Dette intervjuet ble gjort i en fei for å koble det til artikkelen om Tommy Jacksonville, og for å presentere trioen. Det er ikke ofte jeg lar noen snike i køen, men det var litt greit å smi mens jernet var varmet her. Tre kjente musikere forener seg, hva slags musikk det dreier seg om vet vi ikke så mye om ennå, men jeg skal holde dere oppdatert når det drypper inn smakebiter. På motsatt side av det virtuelle bordet sitter gitarist supreme, Jørn Viggo Lofstad, som har en høy stjerne hos de fleste strengebendere. Selv har jeg opplevd flere ganger at ting som egentlig er ganske taust blir vekket til live med Jørn Viggos måte å spille og tenke på. Friskt er et ord jeg vil bruke. Og vi toucher også litt rundt Pagans Mind om du er interessert.

Nå har nok en del sett navnet, mange vet noe om Tommy, men samtidig er mye av historien litt lokal her i sør. Vi skal forhåpentligvis gjøre noe med det. Jeg har jo litt kjennskap til det han har gjort, for Tommy var lokal heltetrommis her i Kristiansand når jeg flyttet hit i 1988, og siden har det vært relativt mange utgivelser som har fått trommene lagt av fyren. Siste er jo at Tommy ble inkludert i lineup-en til The Revival, bandet som består av Michael fra Circus Maximus og Jørn Viggo fra Pagans Mind. Litt om det og mye om Tommys historie om du henger med. Vel verdt å lese.

Blastered er et norsk metalband, som spiller thrash, extrem thrash, og jeg har med rette skrytt av de. Låtene og kvaliteten på skiva som kom er av internasjonal klasse. I anmeldelsen skrev jeg blant annet at "...melodisnittet de har gjør at Blastered låter litt melodeath, men grunnlaget her er hissig og aggressiv thrash med elementer av både death- og blackmetal."

Det var full fest på Munkehaugen denne lørdagen, og som overskriften indikerer, snakker vi om inngangen til skoleferie, og en pause fra rutiner.

Med ny skive ute, som bærer navnet 'Leaves Of Yesteryear', som mulig sikter til fortid, minner, nostalgi, gjenskapelse? Jeg tok en prat med Kjetil, og samtalen dreier seg i hovedsak om skiva, nedetiden som er nå, og hvem som ofte kommer for sent til øvinger.

Nexorum er ytterligere bevis på at norsk metal lever og leverer også i 2020. Med fartstid fra flere band i Trondheimsregionen skorter det ikke på erfaring, og dette drar man selvsagt veksel på. Death Unchained er en knallhard affære spekket med solid innhold, og gitarist Roger Isaksen deler villig vekk noen tanker rundt band og album.

Kvelden ble spesiell, det å kunne overvære konsert igjen var fantastisk; møte folk, kjenne følelsen av liv og atmosfære, og ikke minst det å se og høre et band in the flesh.

Det progressive metalbandet fra Fredrikstad kom ut med sitt debutalbum for få dager siden, og tilbakemeldingene har vært svært bra. Jeg tok en prat med bandet, og får litt status. I min anmeldelse av albumet skrev jeg blant annet at "... det er en kløktig balansert progmetal, der vi hører en anelse tidligere Dream Theater, og litt Pagans Mind, men mest av alt er det en eim av Queensryche som stikker seg mest fram her hos meg." Da har du en pekepinn. Jeg legger inn de tre låtene de har sluppet, slik at du kan kose deg med musikken mens du leser.

Å gjøre alt alene på et album, det står det respekt av. Diaspora er beskrevet som et ...solo project with an instant focus on the dark, almost avant-garde character of Norwegian prog metal, from Borknagar and Enslaved to Arcturus, Winds and Solefald. A great album of metaphysical concerns and character. Og om du ble trigget eller friste, kan jeg legge til at bandets tredje utgivelse er temabasert rundt "...tap, sorg og ønske om håp, så dette er et album for de regnfulle dagene."

Eller er den det? Bandet vi skal bli kjent med her heter Connect The Circle, og spiller noe jeg kalte snill progmetal. De leker seg mye på sitt nye album, og om du bruker tid på dette, og er fan av sjangeren, tror jeg gjerne gjengen her kan krype under huden på deg. Jeg fikk bandet i tale, og presenterer her et intervju hvor vi dykker ned i skiva så vel som inspirasjoner.