Mandalsbandet Dimenzion: Psychosphere slapp i fjor en av de bedre skivene etter min mening, om folk plukker opp denne og gir den oppmerksomheten den fortjener gjenstår se, men er det noe rettferdighet bør disse gøtta havne på forsider og i blader i mye større grad enn hva som er tilfelle nå. Jeg har tidligere gjort en del på bandet, og som sist er det vokalist The President som avleverer svar. 

Alle bilder foruten covershot er knipset av fotograf Jahn Raymond Tjelland.

En dyster kollaps, fortsatt regjerer denne trangen til å innhente noe fra bunnen av mennesket, hva driver deg til å holde musikken i så tunge, mørke tøyler?

«Vel, for det første så tror jeg alle i D:P alltid har vært tiltrukket den mørkere siden av musikk, da ligger det kanskje litt i oss at musikken vi skaper også blir mørk. For det andre er musikk en fin ventil man kan bruke for å få ut litt frustrasjon og sinne, he-he. Jeg tror artister som driver med dyster musikk, uansett sjanger, gjør det fordi det føles riktig.»

Er man så enig i min kommentar på at det denne gangen er en sterke tilstedeværelse av melodi? At Collapse faktisk har blitt litt mer stemningsfull enn forgjengeren?

«Ja, det må jeg nok si meg enig i, men det var nok mer en naturlig utvikling enn noe vi bevisst gikk inn for. Vi har prøvd en litt mer melodiøs vokal på denne plata, forsøkt å finne en balanse mellom det melodiøse og det aggressive. Jeg har tidligere følt at når jeg kjører aggressiv vokal gjennom ei hel låt, mister det rett og slett litt effekt. Vi bestemte oss også for å gjøre mer nytte av synthen på denne innspillingen, da den tidligere har hatt en litt passiv rolle i musikken. Bortsett fra det liker jeg å tro at vi er blitt litt tryggere på hvor vi vil med musikken.»

Bandet har holdt på lenge, med pauser. Hvordan framstår D:P i dag sett i forhold til hvordan dere så for dere bandet den gang? Er dere langt unna ambisjonene musikalsk? Eller har det rett og slett kun vært en naturlig utvikling?

«Jeg tror nok ikke vi tenkte så altfor langt inn i fremtiden den gang, men våre musikalske ambisjoner den gang i forhold til hva vi driver med nå er nok ikke langt unna hverandre. Vi har fortsatt store ambisjoner musikalsk, men det må egentlig skje et steg av gangen. Vi kommer til å fortsette å eksperimentere rundt vårt egne musikalske univers, så får tiden vise hvor det fører oss hen.»

Jeg spiller og spiller, men skiva vil ikke slippe taket, eller la meg komme helt inn og få ro. Hva er det med låtene som gjør dette med meg? Er det slik når dere framfører låtene live også? At det går i ett, en modus, i loop, plutselig er det over, uten at forløsningen har kommet?

«Hmm, ja si det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på det. Vi liker jo å dyrke monotoni, så det kan jo være at den hypnotiske effekten av det gjør at når det hele er over, kommer slutten kjapt og brutalt, he-he. Nei, jeg vet ærlig talt ikke. Når vi spiller live føles det alltid slik for vår del, men det tror jeg har mer å gjøre med at vi er veldig fokusert når vi spiller, så en time føles kjapt som ti minutter.»

I Mandal er det flere særegne band, veldig få om noen ligner på hverandre. Men det å tenke selv og utvikle noe eget har nesten blitt et kjennetegn på scenen. Det de fleste har til felles er denne svake håpløse følelsen, en litt dyster flis i fingeren. Harm, Communic, Dimenzion, Deafmazjiin…alle har noe felles selv om alle låter forskjellig. Er det noe i vannet? Er det å bo i Mandal med på å trigge noe i musikken?

«Mandal er en liten by og alle bandene du nevner her, har (eller har hatt) en eller annen forbindelse på et eller annet tidspunkt. Jeg tror egentlig det har vært mer en naturlig forgreining av band, som alle kanskje har et eller annet behov for å tenke litt utenfor boksen.»

Som artister har dere valgt å fronte et alter ego, skjult bak masker. Hva gir dette dere? For det må jo ligge noe bak, et behov for å fjerne personene og la musikk eller en form for uttrykk komme upfront?

«Det gir nok ikke oss så altfor mye annet enn en veldig svett opplevelse, men tanken er å fjerne oss litt som personer og heller lede fokuset mot musikken og hele konseptet. Med å dekke oss i svart, og pøse på med lys og effekter, kombinert med tung monoton industriell metal, tror jeg publikum får en litt annerledes opplevelse.»

Dere var i Dub Studio, med Endre Kirkesola i stolen. Denne karen er vi godt kjent med i Kristiansand, som var tidligere tilholdssted for studioet hans. Hvordan er det å jobbe med denne karen? Deltar han utover å skru? Har dere stålkontroll og trenger kun et studio for på legge låtene, eller tillater dere en produsent tilgang til å fingre med materialet?

«Vi digger å samarbeide med Endre! Vi har faktisk gjort alle innspillingene i dub, så han har sånn sett hatt en rimelig stor innflytelse på Dimenzion-soundet fra vi begynte og fram til i dag. Vi har stålkontroll på noen ting, men Endre har en tendens til å få ideene våre til å bli veldig mye bedre, og når vi står fast har han alltid opptil flere ideer om hva som kan gjøres! Så ja, Endre er også med som produsent.»

Medlemmene i DP har andre prosjekter og band ved siden av, eller at DP er sidebandet/prosjektet. Skaper dette noen gang problemer? Eller har du som leder av grupperingen full oversikt og lager alt av musikk? At de andre blir presentert for ferdige eller semi-ferdige strukturer og kan komme med innspill?

«For å ta det med band først, så har dette ikke skapt noen problemer foreløpig, alle band er like høyt prioritert og vi har vel en slags første band som booker uansett om det gjelder konserter, øving studio osv. Ellers tror jeg alle band er rimelig fleksible på dager, tenker da spesielt på øvinger. Jeg har ikke full oversikt nei , og det er ikke meg som lager alt av musikk. I D:P er det The Architect som presenterer ferdige eller semi-ferdige strukturer, så krydder resten av oss med det vi kan.»

Hvordan var veien mot å signere med Crime Records? Hvordan kom du i kontakt med de?

«Det startet vel sommeren 2013. Vi var i gang med planlegging av Collapse, og jeg tenkte det kunne være en ide å promotere DNA Phantom Effect-plata før vi dro i studio for å gjøre ei ny plate (daden plata kom i 2012 var det vel ikke så altfor mye vi fikk gjort med den!). Jeg husker ikke helt detaljene, men jeg kom nå i kontakt med Martin Steene, som viste litt interesse, men ikke så mye mer enn at han var hypp på at vi skulle sende over låter så snart vi var ferdig i studio. På den tiden var vel planen ar vi skulle i studio i november 2013, men det ble det ikke noe av.

Uansett, jeg fikk en mail av Martin om hvordan vi lå an (jeg hadde vel egentlig glemt vekk hele greia), da begynte vi vel sånn smått å tenke at han kanskje var seriøst interessert i det vi drev med. Så når vi endelig kom oss i studio i januar 2014, hadde vi vel mer eller mindre kontakt med Crime hele veien, og signerte kontrakt før plata var ferdig mixet.»

Og tror du selskapet har kunnskap nok mot D:P’s musikk og visjon til å promotere bra nok? 

«Crime er som sagt et veldig nytt plateselskap som sikkert har ting de lærer underveis. Om hvordan de kan promotere D:P vil jeg si at de kan det garantert veldig mye bedre enn oss. Jeg syntes det står mye respekt av folk som tørr/gidder å starte et plateselskap med fokus på undergrunnsmusikk i disse dager.»

Hva har selskapet uttalt i forhold til musikken? Er de rett og slett blodfans eller ser de et potensiale og bestemte seg for å satse på det grunnlaget? Selskaper som signerer på ideologi og egen musikkinteresse har jo ikke alltid så stor inntjening eller mulighet til å backe opp banda økonomisk. 

«Det vet jeg sannelig ikke, men regner da med han har hørt noe som trigget en eller annen god følelse. Fikk en melding av Martin etter han hadde hørt gjennom plata for første gang, tror han skrev ca. noe slikt: «…plata er riktig god, men tviler på om den inneholder en radio-hit.» He-he. Tolk det som du vil.

Når det gjelder økonomi, tror jeg gutta i Crime gjør dette fordi de digger metal og ikke for å bli rike.»

Jeg har en forkjærlighet for Dp live. Det er rett og slett noe eget ved å oppleve dere live. Endre sa til meg i forkant at han skulle klare å fange dette på skive, noe jeg mener han ikke har klart. Men det til side; skiva har fått en egen greie, og fungerer svært bra på egen hånd. Ser du denne lille forskjellen på det ferdige resultatet og slik dere er på scenen?

«Ja, helt klart. Vi har alltid prøvd å skille det vi gjør på plate og det vi gjør live. Vi vil lage plater som skiller seg ut og skaper en feeling på sin måte, så vil vi gjøre ting live som skiller seg ut på sin måte. Live er vi jo som sagt også veldig opptatt av det visuelle parallelt med musikken, så jeg håper og tror at vår ide om hva Dimenzion: Psychosphere skal være, faller på plass live.»

Hva er det som gjør at dere ikke kjører på og turnerer og spiller overalt nedover i Europa? Det må da være en del settinger som passer? Er det hverdagen og forpliktelsene som kanskje holder litt tilbake? Hypotese: dere får en feit turne sammen med et par lignende store band, hopper dere på?

«Nå er det ikke slik at vi ikke vil eller har prøvd, men det er ikke bare å skrive en mail til et bookinbyrå eller en konsertarena og si at vi er hypp på en jobb. Vi har hatt noen muligheter til å dra på turne både i Europa og Skandinavia, men det koster skjorta + bandene som har headlinet har vært i sjangere rimelig langt fra hva vi driver med. Vi kunne nok betalt oss med på en turne hvis opplegget og hovedattraksjonen ikke var så langt unna vårt univers musikalsk. Så ja, får vi tilbud om en turne med et par lignende store band er vi helt klart med!»

Jeg elsker å spa i folks inspirasjoner, og spesielt i slike tilfeller som dette, hvor musikken er så spesiell. Ofte kommer det fram at musikere som ligger i terrenget dere gjør ikke nødvendigvis bare lytter på beinharde og tunge greier. 

«Vi ha nok alle lik smak av musikk når det kommer til noen band, men så sprer det seg langt ut i ( nesten) alle kanter. Når det gjelder inspirasjon, tror jeg ikke helt vi vet det selv engang, tror det ligger litt i underbevisstheten, ting vi har vokst opp med blandet med ting vi hører på nå for tiden, men i hovedsak henter vi nok mest inspirasjon fra sjangere utenfor metallens verden.»

Hva vil du med D:P? Er det å vokse som artist, se at bandet eskalerer og blir store det avgjørende for at det skal anses som en seier? Eller er dette noe du har i deg, som må ut, en katalysator for noe iboende?

«Egentlig det samme som nå. Gå på øving en gang i uka, spille inn plater og spille konserter. Vi kunne selvfølgelig tenkt oss å spille mer utenfor Vest-Agder, da må vi jo gjerne prøve å eskalere, men vi har ingen intensjoner om å ta over verden. Musikken for oss er befriende på mange måter, og hver plate vi får spilt inn, eller hver konsert vi får gjennomført, er små seire i seg selv.»

Jeg har gitt opp å bli kjent med de enkelte låtene, det handler om helheten. Er dette en positivt feedback? Er dette noe som står i stil med din egen målsetting? Eller kommer det singel fra D:P? 🙂

«Jeg synes det er veldig positiv feedback. Vi jobbet veldig mye med å finne ut av låter og rekkefølger på låtene, og hva vi kunne gjøre for å få den rette energien gjennom hele plata. Målet vårt har vært å få deg som lytter til å være hooked fra første til siste tone uten å miste interessen. Det kommer nok neppe noen singel nei, men vi har jo lagt merke til fra anmeldelsene som har kommet den siste tiden at det varierer veldig hvordan plata blir tolket, og det er veldig delte meninger om hvilke låter som står sterkest og noen har samme oppfatning som deg, at plata funker i sin helhet.»

Les anmeldelse av ‘Collapse’ HER

Crime Records dytter ut fysiske kopier, det er ikke uvanlig i dag, men et minkende satsingsområde. Hvordan tror du salget vil bli? Skal dere overbevise på konserter og selge rett til forbruker? Kanskje er det digitale formatet et som vil tjene D:P?

«Jeg tror nok vi kommer til å prøve å selge litt på konserter ja, jeg tror nok en del kjøper plater og annen merchandise in the heat of the moment. Om det er noe mer sannsynlig å selge digitalt vil jo tiden vise, mange trives vel godt med Spotify.»

Vinylslipp?

«Det er noe vi har litt i tankene, men som med alt annet er det kostnadsspørsmål. Forholdsvis mange som har lurt på det samme, men ikke i nærheten av 300 he-he. Når neste plate kommer, driter vi kanskje i hele CD’en og kjører på med LP i stedet.»

Skiva har vært ute i en tid, har du allerede begynt å få tilbakemeldinger? 

«Ja, som så vidt nevnt tidligere har vi allerede fått en del anmeldelser, og de har egentlig vært overraskende positive. Det er jo alltid hyggelig å lese en anmeldelse når vi ser at den som skriver har skjønt hva vi holder på med, da er ikke terningkastet så altfor viktig.»

Da satser vi på at folk sjekker ut SKIVA, at de spiller den mye og lar den gjøre jobben sin. Jeg takker for at du ville bruke litt tid her på Heavymetal.no!!, og ønsker dere lykke til framover. Om du har noen du vil takke, lokalt kanskje, som fortjener å bli dratt opp og belyst, her er plassen. Alt annet du har på hjertet kan du også hamre ut her 🙂

«Først å fremst vil jeg på vegne av Dimenzion:Psychosphere rette en stor takk til deg Yngve og Heavymetal.no. Utrolig fett det fortsatt finnes ildsjeler som gidder å bruke det de har av fritid på å fremme andre!! Ellers  er det jo fett om DU som leser tar en tur innom hjemmesiden
eller Facebook
–  så håper vi selvsagt at folk sjekker ut Collapse!!»