Siste dag, og selv om man hadde vært i Oslo siden onsdag, var det litt vemodig at det gikk mot slutten. Kroppen sa "...greit nok, det blir stas på komme hjem og kunne gå på egen do, dusje lenge", men samtidig, men en festival som fungerte såpass bra, hadde det faktisk ikke vært feil med en dag til.

De to siste dagene inneholdt både høydepunkter og skuffelser. Været hold seg fortsatt på et nivå som krevde i overkant mye av meg, mulig er det at jeg ikke drikker alkohol med på å gjøre at jeg ikke får nok veske i meg? :). Uansett bar jeg nok preg av det, og måtte ta pauser i skyggen flere ganger, og til og med gå på campen for å puste ut en gang.

Tabloidene og andre har allerede lagt ut flotte og godt forklarende anmeldelser, hvor detaljer og poenger trekkes fram. Jeg er ikke der. Det florerer av videoer på nettet av konsertene, så på en måte er det litt steinalder å levere anmeldelse etter festivalen. Før var det å regne som kjapt. Alternativet er at jeg sitter i timevis under festivalen og skriver og publiserer, og det gidder jeg bare ikke. Jeg er all in hele tiden, og samler tankene etterpå.

Varmt, uvær, Oslo, for mye folk, mye kjentfolk, Accept, symfoni, spenning, Halden vs Oslo, det er kortversjonen av den første dagene på årets Tons Of Rock. Dagen der festivalen inntok Operahuset.

Det er utrolig mye mellom de ordene, om man skal fange opplevelsen av å være der. Det er ikke mulig for meg å huske alt, eller gjengi det hele i tekst. Det smarteste du kunne gjøre var å ta del i opplevelsen.

Jeg har i lang tid vært fascinert av Kristoffer. Fokus på å spille fort, leve og puste bpm, beats per minute, det og å bygge navn og klatre opp og fram. Selv om jeg ikke deler Kristoffers elsk til fart og spenning, er det interessant å belyse musikere som har en hang til en spesifikk teknikk. Jeg sjekket inn i Lundens digitale sfære, og resultatet av det hele presenteres her.

Det er duket for ny svart festival i Halden, på Fredriksten Festning. Datoene er 12. og 13. juli. Det er ambisiøst og spennende når folk satser på nye festivaler, og siden bookere er blant mine helter, var det helt på sin plass å sjekke inn med Imperium. Med band som Kampfar, Taake og Ragnarok males det med brede og svarte pensler, og folka bak synes det er bra med flere nisjefestivaler.

Kvelden ble tilbragt på Samsen Kulturhus, og i Bingen. Dette var et rusfritt alternativ, kanskje derfor det var mangel på folk? De som var der dog, de fikk en fin kveld.

Jeg og maaaaange er nok spent på hvordan flyttingen til Oslo blir, og nå begynner det seriøst å nærme seg avspark på Ekebergsletta. Beklager sportsreferanse, de som kjenner meg vet at det smerter. Jarle er alltid på plass, året rundt drypper han og Tons oppdateringer, nyheter på band, og fungerer bra på helårsbasis i symbiose med Heavymetal.no. Jeg må medgi at det er en skjelven kar som drar som representant for Heavymetal.no og sikter mot camping, alt avhenger av året om det blir fortsettelse, haha. En som alltid imøtekommende bookingsjef traff redaktørspire Yngve i det virtuelle rom, her er resultatet.

19. og 20. juli er det duket fort festival i de dype skoger, en festival som er lokalisert tett oppunder skoggrensa, nærmere bestemt i Lierne. Nå man leser at bjørnen har "... flere markeringstre tett på festivalområdet" er det bare sååå metal at de hiver folk og band på scenen - dette bør du få med deg om du er hypp på en annerledes festivalopplevelse. Flere gode grunner til å ofre asfalt og støv får du i intervjuet jeg gjorde med Jan Bjørnar.

Og bassisten har vi selvsagt snakket med. Martin Skar Berger kjenner vi godt til her på Heavymetal.no, i produsentstolen, og som bassist i flere band her hjemme; Screams Of Scarlet og ZeroZonic blant annet. Og som kortvarig vokalist i Blood Red Throne ;). Nb! Oslokonsert med bandet i august.