Festivalen, som driver på i Skien, har begynt å opparbeide seg et nytt solid fotfeste etter årene i dvale. Nå har Parkbiografen, Skiens storstue, nok en gang åpnet dørene for Jan Arne Iberg og resten av gjengen som leder an for å sette Skien på metalkartet, og om ikke så altfor lenge fyres en ny utgave av 1001 Watt igang. Jeg tok en prat med primus motor, Jan Arne, og som den herlige pratmakeren han er, som meg, og ideolog, ble det et informativt og fett intervju.

Hepp 🙂

«Hepp sjæl Yngve, og takk for sist på Tons og, 1001takk for at du gjør den jobben du gjør! Det er viktig med gode fotsoldater som deg for å holde liv i leieren! :).»

Hjertelig, og det samme tilbake til deg :). Etter at du tok opp igjen tråden og fyrte igang festivalen igjen, hva har skjedd? Hva er bedre nå enn tidligere, i starten? Og hva savner du, som du kanskje ikke har tatt med deg fra de første årene?

«Dæsken døtte! Det er mye som har skjedd etter at vi tok opp igjen festivalen i 2009! Skien er jo en middels stor by, og vi er de samme folka som holder sammen og treffes med jevne mellomrom. Vi tok opp tråden igjen da vi følte det var et tomrom i Grenland når det gjaldt en musikkfest av det harde slaget. Det var også mye enklere å sette igang, da det var 10 år siden første wattern i 1999, og vi kunne markere det som et jubileum!

Vi var noen fra den gamle gjengen fra 2003 som rett å slett syntes det var på tide igjen. Vi fikk med noen nye, freske folk inn i staben, som hadde mange gode ideer til hvordan festivalen skulle få et bedre fotfeste denne gangen. Vi satte oss ned og tok noen øl og diskuterte frem og tilbake på profil, sted, fremtidsplaner og slikt.

Det meste har blitt bedre enn det var tidligere. Ikke minst var ideen fra Øyvind Doc Doksrød helt genial om å lage en ekstra dag for ungdommen under 18 år. Så hvordan legge til rette for ungdommen ble et tema vi fort tok tak i. Dette ble i starten kalt for 1001WATT talentene, men som i 2011 ble døpt om til 1001WATT – New Faces. Dette ble arrangert på ettermiddagen i 2009 og 2010, men vi skjønte fort at det bare ble stress for de andre banda som skulle spille på kvelden.Vi fikk ikke til ordentlige lydprøver for banda som skulle spille på kvelden, så det ble litt mye stress og uoversiktlig igrunn.

Uansett ble disse ungdomsarrangementene såpass populære at vi har tilbudet den dag i dag, da bare med en hel kveld for dette arrangementet. Vi prøver å få til premier som skal gi vinneren et ekstra puff til å satse hardere og få til et mer helstøpt produkt. Vi gir ikke bare bort penger, for de hadde forsvunnet på McDonalds allikevel, så vi gir banda rett å slett bandrelaterte premier som spillejobb, intervjuer, fotografering og den beste premien; gratis innspilling av en låt eller tre. Her må vi rett å slett få rette en stor takk til alle som har gitt festivalen gaver opp mellom åra!

En annen ting som er blitt bedre er at vi er blitt flinkere til å skrive søknader. Det er ingen vits å si noe annet enn at uten sponsorer/støtte hadde festivalen vært konkurs for lenge siden. Det var Charlotte Karlberg som lærte meg en del om dette i 2009 og 2010. Etter det har jeg (utenom i år) stort sett gjort det selv. Vi har også hvert år søkt på litt større summer og vist oss troverdige, for vi er pr idag en sunn festival, så vi har etterhvert fått mer og mer i tilskudd slik at vi kan booke større band. Ikke alle åra har gått like bra, men pr idag er vi en sunn festival økonomisk sett.

Siden vi har vært oppe å gått siden 2009, og hatt band som Sabaton, Scar Symmetry, Sirenia, Backstreet Girls, Tyr og Finntroll på plakaten, får vi nå mange henvendelser fra band som vil spille. Akkurat når vi får henvendelser fra de virkelig store banda skulle jeg ønske at festivalen hadde millioner på kontoen…. Vi har trådd forsiktig og ikke booket de som tømmer oss for penger, men har nå faktisk mulighet for å booke størrelser som Finntroll. Vi har holdt oss til den samme leverandøren på produksjonsbiten, så vi er et drilla team og det er veldig bra. Folka inne på Parkbiografen vet hvor mye vi jobber opp mot denne festivalen, og legger godt til rette for oss og er rett å slett kanonflotte å jobbe sammen med.

Jeg personlig savner kanskje litt den ekstra gleden det var i begynnelsen. Da alt var nytt og spennende. Ikke for å virke negativ, men det blir mye det samme år etter år. Det er også noe jeg hele tiden ser etter. Noe annet jeg kan gjøre med festivalen men det krever tid…og flere folk i staben. Spre festivalen utover til de mindre scenene i byen for eksempel… Jeg savner å ha en ren platemesse på festivalen, men det er rett å slett ikke plass til dette nå. I gamle dager hadde vi jo en cafe/platemesse som åpnet tidlig på dagen,og det var kjempehyggelig. Banda idag er blitt så mye bedre på å ha en stor og flott merchandise avdeling, så det blir til at foajeen inne i Parkbiografen går med til band stands. Telt ute i oktober kan være en risikosport, men jeg har tenkt tanken…»

1001Watt@Facebook

Det er en ganske bra spekket plakat, band som ikke nødvendigvis er blant de største, men som ofte er kjent for å levere live. Da tenker jeg litt ekstra på Lillasyster. Hindres du av økonomiske aspekter når det er manko på større band? Eller er du tilfreds med slik profilen er nå?

«Takker for det Yngve! Vi kommer nok aldri (eller Lotto’n da…) til å få nok penger eller til å løpe risikoen med å booke de største banda. Til det er det uansett ikke plass nok inne på Parkbiografen. Vi tenker å booke godt etablerte band som ikke er altfor store, men som vi vet leverer, så du har helt rett i det du sier angående Lillasyster. Vi har et budsjett, og vi kunne vel booka større band enn Lillasyster og Dead by April, men da hadde det gått utover progresjonen i plakaten. Har tenkt på det også. Booke et mye større band enn det Lillasyster og Dead by April er, og bare kjøre lokale artister foran…vi får se… 

Min filosofi frem til nå er ihvertfall å gi mellomstore band sjansen til å spille, og det er veldig mange band der ute som er så himla bra og som knuser de store i dag. Profilen i dag er vi meget godt fornøyd med! Fra å være en ren metalfestival frem til 2011, gjorde vi noen små forandringer i 2012 og la om profilen helt i 2013. Da gjorde vi fredagen til mer rockrelatert musikk, og lørdagen til metal. Jeg lærte at profilen må skille enda mer på rock og metal de to siste åra, så vi prøver å kjøre mer party på fredag og ren metal på lørdag. Dette viser seg å være helt innafor her i Telemark :). Og talentkonkurransen New Faces på torsdagen er urokkelig og selve hjertebarnet til festivalen!!!»

Jeg liker godt at du og 1001 Watt trekker inn de mindre banda, og spesielt lokalt, såpass bra. Hvorfor betyr dette så mye? Og siden det kommer så mange telemarksband inn i varmen, det må da være en ganske grepa tilstrømning av unge musikere som danner band?

«Å ha lokale band på plakaten er et must! Det er så mange up_and_comimg band med unge musikere i området at vi SKAL gi disse sjansen. Vi har mange band her i området, men det er vel som ellers i landet band som består av venner som ofte lager noen andre band seg imellom for å utøve andre musikkstiler enn kanskje hovedbandet bedriver. Vi ser det nå på New Faces.

Vi henvender oss først og fremst til band fra Telemark for påmelding. Fra å ha 8 rene Telemarksband i 2011, har det gått nedover med band fra Telemark. I år for eksempel er det kun to band fra fylket og tre fra andre steder i landet. Da er det hyggelig at band fra hele kongeriket vil være med i denne konkurransen. I år måtte vi dessverre si nei til band…men jeg håper og tror på bedre respons fra Telemarksband i årene fremover.»

Jeg ser du, i likhet med et par andre festivaler, har lokalmiljøet med på sponsorsiden. Dette er supert! Hva sier du til de for å fiske inn midler? Hva tilbyr du sponsorene?

«Vi må jo gå lokalt… Det er viktig med lokalfølelsen. Det er gjerne mellom venner og kjente, og rett å slett en søknad sendt på mail/post. Vi har et oppsett som forteller litt om festivalen og visjonen rundt denne. Det er ikke mye hokuspokus igrunn. Penger til en rockefestival sitter ikke løst for å si det sånn, så vi får mer nei enn ja, men vi er meget godt fornøyd med det vi har fått til i år :). Vi gir bort billetter og logoer på plakat/flyers/programhefte/storskjerm, og de som vil og som ikke har for store bannere får henge disse opp inne på Parkbiografen. Ellers blir det mye tjenestesponsing gaver/rabatter.»

Er du/dere flinke til å holde følge med andre norske festivaler for tiden? Det skjer mye, mange selger ut eller går veldig godt, tar dere runden og sjekker ut konkurrentene og kanskje får noen tips?

«Nja…jeg har jo familie og 2 jobber + skole som tar masse tid, men jeg er da på konserter innimellom. I år har det blitt (i min verden) mange. Får med meg noen festivaler (lommeboka bestemmer). Jeg leser en del fanziner, så det blir jo til at jeg følger med på de festivalene jeg kan sammenligne 1001WATT med, og kanskje forhøre meg om band jeg ser som virker interessante. Johnny Angelund hører jeg med når jeg trenger tips og hjelp. Jeg er full av beundring for hva han har fått til! Karmøygeddon er blitt svære greier gitt!»

Bilde: Lillasyster

Og en kuriøs greie er jo at det var 1001 Watt som i sin tid trigget Southern Discomfort til å starte opp, hvor fett er ikke det? 🙂

«Husker godt vi hadde besøk fra Tonka og Guardians of Time i 2001. Husker de snakka om at dette måtte de få til i Kristiansand også. Innimellom får jeg høre dette, og det er jo stas. SD er vel omtrent i samme str. som wattern, men jeg ser de er mer mørke enn vår festival i Skien. Det begynner å bli ei beite siden jeg var på Southern nå…hmmm…kanskje…»

Årets plakat, hva synes du selv er salgspoengene? Er det band du er veldig fornøyd med, eller band du vet selger billetter?

«Vi er rimelig fornøyde med årets plakat, det er en salig god blanding synes vi. Det er klart at toppnavna må trigge publikum, og vi mener vi har klart det i Lillasyster og Dead by April. Lillasyster er et godt kjent band som alltid leverer. DBA er kanskje ikke så mye her på berget (foruten i år), og er jo et av verdens desidert beste band som blander ekstrem musikk, så det låter oppdatert og fresht – og ikke minst fengende. 

Jeg tror ikke jeg har hørt andre band (foruten Amaranthe kanskje) som klarer å lage så mange nynnbare refrenger til så mye groovy metal! HateSphere hadde vi på besøk i 2011, og etter det har jeg vært blodfan av bandet. Det er rimelig heftige greier altså! Ellers er vi meget godt fornøyde med banda i år. Du skal ha en rimelig sær musikksmak hvis du ikke finner noe du liker.»

Du holder på Parkbiografen, fungerer dette samarbeidet optimalt?

«Parkbiografen er selve hjertet i Skien når det kommer til rytmisk musikk. Du er nesten alltid garantert god lyd og gode lysopplevelser der inne. For publikum må det være sinnsykt fett å oppleve bygget med all sin sjarme. Jeg rådigger det bygget! Det eneste vi kan sette fingeren på er at det er rimelig trangt bak kulissene, men de problemene vi har møtt har vi løst på billedlig vis. Vi er drilla på det bygget nå kan du si.»

En ting som slo meg var jo at det var mange ukjente logoer/band på årets plakat, som jeg personlig ikke bryr meg om, men som kanskje kan være med på å styre folks valg. Er folk flinke nok til å komme og oppdage nye band? I enkelte tilfeller er det jo vanlig at folk gjerne vil vite hva de går og ser, og at man nødig tar sjanser. Hva vil du si til disse i tilfelle?

«Du har rett i det, det er jo mange lokale band og hittil ukjente band på plakaten i år som garantert de fleste ikke har hørt om. Mitt håp er at det er mange som kommer på festivalen med åpne ører for å oppleve nye, gode band. De forrige åra har vært ganske like med tanke på små og ukjente band, og vi har som regel kommet godt ut av det. Det er mange som vil vite hva som kommer. Jeg også, men som sagt så trigger mange ganger ukjente band meg like mye.

I dag er det jo såre enkelt å danne seg et inntrykk av banda som står på plakater verden over, og som er helt ukjente via nettet. Hadde vært kjempekjedelig bare med de samme banda hver gang…og utrolig frustrerende for nye band som aldri vil få sjansen. Om folk er flinke til å dukke opp og høre på de små banda? Det virker sånn for det kommer jo stadig band som etterhvert klatrer i popularitet verden over.»

Er for-salget bra? Eller er telemarkingene, som mange andre, kjøpe-i-døra-folk?

«Skien er definitivt et kjøpe i døra-publikum. Rart, for det er noen kroner å spare (som kan kjøpes merch for) via nettet…»

Jeg traff jo deg på Tons Of Rock i sommer, har du noen gang ønsket 1001 Watt i en slik størrelse? Eller er du der at dagens størrelse er ok? Kunne du for eks sett for deg å ha jobbet med dette på full tid, eller i en mye større grad?

«Ja! Tons of Rock var kult! Håper virkelig den festivalen for fotfeste og består i mange år fremover.

Å gjøre noe stort ut av 1001WATT var noe jeg tenkte på ustanselig før, men nå…nja…vet ikke helt. Klart jeg er nysgjerrig på hva vi kan få til men. Det er jo allerede masse jobb med wattern. Vi får se tenker jeg. Vinner jeg i lotto blir det ihvertfall mange fete band inne på Parkbiografen (eller i Ibsenhuset).»

Jeg beundrer mange i den norske metalscenen, en av de er deg Jan Arne, hjertelig for engasjementet og for at du gjør det du gjør 🙂 Har du noen oppfordringer eller gode ord å dele her på tampen, fyr løs:

«Takker! Vi er mange småsprø folk her i landet som driver på med vidåpent hjerte den ene eller andre tingen for metal. Vi er litt gale slik sett men i positiv forstand. Vi vet det er dedikerte folk som kjøper, leser og kommer igjen og igjen på konserter.

Og så er det det da med å gjøre noe for folket, og å treffe disse og prate musikk og nyte fellsesskapet. Jeg er så glad for at det var metal jeg ble lært opp til! Takk mutter og fatter for at jeg fikk kjøpe mitt første trommesett og banke å slå på rommet i tide og utide, ha-ha!

Vær nysgjerrig på musikk. Lytt gjerne fra data’n, men kjøp deretter et fysisk produkt, for band jobber knallhardt med det de elsker aller mest og trenger din støtte! Og aller sist men viktigst: Støtt opp om de små og ukjente banda. Dukker DU opp og handler inn en cd og sprer ordet til andre, har du hjulpet bandet mer enn du tror og kanskje er bandet MYE bedre live enn du trodde.

Ha en knakandes god musikk-høst alle sammen og håper vi treffes på «watter’n» i oktober 🙂

Da takker jeg for meg på vegne av 1001WATT-teamet som består av:

• Kai Hansen
• Knut Greger Hansen
• Magne Hamsdokka
• Randi Olsen
• Randi Baksaas
• Marianne Kittilsen
• Knut Kyrkjebø
• Simen Fosseide Eik
• Tobias Bergkvist
• Kristin Ketch Siljan
• Pernille Oline Johannessen
• Jenny Jelsness
• Frank Jensen
• Rebecca Dale
• Martin Tverråen.»