Ny låt fra bandet.
Miserate, ild i blikket og tunge tak
Bilde, fotograf: Øyvind Vigdal
Man ønsker tungt velkommen til Heavymetal.no, dommedagsrockerne i Miserate har ankommet! Bandet ga ut ‘Rituals Of Doom’ nylig, en innspilling bestående av fire spor. Musikken er i ånden til den litt obskure formen for tunggodset vi har hørt fra norske aktører i mange år, der Among Gods og Syrach, og To Cast A Shadow, for å nevne noen. Et par av medlemmene herfra er jo med i Miserate, så denne scenen er ikke så stor. Vokalist Kenneth er med meg på den andre siden av det virtuelle bordet.
Altså, det er ingen overraskelser musikalsk her, det er bare en fortsettelse av det dere har gjort, som er kvalitetsikret og effektiv doom. Hva slags tanker hadde dere i forkant av å starte Miserate? Var det et ønske om å levere det dere var gode på? Eller er dette et forsøk på å endre noe, som jeg har misset?
Kenneth: «Oppstarten av Miserate var egentlig under covidpandemien, da Marcus (gitar), Kristian (gitar), William (bass) og Kent (trommer) kom sammen for å spille og ha det kjekt. I oppstarten ble det spilt noen Candlemass- og The 3rd and the Mortal-låter, før man etter hvert konsentrerte seg om egne riff.
Marcus kontaktet meg i 2023, egentlig først for å få en feedback på låtene uten tanke på at jeg skulle bidra. Men det endte altså opp med at jeg ble spurt om å bli med og med disse fete låtene kom svaret kjapt. Da var veien kort til ferdig produkt. Låtene er vel støpt i den skjeen av musikk vi alle liker, mye går tilbake til klassisk doom og metall, sånn sett lager vi musikk vi liker selv. Disse 4 låtene var laget før jeg kom med i bandet, så jeg har satt mitt preg på disse vokalmessig. Grunnlaget jeg fikk var jo ekstremt godt, så jobben med å legge vokal var en fornøyelse.»
Ep, kun fire spor, genialt spør du meg. Men var dette hele tiden planen? Forelå det flere låter, mer materiale, og hvor dere bestemte dere for å levere et konsentrat?
«Det har hele veien vært disse 4 låtene, og planen var å få spilt inn disse, gi det ut og få Miserate ut til folket. Vi har selvsagt flere låter oppi ermet nå, så vi er i en prosess med låtskriving akkurat nå. Tanken er å gjøre litt demoer før vi finner tiden moden for å gå i studio igjen. Men det er nok ikke så altfor lenge til man vil høre noe nytt fra bandet.»
Jeg vet det var noen tanker på å søke opp selskaper, men dere falt ned på å gjøre det selv. Som er en løsning pr i dag som er like grei som noe annet. Hva er fordelene med å gjøre greiene selv?
«Stemmer det, vi sendte litt rundt til selskaper, men falt til slutt ned på å gi dette ut selv. Fordelen er selvsagt at man har kontroll på hele prosessen, uten å forholde seg til noen andre. Vi var i sluttdialog med et internasjonalt selskap, men dette strandet ved målstreken, dette var, når det er sagt, utenfor vår kontroll.»
Og hva hadde vært eventuelle fordeler ved å ha et selskap?
«Fordelen med å ha et selskap i ryggen er nok promotering og distribusjon. Normalt sett vil man nå ut via flere kanaler, få flere reviews, flere intervjuer etc. Og gir man ut fysiske format blir dette distribuert bedre enn man klarer alene. Men man ser jo at bransjen har endret seg, bandene må ta større del av både jobb og kostnader, selv om man får en platekontrakt.»
Bandet har Hamar-røtter, men som jeg har nevnt i tidligere nyhet rundt bandet, er det medlemmer også fra Kristiansand, Bergen og Oslo. Hvem står for røttene? Er vel Marcus kanskje?
«Marcus og Kristian bor i Hamar og Stange, så derav Hamarrøttene, jeg bor som kjent i Bergen, Kent bor i Kristiansand og William bor i Oslo. Så litt logistikk må til for øvinger, treff og innspillinger, men vi klarer det bra. Alt går fint når man vil spille doom.»
Og for de som ikke følger med i timen, hva slags cv ha medlemmene? Den er i min bok imponerende, for der mange ser ukjente band, ser jeg en elite i undergrunnsdoom i Norge.
«Vi har alle tidligere fartstid i diverse metallband, jeg i blant annet Syrach og Among Gods, Marcus og Kent har spilt i To Cast A Shadow, Kristian har drevet med blant annet The Crest og William har holdt på med Shraphead og Les Punx. Marcus og Kristian har spilt sammen i The Black Locust Project, samt at meg og Marcus har gjort Gravøl-prosjektet og noe Feathers & Doom sammen. Jeg har også bidratt med gjestevokal på en To Cast A Shadow-skive.»
Og som dere selv sier, ep-en har et massivt lydbilde, og trekker inspirasjon fra tidlig britisk doom. Hvilke band ligger til grunn for britisk? Jeg kan jo gjette, men for leserne?
«Oppblomstringen av den britiske doomen på tidlig 90-tallet var jo for meg, og flere i bandet, noe meget bra. Derifra kom kvalitetsband som My Dying Bride, Paradise Lost, Anathema og Cathedral, fire band som har inspirert meg mye. Men musikken til Miserate bunner i mye annet også, selv om man kan høre inspirasjonen fra diverse Peaceville-band i musikken vår. Jeg personlig er jo en ivrig fan av NWOBHM (Yeah! Yj) og klassisk hardrock.»
Cover og miks er gjort av folk som har hatt oppgaver for noen av disse store banda, hvordan kom dere i kontakt med Karl Daniel Lidèn (miks, Bloodbath, Katatonia m.m.) og Matt Vickerstaff (coverart, My Dying Bride, Paradise Lost, Satan, Carcass m.fl.)?
«Matt har laget cover til to stykk To Cast A Shadow-utgivelser samt logo til både The Black Locust Project og To Cast A Shadow, og Gravøl, så han har både Marcus og Kristian kjennskap til. Karl Daniel mikset The Black Locust Project-singelen Ethereal Plague i 2020, og Kristian har hatt kontakt med han. Givende å jobbe med folk som kan sine saker og ser man på merittlistene til begge disse så er disse rett og slett imponerende.»
Planer framover? Dette intervjuet kan fort bli liggende en tid grunnet kø, men jeg tenker, siden dere spiller doom og det går treigt, er det kanskje ikke planer før til høsten? Høsten er jo også doombands yndlingstid på året, er det ikke?
«Vi er i gang med låtskriving til ny plate, som sagt kommer vi nok til å gjøre demoer av disse for å forberede oss til studio til høsten/vinteren, samt at vi har noen spillejobber booket til høsten, så her bør folk kjenne sin besøkelsestid. Info om disse vil legges på sosiale medier straks de kan offentliggjøres. Høsten er nydelig den, selv om doom kan inspirere og nytes året rundt.
Epen er også planlagt å komme ut i et begrenset antall på kassett iløpet av høsten.»
Tekster, hva går det i?
«Tekstene går vel på de mørke stier, det er mye mørke og desperasjon her. Men med linjer som f.eks Our throne is doom. We bow to noone er vel det en type sterk statement fra doomgutta.»
Og Norge har sine doomband, om man ser bort fra det dere selv har vært med i, hvilke andre band bør folk kjenne til?
«Det kunne godt vært flere doomband i Norge, spør du meg, men skal jeg trekke frem noen så må det jo bli Omegashift som jeg liker veldig godt, samt noen Bergensband som Bismarck og Kryptograf. Gamletrommisen i Syrach, Adam sitt band, Saint Karloff er jo også et band som er verdt å trekke frem.»
Og er Norge doomvennlig? Eller må dere ut av landet, både fysisk og digitalt, for å oppnå det dere ser på som fortjent?
«Tja, vil vel ikke si at klassisk doom har et for godt fotfeste her, men litt nyere doomen/stoner ser ut til å ha fått et oppsving. Men vi ser at Miserate har lyttere langt utover landets grenser, så mye av støtten kommer nok fra all over virker det som.»
Takker! Alltid hyggelig med slike folk på besøk. Og det har gått noen år, og fortsatt har dere ild i blikket og beina tungt plassert på jorda!! Det er flott. Har dere noen avsluttende ord, fyr av her:
«Ild i blikket, kan ikke bli betre enn det og det at vi har beina plantet godt på bakken uansett, er viktig for oss. Vi gjør vår greie og håper at folk liker det like mye som vi selv gjør. Alltid stas å få være med her på Heavymetal.no, intet sted jeg heller vil få lov til å både få anmeldelse og bli intervjuet, så dette er som sagt stas for gamle rockere. Doom on!»