Green Carnation "Last Day of Darkness"

av yngve

Green Carnation 18Selskap: Prophecy Productions

Release: August 18

Kristiansandsbandet er på øyeblikket klare med sin nye konsert-dvd.

Fra før husker vi Alive And Well fra Krakow, som kom i 2004, og Under The Dam som ble framført et par år senere og sluppet i 2007. Nå er det klart for at opptakene fra konserten de gjennomførte på hjemmebane i Kristiansand tilbake i 2016 publiseres for almenheten. 

Strengt tatt, for meg, er en anmeldelse ikke så lett med tanke på at jeg allerede har anmeldt selve konserten, og konsertopptaket er ganske likt det jeg husker fra den gang. Det jeg får i tillegg er muligheten til å se dette om igjen og om igjen, og se dette på nært hold, og hvor en klippefrekvens sørger for at jeg kan se det fra flere vinkler. 

Klipp fra anmeldelsen min ligger i kursiv.

Og fra første slag, fra første tone, satt alt som et skudd. For meg som har sett de før, og hvor de har spilt nær hele Light Of Day (03 for eksempel), synes kanskje kvelden manglet litt tyngde i lydbildet. Men det kan også ha med Kilden å gjøre. Eller medlemmene, for selv om det er mye metal i medlemmene som var på scenen, er de snillere i uttrykket enn hva som var tilfelle tidligere.

Framføringen tror jeg ikke noen hadde noe å utsette på, den eneste feilen jeg så var at holderen til trommestikkene til Jonathan falt ned og stikkene rullet ned på scenegulvet, men det affekterte ikke noe eller noen, så pirk. Det sier litt. At robotstemmen ble litt merkelig, lå litt rart i det hele? Vel, det kan være subjektivt fra min side, også pirk. Men nå ser jeg, og leser, at de som var der nesten er i knestående etter konserten, at det er tiårets, og hundreårets konsert. Dem om det, jeg er ikke der, men det var en magisk kveld, i mangel av andre ord. Bandet fortjente dette, alt av lovord er vel fortjent.

Jeg holder fortsatt dette litt i hevd, at det mangler litt trøkk opp mot å kunne matche bandets par andre framføringer jeg så av albumet det året. Det er svært bra lyd på opptaket, som det var på konserten, så jeg tror ingen blir skuffet. Jeg hadde gjerne hatt mer trommer, men etter et par-tre gjennomganger ligger det klart at lydmiksen er kløktig skrudd. Det bunner i preferanser. Robotstemmen til Endre er fortsatt et element jeg ikke blir komfortabel med.

Høydepunktene var mange, men å høre de virkelig tunge partiene, de som trekker i Candlemass-trådene, de som forsvarer at dette blir omtalt som en doomskive, og det utrolige gitararbeidet til Bjørn og Krumins, det skinner ennå hos meg. Og å se Stein og Bjørn i samspill, noe jeg ikke har sett veldig mye til siden de delte oppgaver i bandet Conspiracy tilbake i 90-92. Fantastisk. Og å se Krumins og Jonathan, som jo var aktive sammen i Trail Of Tears i mange år. Og å se Endre Kirkesola være rockestjerne bak synthen, en kar som vanligvis pleier å oppholde seg bak en miksepult eller lignende. Eller Kjetil, som fungerte som en hærfører, og som både leverte de mørke partiene han er så kjent for, og samtidig presse stemmen inn i et litt uvant landskap i de delene av sangen der det kreves at han tar heisen opp et par etasjer. Vel blåst! Eller å se Terje stå der, litt innesluttet, men med vissheten om at dette er det han står bak, dette er en skive og en sang det er han som er ansvarlig for at er i fokus denne kvelden. Det i seg selv var rått.

Og de tunge partiene er fortsatt det som virkelig står igjen som noe av det ypperste. Som også bunner i preferanser. Jeg er en av de som falt litt av når de beveget seg litt over i et akustisk landskap, og holder for eksempel en låt som Crush To Dust høyt. Men som band og konsept er denne runden de kjører på Light Of Day-albumet lett å like, lett å forsvare. Det er et marked for dette, men jeg må jo si at luftingen av denne nye låten på Southern DisComfort gjør at jeg begynner å klø litt etter å høre nytt materiale.

Jeg har ikke sett det ferdige produktet ennå, det fysiske, det har vel ingen meg bekjent, så jeg kan dessverre ikke mene noe om innpakning og layout. Og denne anmeldelsen er basert på en stream, og jeg vil tro det blir ganske mye bedre å få en fysisk disk i hus. Og om du ikke har fått fatt i billett til premieren i Kristiansand, som inkluderer en minikonsert, bør du kjappe deg, det var 12 billetter sist jeg sjekket. Kjapp deg HIT .

Karakteren er sterk, åtteren er der og ligger tungt på bordet. Det er ingenting å tvile på, du bør ha denne utgivelsen, og jeg tror det kan være like gøy for de som var der å gjenoppleve som for de som ikke kunne komme å se for første gang.

8/10

Tracklist:

  1. Light Of Day, Day Of Darkness
  2. Dokumentar (95 minutter)