Fuzzfesten skjer i siste helgen i april, i Kristiansand.

Festivalsjef Lars-Christian Klingstrøm stiller opp, og fuzzt av alt, velkommen til Heavymetal.no, er livet innrøyka og tungt?

«Hektiske dager med planlegging av festival, samtidig som livet generelt turer på.. Tungt og fuzzen er aldri langt unna …»

Arrangementet på Facebook

Dere fokuserer på stoner og tung rock, hvorfor er denne fascinasjonen på slikt? Hva er det som appellerer?

«Det har alltid vært en sjanger og et uttrykk som har ligget oss nært siden vi oppdaget Black Sabbath på 80-tallet. Alle tre har vært metall- og punkhuer siden barndommen, med ganske bred smak og mye forskjellig vi har hørt på opp gjennom årene. Stoner, doom, psykedelisk rock og beslektede stilarter ble nok mer fremtredende på 90-tallet – i hvert fall for min del.

Men vi er vel ganske enige om at de siste fem, seks årene har vi virkelig nerdet oss ned i dette universet. For min del har det til tider blitt ganske altoppslukende.»

Plakaten er vel nesten ferdig fylt, hvordan booket dere? Var det egne ønsker, band dere selv ville se? Eller var faktorer som band som ikke hadde spilt så mye her i Kristiansand, ønsker fra folk, band som søkte og maste hull i hodet på dere, også en del av bildet?

«Plakaten er nå så godt som full for begge dager, og vi må si at vi er ganske stolte av lineupen til å være første året.

Bookingprosessen har vært litt av alt. Noen band har vi selv kontaktet fordi vi mener de passer perfekt inn i uttrykket vårt. Andre har faktisk kommet til oss – blant annet noen av de større navnene, som for eksempel Suncraft.

I utgangspunktet booker vi band som passer inn i konseptet vårt. Da blir det naturlig nok også mye av det vi selv liker. Vi er ikke alltid like store fans av absolutt alle bandene, men vi er enige om retningen og booker først og fremst det vi selv har lyst til å se live. Samtidig må vi selvfølgelig ta hensyn til flere faktorer – ønsker fra publikum, forespørsler fra band og tilgjengelighet. Men det viktigste for oss er at det passer inn og at vi holder oss tro mot visjonen om hva festivalen skal være.

Noe av det fine med denne scenen er også at den fortsatt er ganske organisk. Band anbefaler hverandre, festivaler deler lineuper og publikum reiser rundt mellom arrangementer som Desertfest, Høstsabbat og Freak Valley. Det føles nesten mer som et lite økosystem enn en industri. På mange måter er det litt sånn Fuzzfest også har blitt til – gjennom miljøet, kontaktene og entusiasmen rundt denne musikken.

Det publikum kan forvente av Fuzzfest er derfor først og fremst et ganske rendyrket uttrykk. Tunge riff, psykedeliske landskap, stoner, doom og heavy rock – levert av band som virkelig lever i denne sjangeren. Samtidig ønsker vi at festivalen skal føles nær og ekte. Ikke en gigantisk produksjon, men en intens klubbfestival hvor band og publikum står tett på hverandre og deler den samme energien.

Kort sagt: to dager med tunge riff, høy energi og et rom fullt av folk som virkelig elsker denne musikken.»

Denne formen for musikk begynner å få en del deltagere, men fortsatt anser i hvert fall jeg den som en liten nisje her i Norge. Om dette arrangementet skulle bli en suksess, er det et ønske å flytte opp og få et større sted? Eller er Vaktbuas personlighet noe som er tilknyttet konseptet Fuzzfest? Lite, intimt og koselig?

«Godt spørsmål. Du har helt rett i at dette fortsatt er en ganske nisjepreget sjanger her til lands. Samtidig har det skjedd mye de siste fire, fem årene, både i Norge og internasjonalt; scenen vokser, flere band dukker opp, og publikumet blir stadig større.

Vi har absolutt ambisjoner for Kristiansand Fuzzfest. Vaktbua vil alltid være en del av festivalens DNA – det er der dette startet, og den intime klubbfølelsen er viktig for oss. Tanken på sikt å utvide med flere scener, men stein på stein. Målet er at alt fortsatt skal ligge i samme område og i gåavstand fra Vaktbua. Et naturlig første steg kan være å ta i bruk scenen i kjelleren på Teateret, og på sikt kanskje også steder som Caledonien Hall eller Kick.

Samtidig ønsker vi å bygge et samlingspunkt – en slags hub hvor folk kan henge mellom konsertene. Et sted med god mat, merch, tattoo, kunst og andre uttrykk som passer inn i universet rundt denne musikken.

Ambisjonen er å bygge noe som er stort, tungt og ekte – og forhåpentligvis gjøre Kristiansand til et naturlig stoppested for stoner-, doom- og psychband på turné. Et sted hvor musikken møter kunst, visuelle uttrykk, matkultur og andre kreative miljøer som passer inn i samme landskap.»

Hva ser du/dere selv fram mot? Er det noen band som er det lille ekstra?

«Først må jeg nesten si igjen at vi er ekstremt stolte av årets booking. Til å være første året synes vi faktisk lineupen er ganske rå, og jeg gleder meg oppriktig til å se alle bandene.

Vi har forsøkt å favne bredt innenfor uttrykket – fra unge, fremadstormende band fra regionen til mer etablerte navn. Samtidig har vi også med noen lokale veteraner som jeg personlig har vært fan av lenge. Hvis jeg må trekke frem noen jeg gleder meg ekstra til, så må det bli Suncraft og Dunbarrow. Dunbarrow er en personlig favoritt. Og så kommer Søstre fra Bergen til å blåse taket – eller teltet – av Vaktbua. Det blir et show jeg virkelig tror folk ikke vil gå glipp av.»

Og var det band som var ukjente for deg/dere i forkant?

«Når det gjelder band vi ikke kjente så godt fra før, var det faktisk noen av dem også. Ingen var helt ukjente for alle tre av oss, men noen var nye bekjentskaper for enkelte av oss.

For min del gjelder det blant annet Wax-Lizrd, Mørkekraft og Bong Temple. Det er også noe av det fine med å jobbe med en festival – man oppdager stadig nye band og uttrykk innenfor sjangeren.»

Tett stemning og høy temperatur

Nå er det ikke en veldig stor venue, og billettene bør kunne selges ut. Men med alle de bandmedlemmene er jo stedet ca. fullt allerede? Har det vært noen tanker på den biten? Festival på Vaktbua er jo en spennende tanke, men med mange band vil det jo begrense størrelsen på publikumet?

«Nå skal du høre, Yngve! Vi gjør faktisk noe litt spesielt i år og åpner utesesongen rekordtidlig på Vaktbua. Det betyr selvfølgelig at vi også tar i bruk utescenen. Vi setter opp profesjonelt telt både over scenen ute og over deler av uteserveringen, så det blir god komfort for både band og publikum – uansett vær. I tillegg får vi på plass matvogn, så man trenger egentlig ikke bevege seg bort fra Vaktbua i det hele tatt.»

Kløktig!

«Det gjør at vi får litt mer plass å spille på, samtidig som vi beholder den intime klubbfølelsen som er så viktig for oss. Hele området blir på en måte festivalen.

Så ja – det er ikke verdens største venue, men det er litt av poenget også. Vi vil heller ha fullt hus, tett stemning og høy temperatur enn store åpne flater.»

Kjernen bak Fuzzfest

Hvem utgjør kjernen i Fuzzfest da? Får vi en liten presentasjon?

• Eivind Anseth (54) – logistikk og produksjon. Han sørger for at alt faktisk står der det skal, når dørene åpner og bandene skrur på forsterkerne. Favorittband: Håndgemeng.
• Jonas Hansen (28) – SoMe og design. Han står bak mye av det visuelle uttrykket og alt som skjer digitalt. Favorittband: Kløster.
• Lars-Christian Klingstrøm (50) – festivalsjef og initiativtaker. Jobber med booking, retning, prosjektstyring og konseptet rundt festivalen. Favorittband (er en høyst dynamisk greie som forandrer seg hele tiden :)) akkurat nå The Sword og High Desert Queen.

«Men når det er sagt – vi har en relativt sammenfattet visjon på hva vi skal være – så de viktige beslutningene blir alltid tatt sammen. Vi kommer fra litt forskjellige steder og generasjoner, men møtes i kjærligheten til tunge riff, fuzzpedaler og konserter der volumet er litt høyere enn det egentlig burde være. Fuzzfest startet egentlig bare som en idé om å samle den delen av rockescenen vi selv savner mer av i Kristiansand.»

Nå foreligger det null info siden alt skjer på sosiale medier, derfor; hvordan startet det hele? Hvem fikk ideen, hvordan knyttet man til seg folk?

«Ideen har egentlig ligget og ulmet ganske lenge. Jeg (Lars-Chr) har båret på tanken om en slik festival i mange år, men tenkte lenge at det nok bare kom til å forbli en drøm. Etter hvert som jeg gikk på flere konserter på Vaktbua og reiste rundt på festivaler som Høstsabbat og Desertfest i Oslo, ble jeg kjent med Timo, som er bookingansvarlig på Vaktbua. I ulike samtaler nevnte jeg tankene om å starte noe lignende i Kristiansand. En kveld på Vaktbua presenterte han Eivind og meg for hverandre og spurte ganske enkelt om ikke vi tre skulle starte en festival sammen. Vi var ikke vonde å be.»

Timo hjalp oss godt i gang med både kontakter og kompetanse, og booket også noen av de første bandene. Etter hvert trakk han seg litt rolig ut igjen – booking på Vaktbua, jobb og familie tok mer enn nok tid. Men da var prosjektet allerede i gang. På det tidspunktet hadde vi også knyttet til oss Jonas til å ta seg av SoMe og design. To menn rundt 50 innså ganske fort at vi trengte litt yngre krefter for å gjøre dette skikkelig. Da vi gikk fra tre til to i kjernen, var det derfor helt naturlig at Jonas også kom inn i admin og styre. I dag er det vi tre som driver skuta videre, i tett samarbeid med Vaktbua. Og Timo er fortsatt en viktig støttespiller når vi av og til står litt fast og trenger noen med solid erfaring.»

Da ønsker man lykke til, og håper det går strålende! Heavymetal.no (meg) er dessverre dypt i jobbehelg når det hele skjer, men jeg er der i ånden, i skyggene helt bakerst og støtter opp :).