Oslo 6. desember, du kan vinne to billetter.
Mecalimb, tight/hardt/fett
Østlendingene i Mecalimb har Heavymetal.no fulgt lenge, og det er noe jeg setter pris på. Nå kom de med nytt album for ikke så lenge siden, XIII, som jeg naturligvis har tatt tak i. Jeg våget meg inn i sfæren til bandet og endte opp med å få Ole og Tom på motsatt side av det virtuelle bordet, her er resultatet, kos dere. Og det handler altså om thrashdød med melodi, så fans av extremmetal kan ihvertfall benke seg.
Fotograf bandbilde: Johnny Leo Johansen
Velkommen tilbake til Heavymetal.no, alltid en glede å inkludere Mecalimb her. Har dere det bra?
Ole: «Hyggelig og høre fra deg igjen Yngve. Her står alt bra til!»
Tom: «Jo takk, her er det full fart om dagen gitt! Veldig hyggelig å bli husket på! :D.»
Sisteskiva, XIII, har vært ute en tid, hva har den gjort ut av seg? Har dere fått uttellingen der har håpet på?
Ole: «Vanskelig og svare på. XIII ble veldig godt mottatt, men når vi ikke får spillejobber eller har noe management, stopper det fort. Det blir ikke noe intensitet over det, og da blir det fort glemt. Noe som er veldig kjipt, for vi mener dette er den beste Mecalimb-skiva så langt.»
Tom: «Ja. Ole har dessverre helt rett. Det blir liksom at folk lytter der og da, så går det litt i glemmeboka. Vi prøver febrilsk å pushe ut, men vi må nok jobbe enda mer, bl.a med å få frem navnet og musikken ytterligere.»
Og jeg skrev blant annet følgende i min anmeldelse: Metallen er melodisk og moderne, men det er prima mye oldschool-nerve i grunnmassen. Er dere komfortable med å få et slikt stempel? Moderne tøy med med oldschool underbukse?
Ole: «HEHE. Oldschool er vel det som ligger nærmest hjertet til alle i bandet. Det er veldig vanskelig å skape seg et helt nytt eget sound, men vi prøver og ha litt Mecalimb-elementer i det. Hvis det er noe som heter det :-).»
Det er det nå om ikke annet :), Tom er ihvertfall ikke i tvil.
Tom: «Visst faen er det noe som heter Mecalimb-elementer! 😉 De som kjenner oss, og har fulgt oss, vil nok høre en rød tråd gjennom det vi gjør, selv på det gamle som ble spilt inn før min tid i Mecalimb. Oldschool er fett! Så litt flørt med Göteborg-metallen og litt moderne greier er jo bare gøy! ;).»
Det er en hel del melodi i låtene, spesielt i gitarene, soloer og linjer, hva ligger til grunn for dette? Er dere fan av band som er her musikalsk? Som syr inn vakre melodier i råskapen?
Ole: «Litt melodi, da særlig i gitarlinjene, har vi alltid hatt, og vi kommer til å fortsette med det. Vi syntes det er digg når det kommer litt melodi som bryter opp litt, noe det går an og nynne på, he-he.»
Tom: «Vel, vi alle er jo fan av det. Og vi sier jo at vi spiller melodic death metal, with a dash of thrash, så det faller nok naturlig inn. For min del er jo jeg veldig glad i progmetal og tysk metal, så det er nok litt ting henta derfra for min del.»
Og lyden, den er ganske så fet! Det er trøkk og kraft, samtidig som produksjonen bevarer disse kontrastfylte melodiene. Hva slags preferanser hadde dere med når dere skulle inn i studio?
Ole: «Vi hadde vel ingen preferanser foruten at det skulle være trøkk og fett. Swanø hadde vi litt kjennskap til gjennom Chaos EP som vi ga ut i 2014. Han skulle jo mixe og mastre XIII også, så vi visste på en måte at det var i trygge hender.»
Tom: «Vi hadde som Ole nevner, ingen preferanser utenom at alt skulle stå på 10 på ampene, he-he. Men sånn for dere nerder der ute, så stod det en Kemper i Toproom. Da satte vi alt på 11, og peisa på! ;). Den enste preferansen jeg hadde var at soloene skulle bli bedre enn det jeg utførte på Chaos EP, at de skulle jobbes med, og skrives skikkelig. Noe som IKKE skjedde! Her ble alt bare smekka sammen i full fart. Jeg måtte jo sette meg ned å lære meg soloene mine etter at skiva kom ut! He-he.»
Og det er Toproom vi snakker om. Benyttet dere studioet og med egne folk? Eller var det Toprooms ansatte som styrte spakene?
Ole: «Vi hadde med egen teknikker, Jon Fredrik Olsen. Han er en fyr vi har jobba mye med før og er en vi kjenner godt. Han har vært med på de tre siste Mecalimb-utgivelsene. Klipper, limer og kjefter og får oss til og høre tighte ut :-).»
Miksen og mastret er altså utført av Dan Swanö, hvorfor? Det er jo kjent sak det, at det ofte er lurt å skille innspillingen og disse to prosessene, men var det en spesiell grunn til at dere valgte å gjøre det slik? Og at dere valgte akkurat Dan?
Ole: «Som sagt har vi brukt Swanø før, og ble veldig fornøyd, så det var ikke noe og diskutere denne gangen.»
Tom: «Den mannen der kan jeg ikke få lovprist nok. Før vi sendte over filene til Dan låt jo skiva ok. Til og med faktisk litt bra. Når vi fikk de første samplene, satt vi med hakeslepp og bare gliste! Den mannen vet jaggu åssen man skrur feit feit lyd!»
Har så interessen for bandet økt siden slippet av XIII? Eller er dere stort sett der de fleste banda er etter en tid etter et plateslipp, på det jevne? Få band klarer jo å klatre voldsomt, selv om en skive både er bra og fet, det handler om så mye mer. Og Mecalimb er et band, om jeg ser tegninga, som ikke nødvendigvis jobber ræva av seg for å bli verdenskjente. Det blir med en gig i ny og ne…
Ole: «Interessen for bandet har økt ganske kraftig. 2015 var et godt år for oss, da delte vi scene med Tankard, Enslaved og Entrails. Vi gjorde en jobb med Triosphere og Mindtech hjemme i Fredrikstad tidligere i år. Vi håper og tror det skal løsne, men det er ikke lett og få ballen til og rulle. Jeg aner ikke hvor mange spillesteder eller festivaler vi har sendt til uten og få svar, noe som gjør at det ikke er like lett å ha trua eller ha motet oppe, men vi peiser på :-). Det er jo fett å lage musikk og dra i studio, så får spillejobber komme når de kommer.»
Tom: «Som Ole sier, interessen har økt betraktelig. Noe som jo er jævlig hyggelig! Og på tide! ;). Jeg, Dag (Bass) og Robert (Vokal) har jo drevet og spammet en del festivaler og utesteder i inn- og utland, men det er jaggu ikke lett. Vi trenger seriøst noen som klarer å styre oss ut scener slik at vi får vist oss frem, men selv hos promotører og bookere er det ikke enkelt å få napp! Vi har jo også vurdert buy-in-avtaler, noe som jo er en styggedom, men vi vil virkelig ut å vise hva vi kan! Så det foregår nok mer i kulissene en hva som kommer frem. ;).»
Er pågangen etter XIII størst her hjemme? Eller opplever dere at også det store utland får ørene åpne for metallen dere serverer?
Ole: «Vi opplever stor pågang fra Sør-Amerika og litt i Europa. Norge hører vi lite fra.»
Tom: «Ja, vi opplever veldig interesse fra Sør-Amerika faktisk. Og litt Europa. Gudene vet hva som er greia der, men vi har da ikke noe i mot å ta en gig eller 5 der nede vi! ;). Men litt kjedelig at moderlandet ikke helt er med på hva som skjer.»
Les min anmeldelse av skiva HER
Og lineup-en funker fett? Det er ingen som er på vei ut, masse krangling, sure sokker eller lignende? Alt er fryd og gammen? (hva er gammen egentlig?:)).
Ole: «Jeg håper og tror vi er ferdig med utskiftinger nå. Det har vært veldig mange innom Mecalimb gjennom de åra vi har holdt på, særlig vokalister. Vi har fire utgivelser med fire forskjellige vokalister. Jeg har håp og troen på at Robert er rett mann. Det virker som det er enklere nå, og at alle vil prioriterer bandet høyt.»
Tom: «Jeg håper alle klorer seg fast nå gitt. Vi har det moro sammen, og Robert er jo veldig dedikert! Sånn utenom å synge grisefett! Skulle han slutte, skamklipper vi ham, og sender han til Sverige igjen!»
Metallen er hard, det var noe jeg nevnte i anmeldelsen også, at den er hard, og har blitt hardere med årene. Dette er jo skiva jeg opplever som mest extrem. Er dette en naturlig utvikling eller et bevisst valg?
Tom: «Dette er jo den første skiva jeg er med å skriver på. Jeg ble jo kasta inn i Chaos EP for å gjøre en lang historie kort, så for min del er det nok en naturlig måte å lage låtene på. Jeg vet hva jeg vil ha, lager låter, tester de ut på gutta, og avventer dommen.. he-he. Men at skiva er hardere er vel rett og slett en naturlig progresjon.»
Og kan vi forvente at det blir enda kraftigere juling neste gang?
Ole: «XIII er vel den hardeste så langt, og jeg tror ikke neste skive blir noe softere. Vi har noen låter og riff på gang, og det virker som det blir minst like hardt neste gang.»
Tom: «Det blir nok ikke noe mindre juling neste gang! Riff har ihvertfall jeg tonnevis liggende på lager, og jeg har noen låter som er nesten ferdige også. Noen er kanskje litt på sidelinjen. Ole må jo ha alt i 4/4, eller så får han jo små drypp og rykninger, men at trykket og intensiteten kommer til å være der, det er det ingen tvil om! Det skal pumpe!»
Siden mange ikke vet om Mecalimb ennå, hvordan selger dere bandet til uvitende? Om dere kommer i snakk med noen og diskusjonen kommer inn på bandet dere spiller i, og skal forklarer det til noen som er blåst på hva det dreier seg om? Dette er faktisk et ganske viktig punkt, det å kunne ordlegge seg og «selge» bandet sitt på denne måten
Tom: «Vel, det er et forferdelig viktig spørsmål, og et som ofte dukker opp er jo stilen, og hvem vi kan sammenligne oss med. Som jeg ofte svarer er at vi nok ligger litt i gata rundt gammel In Flames og Amon Amarth med elementer fra Testament, Kreator, Slayer og litt nyere moderne dødsmetal. En salig mix med inspirasjoner, som igjen har skapt vår egen sound og stil. Skjønner de ikke da, så henvises de høflig tilbake til P4-lista si! ;). Og for de som faktisk kjenner oss, og som har hørt oss live, sies vel det samme hver gang; Tight, hardt, fett!»
Hva ligger så i spilleren til dere nå? Om det er band som gjør skikkelig bra fra seg, og som det er vanskelig å legge i hylla igjen?
Og de feiteste norske banda for tiden? Hva er favoritten der?
Ole: «Nye At the Gates har blitt spilt mye. Jeg har også hørt mye på Pain og Ghost. Er glad i den svenske melodiøse metallen.»
Tom: «For min del har det gått i mye rart i det siste, siden jeg nå er i gang med eget radioshow på nettradio. Jepp. Du leste rett! Mexicansk radio (spansk).På fredag 20.05.2016 kl 21 norsk tid kjørte jeg på med hva jeg synes er best av dødsmetal og litt black på lapajarracaradio.com. Jeg kan ikke et jævla ord spansk, utenom de få ordene man skal kunne på en spansk grisefest. Så det blir litt Petter Solberg-engelsk, og mye metal. Avbrutt av reklame! Så du kan si jeg har oppdaget mye nytt. I det siste har jeg hørt på gamle favoritter som Gojira, The Haunted og At The Gates, men også Wolfheart, Xerath og Bloodred Hourglass og mye mye mer. Det er mye fett der ute, men sykt mye søppel også! ;).»
Jeg seiler inn i nattskiftet her jeg sitter, og overlater resten til dere, lykke til med framtiden folkens, også satser vi på at Mecalimb blir et band vi hører mer til framover. Standard slutt: fyr løs om dere misliker noe/noen, eller digger noen, noen som kanskje jobber i kulissene til bandet uten å få cred – lys- og lydmenn, groupies etc. 🙂
Tom: «Vi i Mecalimb kan love alle at vi skal fortsette å jobbe i kulissene til noen faktisk blir så drittlei maset vårt at de drar oss med på lasset og opp på scenen! Vi vil jo gjerne spille på fete festivaler som Karmøygeddon, Tons, Trondheim Metalfest osv osv, men der må vi nok snart ut med trusler skal vi får spille frykter jeg! He-he-he.. Men vi er klare for det meste. I inn- og utland, så det er bare å hoppe inn på hjemmesiden
og booke i vei! Dere får svar asap! ;).»
Tilslutt vil vi få takke alle fans, venner og familie for at de gidder å høre på alt gnålet vårt! Og ikke minst Heavymetal.no, Metal Hammer og alle andre som har tatt seg bryet med å omtale oss og prate litt med oss! Noe som jo på godt nordnordsk er søkkanes hyggeli.
Husk folkens! We DO play noise well! ;).»