folk, mye interaksjon, og det å spille sin rolle med en vegg av lyd mot et lite publikum som stort sett fanget det de tilbød. Musikken var tidvis litt dyster, litt hypnotiserende, med en vokal som skrek som om noen nettopp hadde kjørt over bikkja man hadde hatt siden man var liten. Det slo meg at bandet kanskje hadde en misjon utover det å spille musikk, de ønsket å tilby en pakke som var mer enn låter, stemninger og det å etterlate noe i lufta kunne virke som en like stor agenda. Kudos til trommis og bassist, begge var kraftig bra til å både være hardtslående og veldig presise. Trommisen spilte seg varm, og siste halvdel, og spesielt litt ute i denne, var kraften i slagene helt enorme. 

Jeg skal ikke legge skjul på at det å se en vokalist stå og skrike lungene ut konstant er det jeg bruker tid på hjemme, selv om jeg har vokst opp med tidlig extremmetal og liker veldig mye med slik stemmebruk. Men når Hexis og Våde kamper om å få en bortskjemt unge på butikkgulvet til å skjemmes, da blir det mye. Men som et instrument er det helt rått. Det som Kjetil leverte tidvis med Våde live er såå lite kompatibelt med slik jeg kjenner hans rolle som musiker fra før, det bor en utrolig diversitet i den karen. Etter konserten var stemmen helt vanlig, ikke antydning til noe slitasje, eller tegn til det som hadde skjedd for de fleste av oss etter 30 sekunder, bortfall av stemmen.

Live var Våde litt som på skive, uten den energien man naturlig nok får med på kjøpet. Dette er nesten alltid det jeg forfekter som en fordel kontra å bare sitte hjemme og se høre på en skive. Veggen av lyd, og nivået på volumet, var dog veldig drøyt til tider, og ørepropper ble anskaffet pronto. Dette med at lokalet er såpass lite, og at man får såpass bra og høy lyd, gjør at man utsettes for en sonisk kraftpakke. Det er vanskelig å høre alle detaljene til Våde, det er de som slåss seg gjennom veggen som ble husket, den detaljerte oversikten fikk jeg altså ikke. En del av trommingen var formidabelt bra, og et par ganger klødde jeg meg i huet på hvor off det var, men samtidig så enkelt og gjennomtenkt. De fikk formidlet et mye større og råere band denne kvelden. Det er det jeg ofte setter pris på, det å høre et album, se et band live og få en bredere oppfatning. 

Jeg ble stående bak ved vinduet, der var det litt trekk og ventilasjon, og fikk også kommet meg opp på en backlinekasse som stod helt bak, og jeg fikk se godt. Lyden er veldig forskjellig avhengig av hvor du står, men jeg vil tro at om man er helt framme eller som meg, litt oppe, fungerte det best. Ihvertfall denne kvelden.  

Begge banda hadde gode leveranser synes jeg, begge hadde trøkk, nok spennende detaljer til at man nikket og rocka akkurat passe, begge banda fikk i gang deler av salen, og spesielt Hexis vant over nok til at de nok kunne si seg fornøyd med det hele.

Det blir ikke bra bilder uten at man kan greia, det er sikkert. Jeg hadde ikke fotograf, og måtte se hva mobilen min og min makker Tor Eivinds hadde å by på. Det er dog ikke viktig for meg å formidle bilder som fanger kvelden på en særs kvalitetsmessig måte, det er viktigere at folk kommer seg ut, ned, og ser det med egne øyne. Helheten av det å gå på konsert.

Tusen takk for at jeg fikk komme på Vaktbua, jeg håper det klaffer med både tid og booking framover. Timo som booker der nå booker veldig spennende, nisje, kvalitet. 

Bilde, Hexis, foto: Tor Eivind

Bilder under, Våde