Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Eventyrlig duo
Duoen Byrdi debuterte på tampen av fjoråret, og det gjorde de vel. ‘Eventyr’ kan være vel verdt en sjekk om du har lyst på noe litt annet enn streit metal, og med en flott vinyl ute på eget selskap har man muligheten til å lytte til bandet i et fornuftig format. Nash Rothanburg og Jørn Øyhus gir oss et lite innblikk i Byrdis verden.
Byrdi er noe ganske så annet enn band som vanligvis blir presentert på Heavymetal.no. Hvordan har dere endt opp med denne uttrykksformen? Er det spesifikke band, eller noe helt annet, som har vist dere veien?
Nash: «Behovet for å prøve å finne tilbake til røttene er gnisten som tente flammen. Uttrykket vårt er som en følge av vår reise tilbake i tid og inn i det primale jeg. Selvsagt er det mange band vi kan nevne som vi liker å høre på, men det er ingen andre enn oss selv som direkte inspirerer Byrdis kreative prosesser.»
Dere er bare to i bandet. Er dette det ultimate bandformatet for Byrði?
Nash: «Byrdi er Jørn Øyhus og Nash Rothanburg. Det er vi som er den kreative hjernen i Byrdi, men vi har et par personer som bidrar på fast basis. Ingvild Strønen Kaare, bedre kjente som Sareeta, bidrar med fela si der det passer seg sånn, og Henning Ramseth bidrar med et strengeinstrument som heter world-stick. Byrdi er så knyttet opp til oss som personer at det å dra inn flere på den kreative siden, betyr at vi må ta bort litt av oss selv, og det ser vi helst at ikke skjer. Vi er litt redde for at vi kan komme til å miste en del av magien som er bundet opp i Byrdi hvis utenforstående krefter skal få slippe inn på permanent basis. Vi er heller ikke født bak en stein, hvis Ingvild eller Henning kommer med noe til oss som de mener vi burde bruke, vil vi jo høre på deres forslag. En god idé er en god idé. Det er dumt å la gode ting fare fordi man skal være vrang.»
Hvordan har dere to egentlig funnet sammen?
Nash: «Vi ble vel kjent med hverandre for 15 år siden da vi begge var lystne på å lage metal sammen. Det endte opp med en låt som jeg mener å huske var ganske kul i all sin melodiøse pomp og prakt. Det gikk så noen år før vi gjenopptok kontakten og da ble Byrdi fullendt.»
Er det sånn å forstå at Jørn er den som skriver mye av musikken, mens tekstene er jevnt fordelt? Og, hvordan jobbes egentlig musikken fram? Dere låter jo litt utradisjonelt, så de kreative prosessene er kanskje også litt utradisjonelle?
Nash: «Jørn Øyhus er den som skriver det meste av musikken i Byrdi. Uten han ville det rett og slett ikke vært noe Byrdi. Han er en fantastisk begavet musiker som jeg er oppriktig stolt over å kunne kalle en venn og kollega. Det er en omstendelig prosess å skape ny musikk da vi utelukkende gjør det ute i naturen. Vi må ha den rette stemningen for å klare å skape noe, og det er ofte slike seanser utvikler seg til personlige ritualer. Man må, så godt det lar seg gjøre, fange essensen av nuet. Det hender ofte at vi drar ut på slike seanser og vender tomhendte hjem igjen rett og slett fordi den riktige atmosfæren og energien ikke var til stede. Da ender det som regel opp med å drikke til man sovner, he-he. Litt gøy må man jo ha på turer også, ikke sant?!»
Tekstene omhandler i stor grad naturens estetikk og mystikk, men det ligger jo også helt klart et religiøst, eller antireligiøst, aspekt her. Hvor mye betyr religion i pakka Byrdi?
Nash: «For oss er ordet religion et synonym til massekontroll. Det er noe mennesket har funnet opp for å kunne kontrollere tanker og levesett. Hva tro angår så er Byrdi en forlengelse vår hedenske tro. Vi skiller mellom tro og religion – tro er noe personlig, noe som ligger dypt inne i sjelens røtter til de som velger å gå den veien. Religion er det motsatte av tro! Ja, det er samme sak, men allikevel er religion kun til for å kontrollere massene og dermed øke sin fortjeneste. Som nevnt er både Jørn og jeg utøvende hedninger, på våre egne premisser vel og merke. Byrdi er kulminasjonen av hvor vi startet å hugge denne ukjente, men allikevel familiære stien, frem til nå. Hver dag hugges stien fremover. Hver dag lærer vi noe nytt.»
Du har fortalt om at det aller meste av musikken er tatt opp ute i naturen. Er hele greia et lite eksperiment i bunn og grunn? Hva kan du fortelle om prosessen rundt innspilling?
Jørn: «Det er ikke et eksperiment. Det ble gjort slik fordi musikken krevde at den skulle formes og foreviges i sine rette elementer, som stort sett var ute til skogs eller oppe på fjellet denne gangen. Hvis man skal kunne fange essensen av naturs energier og elementer, må det gjøres der elementene faktisk er. Derfor endte vi opp med å la naturen inngå som et av hovedelementene i Byrdi – og slik skal nok forbli i fremtiden også.»
Dere har bygd et studio ute i den frie natur så vidt jeg kan forstå. Er dette for Byrdis skyld, eller ligger det andre intensjoner og interesser bak?
Nash: «Gammen, eller studioet som du referer til, har blitt til fordi vi har et ønske om at Byrdi skal skape musikk i de mest naturlige omgivelser. Det vi ønsker å formidle med Byrdi er essensen av naturen, både den fysiske og metafysiske delens samspill med mennesket. Det er for oss umulig å finne den essensen når man sitter inne i industrielt bygget studio. Vi føler at det vil gi et falskt bilde av hva vi vi ønsker lytteren skal oppleve. Det, og det faktumet at vi lader batteriene når vi er til skogs, gjorde sitt til at gammen ble bygget. Byrdis neste album vil i sin helhet bli innspilt der oppe.»
Skiva er utvilsomt en behagelig og stemningsfull sak. Hva vil dere si er den beste settinga å nyte musikken i?
Jørn: «Det må være opp til lytteren å bedømme. Å kunne være til skogs og nyte den eller stampende i en bilkø er for oss uten betydning så lenge lytteren føler seg bortført til et annet jeg men de lytter til Eventyr.»
Jeg har sånn umiddelbart problemer med å plukke ut enkeltlåter eller partier som skiller seg ut og føler vel heller at skiva er en jevn affære som bør høres på i ett, som en helhet. Hva tenker du om dette? Er det et album først og fremst?
Jørn: «Det er et album for dem som liker helheten, men samtidig finnes det sterke enkeltlåter som tåler å høres alene. Vi har planer om å spille inn videoer til hver enkelt låt så på sett og vis vil de også kunne nytes hver for seg.»
Nash: «Personlig liker jeg å høre albumet fra start til slutt, men jeg er jo subjektivitetens far hva dette albumet angår. Jeg tror lytteren må få lov til å gjøre opp sin egen mening, rett og slett.»
For metalfolk vil det dukke opp litt utradisjonelle instrumenter her. Hva er verdt å fortelle i så måte?
Jørn: «Instrumentene på Eventyr må sies å være særdeles tradisjonelle, men nok utradisjonelle i metallsammenheng, ja. Foruten akustiske gitarer, stål og nylon, så bruker vi i hovedsak beinfløyte, renskinnsbomme/runebomme, diverse organiske perkusjonsinstrumenter samt innslag av worldstick. Vi bruker også korsang som fundament i de fleste av låtene.»
Nash: «Vi har med joik, fremført av den samiske Grand Prix-vinneren Elin Kåven. Hennes tolkninger vil nok bli å finne på Byrdis fremtidige utgivelser om alt klaffer.»
Coverarten er flott. Hvor viktig har dette vært for dere, og hvor tett knyttet er det visuelle og musikk/tekster?
Nash: «Takk, hyggelig at du sett pris på dette. For oss har coveret vært svært viktig da tanken er at det skal projisere musikken best mulig visuelt. Man skal holde LP-en og få en den følelsen som musikken gir lytteren. Du skal kunne se musikken vår. Coveret er veldig detaljert fordi det også skal pirre lytteren til å ta opp coveret mens han lytter til musikken og drømme seg enda lengre bort – dit vi ønsker at han skal være. Samspillet mellom detaljene i coveret og musikken er utrolig. Det er en tykk rød trå mellom de to. Coveret er også en liten hyllest til de norske folkeeventyrene.»
Skiva er ute på vinyl, så det fysiske formatet er ivaretatt. Hvor kan man ellers få tak i den? Og, hva betyr fysisk format sammenlignet med digitale for dere?
Jørn: «Den kan man få tak i direkte gjennom Vardauger Productions, som er et selskap opprettet for å kunne ta seg av salget av Eventyr og merch vi har å tilby. Vi har valgt å slippe albumet på vinyl samt som en digital pakkeløsning for de av kjøperne som ikke har mulighet til å handle en av de 250 limiterte utgavene av albumet. Musikken høres mer levende ut på vinyl, det er det liten tvil om. Det er nettopp det som var utslagsgivende for at vi valgte vinyl. Levende musikk fortjener ikke å bli presset inn i et format som ofte er sjelløst og flatt.»
Vardauger Productions, hva kan du fortelle om denne delen av Byrdis virksomhet?
Jørn: «Vardauger Productions er rett og slett en forlengelse av Byrdi. Byrdi er den kreative biten av organisasjonen, mens Vardauger tar seg av det organisatoriske. Vi har valgt å gjøre det slik for å åpne opp for andre artister som vil benytte seg av våre tjenester i form av lyd- eller videoproduksjon, artwork også videre. Siden Byrdi er et lukket samfunn, fungerer Vardauger som en arm ut i samfunnet.»
Dere er tydelige på at skiva vil kunne treffe en del metalfolk. Noen metalfolk er fryktelig konservative mens andre igjen er særdeles åpne for nye ting. Er det noen spesielle typer fans dere har tro på kan favne om Byrdi, for eksempel fans av en bestemt subsjanger innen metalen?
Nash: «Jeg har ingen mening om hvem som er konservative eller åpne, men jeg velger å tro at uttrykket vårt kan være såpass sært at det samler noen av metalskallene som liker sin musikk norsk, eterisk og til tider rituell. Vi er nok uansett ikke et band for alle, hverken for metalskaller eller folkemusikere, men at vi kanskje kan treffe noen med budskapet vårt er ikke umulig. Tiden vil vise hva som skjer.»
Dere beveger dere inn i farvann det er lett å tråkke noen på tærne i når dere snakker om å ta tilbake solkorset. Det er lett å bli misforstått. Jeg regner med at dette er noe dere har snakket en del om internt. Hva kan dere oppnå med å løfte denne problematikken?
Nash: «Vi ønsker ikke å oppnå noe som helst for noen andre enn oss selv. Solkorset har i lange tider, før en viss tysk idiot tok det i bruk som sitt eget, vært et sterkt symbol for mennesker verden rundt. Samme er det for oss i Byrdi. Vi har sett oss lei på at det på død og liv være et politisk motiv bak å bruke et av våre eldste symboler. Det er ikke noe annet et medieskapt problem. Man får slengt i trynet hva man skal mene fordi andre ikke mener det samme som deg, og at det kan såre noen. Om det støter noen så får de snu seg unna og gå andre veien, verre er det ikke.»
Hva tenker dere om livespilling?
Jørn: «Livespilling er noe vi har tenkt å gjennomføre, men det vil handle mye om sted og tidspunkt. Å se for seg Byrdi utføre en normal konsert på John Dee er ganske utenkelig, om ikke både setting og det visuelle uttrykket arrangøren har sammenfaller med det vi har som ønske å formidle. For de som bivåner opptredenene våre kan nok det hele oppleves mer som en seremoni enn noe annet. Det å kunne dra lytteren inn i vår verden og bevege dem innenfra er utgangspunktet for all vår fremtidige livespilling.»